Virksomheter må få lov til å ansette hvem de vil

Jeg snakket med en journalist her om dagen som ønsket en kommentar til en tåpelig tekst som handler om et eller annet sykehus som hadde skrevet noe i stillingsannonsen sin som ble blåst opp på sosiale medier som noe på grensen til diskriminerende. Jeg sa at dette er en dustesak som har gått ut av sine proporsjoner, og at flere burde legge merke til at denne saken er hauset opp av virksomheter som tjener pengene sine på systemer og verktøy og industrialisering av rekrutteringsprosesser. Deretter la jeg til at virksomheter må få lov til å ansette hvem de vil og at de har sin fulle rett til å velge hvordan og hvorfor. Jeg la merke til at det ikke var så mye respons fra journalisten, – jeg tror ikke hun hadde noen plan B for hvordan hun skulle se seg tvunget til å måtte skrive sine egne ord i stedet for å kopiere gamle tekster fra klikkesponsorene sine.

Min påstand er at virksomheter har sin fulle rett til å foreta sine forutbestemte utvelgelseskriterier. De fleste gjør det også, – det er bare det at det ikke er så mange som tør å skrive om det som ikke står i det antikverte rammeverket sitt.

Jeg nevner i en rekke tekster og foredrag at jeg ikke har sansen for sånne som sutrer i mediene når de skylder på «urettferdig behandling» i forhold til tall og symboler og farger og hva de ikke finner på for å flytte fokus fra seg og sitt. Det er ikke fritt for at man kan lure på hvordan de faktisk har det med seg selv dersom de når fram med sutringen sin og ender opp i et miljø hvor de andre som allerede er innenfor ikke liker dem og hva de står for, – ved nærmere ettertanke så har jeg hørt noen bortforklaringer fra noen av de som har dukket opp i mine egne rekrutteringsprosjekter.
– «Nei … jeg trivdes ikke så godt, og da fant jeg ut at jeg måtte se meg om etter nye utfordringer …»
Litt spesielt å si noe sånt hvis det viser seg at det var de andre som ikke trivdes med deg?
Du brukte bare litt for lang tid til å skjønne det?
Du trodde kanskje at du kunne gå inn og gjøre en forskjell, – dette floskelbegrepet som for lengst har blitt utvannet av et kjedelig kandidatmarked?
Jeg traff en fyr for ikke så lenge siden som sa det rett ut:
– «Jeg er en feilansettelse og det er like mye min feil … nå er greia sånn at jeg velger å gjøre noe med det i stedet for å takke ja til forslaget fra denne virksomheten som har kommet fram til at vi kan se på noen kurs … hva faen er det, liksom?»
Herlig type.
Han gikk for øvrig inn i en lederposisjon i et av de mest spennende virksomhetene jeg kan tenke meg.
Nok om det.

Ansettelse av riktig person må faktisk inkludere de ytre faktorene som påvirker hvordan man har det på jobb, – dette er noe som det er viktig å tenke på for de som mener at valget ikke faller på dem som tror at det holder å dokumentere sine kvalifikasjoner i forhold til en konkret stillingsbeskrivelse.

Når jeg skriver og snakker om sånne ting, så pleier jeg å legge til at jeg ikke er så begeistret for sånne som er mer opptatt av prosess enn resultat og som gjør hva de kan for å skjule sin manglende kunnskap bak systemer og verktøy og ikke minst de «kvalitetssikrede rutinene sine» …
Grøss.

Jeg har møtt noen ufordragelige mennesker i min lange karriere, det skulle jo bare mangle når man jobber med sånne ting som jeg jobber med og sannsynligheten er stor for at det er gjensidig. Jeg må samtidig få legge til at jeg heller ikke er så veldig begeistret for sånne som tror at de klarer å påvirke mennesker til å begynne å like noen som de av ulike grunner ikke liker med å spille inn ord som ligner på mangfold og likeverd og hva de ikke får seg til å trekke fram.

