Nervøs?

Jeg hadde avtalt et intervju på en kafe i Oslo, det hadde gått ganske raskt for seg med tanke på at jeg var mellom to reiser og hadde fått en liten glippe hvor jeg kunne møte en blind date som jeg valgte å kategorisere som en outsider i et av mine rekrutteringsprosjekter. Hun var anbefalt av en ellers troverdig kilde og det er som regel de som er spennende i et kjedelig kandidatmarked, – de som stiller med noe som kanskje kan oppfattes som litt på siden av innholdsbetegnelsen men som stiller med relevant overføringsverdi.

Det var ti minutter til jeg skulle møte henne, og jeg gikk ut på google for å se hvem jeg skulle se etter siden jeg ikke hadde foreslått at hun hverken skulle stille med rød rose bak øret eller et flygel på skulderen. Hun var blant de som var aktive på digitale flater, og jeg så en sylfersk selfie med kjent bakgrunn som viste at hun allerede var på plass. Hun satt med en merkelig grimase kommentert med setningen om at hun gruet seg skikkelig til et møte med en hodejeger, er så nervøs at jeg nesten tisser på meg …
Det hadde allerede kommet inn noen rosa hjerter og smiletryner fra venninnene hennes.
Greit nok.
Det er lenge siden jeg sluttet å kommentere disse som ser større verdi av å dele sine opplevelser enn å være tilstede for seg selv.

God kaffe og hyggelig atmosfære på Bare Jazz i Grensen – et av mine absolutte favorittsteder – men samtalen var egentlig ikke så mye å skrive om. Hun var litt på siden av poenget med å være litt på siden, og det betyr at hun ikke blir med videre selv om hun kanskje kan være med videre på noe annet en annen gang.
Hyggelig jente.
Hun virket ikke så nervøs som hun hadde gitt inntrykk av, ikke at det betyr noen verdens ting for meg, men jeg kom til å tenke på at det kunne vært kult å sjekke hennes oppdaterte selfie når vi gikk videre hver til vårt.
Det ble med tanken.

Det finnes «eksperter» som liker å fokusere på dette som handler om å være nervøs foran et jobbintervju, sånne som kommer med lengre avhandlinger om hvordan stresshormoner som kortisol og adrenalin kan hemme din evne til å tenke klart og at det kan være smart å gjøre noen øvelser som hindrer påvirkningen fra denne hormonelle eliksiren.
Grøss.
Jeg husker en tekst hvor det var en som rådet jobbsøkere til å presentere seg i tråd med hva som var viktig for intervjueren og at det var spesielt viktig å demonstrere evnen til å skjule sin nervøsitet.
Jeg syns dette er svada.
Jeg kan godt strekke den litt lenger og si at det er pisspreik.
Nå skal det sies at dette var en tekst i et sånt glossy dameblad, et sånt som ikke inneholder så mange setninger bortsett fra det lille som står under reklamebildene, nesten som en rosablogg på papir, videre kommentarer fra denne «eksperten» var derfor skrevet med liten skrift for å gi plass til et bilde av en supermodell i tettsittende drakt og hvite tenner, fine fregner, det skulle hun ha, men teksten handlet mest om hvordan man kunne skape gode kombinasjoner med referanser til Mette Marit som visstnok hadde blitt et stilikon for gjenbruk. Det er ikke så ofte jeg blar i sånne dameblader, det blir tidstyver på venterom og sånt, men tanken slår meg hvor mange som egentlig tar noe av dette seriøst. Nå skal det samtidig sies at jeg regner med at teksten var konstruert for å legge opp til et nyp fra enda en sponsortekst, men trusselen om at det likevel kan finnes noen som gjør seg selv så små ved å følge disse «tipsene» er definitivt til stede. Mediebildene renner jo over av dem, som en paradoksal underbygger av påtatt hjernesvinn.

– «Samarbeid og tillit kan ikke instrueres … relasjoner mellom mennesker kan ikke automatiseres …»
Hanne Kristin Rohde

Jeg pleier å legge til at det kan være lurt å sette ord på noen av de utfordringene som du opplever i en jobbsøkerprosess. Du trenger ikke nødvendigvis fortelle det til alle andre, i hvert fall ikke til de som ikke responderer med noe annet enn smilefjes og rosa hjerter på Facebook, men la det være din greie som du jobber med på din egen måte.
Hvis du lurer på hva som er «din egen måte», så skal du bare la det være.
Da bør du rydde opp i en del andre ting.
Tenk likeverd, tillit og ønske om samarbeid, tenk at dette er et godt utgangspunkt for alle møter mellom mennesker, og da må du også huske på at det meste handler om valg, også med visshet om at det kan være tilfeldigheter og omstendigheter som legger grunnlaget for møtet.

Jeg skal ikke dykke ned i psykologien, men vet at man ikke trenger å være fagekspert for å vite at nervøsitet og andre følelser henger sammen med noe som man på forhånd har fortalt seg selv eller blitt fortalt om seg selv. Det ligger en historie der, og denne historien kan påvirke vår egen adferd.
Du kjenner følelsen, – klamme hender og bankende hjerte.
Det er bra.
Det betyr at det er liv i motoren din.
Det betyr i litt mer «saklige» termer at det er blodtrykket ditt som øker på grunn av adrenalin fa binyremargen som trekker sammen perifere blodkar. Adrenalin oppstår naturlig når sentralnervesystemet stimuleres slik som ved frykt, opphisselse eller sinne, og øker hjertets sammentrekningsevne på en sånn måte at hjerteminuttvolumet øker. Du har det ikke fra meg, men jeg sa noen ord om dette på et foredrag en gang hvor jeg hadde funnet noen artige snutter på wikipedia.
Kroppen går i en slags krisemodus.
– «Jeg håper at jeg slipper å få spørsmål om det …»
– «Jeg håper at de ikke snakker om ditt eller datt …»
– «Jeg gruer meg til å fortelle om meg selv, for jeg aner ikke hva jeg skal si …»
Eksemplene er mange, og du er sikkert kjent med dem. Det er da det er litt snodig å tenke på at det faktisk kan være mulig å være forberedt, ikke sånn at du har med deg manus – fy fy – men som en ubestemmelig greie som gjør det lettere for deg å snakke om det. Det handler litt om kontroll, og det er lettere å ha kontroll når du kjenner historien din og det er fordi de fleste mennesker har et følelsesmønster som ikke påvirkes av selve handlingen, men historien som ligger bak.
Det er det viktig å tenke på.
Det kan du gjøre noe med.
Det handler om å ta ansvar for seg selv.
Det er den eldste kunnskapen som finnes, og jeg ser dessverre at dette er noe som er i ferd med å forsvinne til fordel for dette med å følge alle andre eller noen dingser eller annet.
Nesten som de som ikke tør å gjøre noe av frykt for å gjøre noe galt.
Nesten.
Eller de som er så redd for å si noe som kan oppfattes som galt at de velger å sitte i ro og holde kjeft.
Som om frykten for å tape er større enn gleden av å vinne.

– «Mennesker som aldri er nervøse, er inntørket …»
Ragnhild Nilsen Grødal

Vær deg selv med hele deg.
Uavhengig av hvem du skal møte.
Hvis du er nervøs, så er det en god ting.
Det er et tegn på at du er et menneske.

Minner om at du nå kan få Jobbsøkerboken i spesialutgave i en begrenset periode, bruk rabattkode OCTOBER15 og få den fraktfritt i posten.

Du får ANNE GRETE PREUS med «Fryd»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s