De fleste av disse verktøyene som mange av disse tekstene viser til er konstruert for å predikere jobbadferd, og da er jeg fristet til å spørre hvorfor disse oppfattes som mer legitimt enn mennesker som tør å si det med egne ord?
Hmm.
Jeg er samtidig fristet til å komme med et forslag til et passende svar, og det har sammenheng med at det finnes litt for mange mennesker der ute som ikke tør å si noe av frykt for at de skal si noe som enkelte kan oppfatte som galt. Da er det bedre at det kommer fra en database som egentlig ikke sier noe annet enn det som allerede er sagt.
Shit in.
Shit out.
Og er det ikke rart, – at det er representanter fra bransjen selv som hisser seg opp når det er deres eget kundegrunnlag som signaliserer at de ønsker å gjennomføre prosjektene sine på alternative måter?
Kanskje det går opp for flere virksomheter at det faktisk er like greit å gjennomføre rekrutteringsprosjektene sine selv så det faktisk er mulig å få den man vil ha?
Den aktuelle teksten viser til at det var et ønske om både bilde og fritidsinteresserer fra søkere.
Hva så?
Husk at like barn leker best, – et ordspråk som finnes på mange språk hvor det eldste som man kjenner til strekker seg så langt tilbake som til Homers «Odysseen». Svulstige argumenter når man skal forsøke å fremstå som politisk korrekt i arbeidslivet blir ikke annet enn ord som ikke har rot i virkeligheten.

Anbefalte tekster:
Det blir ikke fest uten test
Trynefaktor

Og du, – uten sammenligning for øvrig, men jeg minner om at du nå kan få Jobbsøkerboken i spesialutgave i en begrenset periode, bruk rabattkode OCTOBER15 og få den fraktfritt i posten.


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

5 comments

  1. – og er det ikke et paradoks at mange av de som hevder at de er opptatt av mangfold egentlig forsøker å tvinge mennesker inn i noe som de kanskje ikke passer inn i?

    Astrid :)

    Lik

  2. God tekst, har også lest teksten som du viser til og syns det er latterlig at den har fått så mye urettferdig oppmerksomhet.

    Jeg legger også merke til at mange av de samme menneskene sverger til «Best Practice» som i disse tilfellene egentlig blir litt motstridende.

    VG :)

    Lik

  3. Jeg har vært med på en del av disse testene, og hver gang så blir jeg overrasket over at vedkommende som gir meg tilbakemelding viser sin fortreffelighet ved å underbygge påstanden om at jeg er sånn eller sånn når det faktisk er meg selv som har fortalt at jeg er sånn.

    Latterlig at virksomheter betaler for sånt, og det er vel bare noe som skal forsvare regningen fra de «profesjonelle prosessene deres» :(

    Det handler om å si det som det er, og jeg tror du er inne på noe vesentlig når du skriver at det finnes alt for mange som jobber med ansettelser som gjemmer seg bak verktøy i stedet for å si det med sine egne ord, kanskje også for å skjule at de ikke vet hvordan de skal få fram disse ordene som er avgjørende i møte mellom mennesker i disse omstendighetene.

    HV

    Lik

  4. Spyr av tester og verktøy!
    Når mennesker som hevder at de er gode med mennesker og å «lese» mennesker ikke klarer bedre på egenhånd, så er det nesten bedre å holde seg unna.

    Trudelutt :)

    Lik

  5. Enig, gjør ansettelsesprosessen selv så blir det gjort og gjennomført som man vil ha det.
    Vi har for lengst kuttet ut bemanningsbransjen som stort sett ikke kan gjøre så mye annet enn å legge ut stillingsannonser. Det fant vi ut at vi klarte fint selv :)

    Svaret på bruk at tester er ganske enkelt og det er at mennesker ansetter mennesker, i hvert fall hos oss, og da fungerer mavefølelsen veldig bra. Jeg ser mange som nikker i enighet, men trist at det er så få som tør å si det.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s