HR – Pain in the Ass

HR er som denne ekle lillesøsteren til barndomskompisen din, hun som hele tiden ville være med og henge med oss og som selvfølgelig ikke fikk være med og henge med oss fordi hun ikke skjønte seg på de samme tingene som vi skjønte oss på og som i stedet endte opp med å gjøre seg enda mer upopulær ved å forstyrre oss og ødelegge for oss.

Jeg treffer en en del flinke folk som spør meg hva HR egentlig gjør.
Eller skal gjøre.
Det er jo en grunn til at spørsmålet kommer?
Jeg treffer også en del av de som sitter i HR og som virker veldig opptatt av hvordan de skal styrke sitt image, som om de betror meg sin kamp for å bli respektert og for å få innflytelse i virksomheten som de er ansatt i, – som om det er et mål i seg selv.

Det er mange av disse flinke folkene jeg refererer til som bekrefter at HR-menneskene ikke liker seg så godt når man snakker om virksomhetens kjernevirksomhet, – de er rimelig raske til å skyte inn en setning eller to som inneholder ord som «prosesser» og «humankapital» og «kompetansemodeller» for at samtalen skal vri over til deres egen dialekt. Hvis du legger til noen ord om hvordan deres bidrag kan oversette strategi til handling, så er jeg sikker på at du vet om noen.
Kanskje det er deg, for alt jeg vet.
Det er som om HR-menneskene ønsker å bli oppfattet som selve drivkraften for at ting skal bli gjort.
Sorry HR, men flinke folk skal vite hvorfor de er ansatt i en virksomhet og hva de skal og må gjøre.
De som ikke skjønner det, er en feilansettelse.

Jeg er sikker på at du har lagt merke til at HR-menneskene trives best når de er i lukkede HR-fora hvor de kan mingle med likesinnede HR-mennesker, nesten som kos med misnøye hvor de kan søke bekreftelser på at de ikke er alene med sine opplevelser rundt hvordan «de andre» henger etter med sin manglende forståelse for hva de kan og hva de mener at de kan få til med det som de tror de kan. De snakker veldig mye om hvordan de kan gjøre seg synlige, og du skal ikke langt tilbake i tid før de bare var synlige i arrangementskomiteen på sommerfesten og i sluttfasen av ansettelsesprosesser hvor det var de som måtte levere ut personalhåndboken fordi det var bare de som skjønte seg på hva som sto i den og hva som egentlig var poenget med den.

Det er mange som registrerer at HR ikke er like synlige der hvor de burde være synlige, – der hvor de andre menneskene er, de som faktisk jobber med noe som ligger tettere mot kjernevirksomheten og som i virkeligheten er mer enn bare et ansattnummer i et personalsystem.
Kulturendringsprosesser?
Sorry HR, men dette er for drøyt.
Det er ganske vanskelig å bli respektert i en kultur når man selv ikke er en del av den.

Det er i det hele tatt mange referanser som bekrefter at HR fokuserer på endring og ikke stabilitet med det påfølgende oppfølgingsspørsmålet om hvorfor de etterstreber ansvarsområder som med stor sannsynlighet ligger bedre tilrettelagt i linjen. Kanskje er det derfor de ikke klarer å leve opp til sitt ønske om å bli respektert eller godtatt eller få mer innflytelse, omgivelsene deres blir rett og slett oppgitt fordi HR er et forstyrrende mellomledd som gjemmer seg i hullet mellom hva virksomheten faktisk trenger og hva de selv tror de kan få til med sine svulstige tanker om hvordan de skal fylle arbeidshverdagen sin.

Jeg kjenner en fyr som trekker paralleller til dommerstanden i verdens største idrett, – en gruppe som i nyere tid defineres som «kampledere» og som forsøker seg på noe lignende uten tanke på at de underbygger det paradoksale ved at deres dominanse i kampbildet er den beste referansen på at de ikke har gjort en god jobb.
Tygg litt på den …

Vi fant våre metoder for hvordan vi kunne unngå denne ekle lillesøsteren til barndomskompisen, – vi visste at hun var i nærheten samtidig som vi håpet å få slippe regelmessige bekreftelser. Det beste var å la henne holde på med seg selv og sitt og av og til fore henne med ett eller annet som holdt henne sysselsatt og som fikk henne til å tro at hun var med på noe av det som hun trodde at hun hadde lyst til å være med på men som hun egentlig ikke skjønte seg på …

Jeg ble spurt om jeg kunne lage en intro til en oppgave som to venninner skriver om HR, – de har jobbet med datafangst fra ansatte i en del virksomheter og et voksende kandidatmarked som av en eller annen grunn tror at menneskene i HR har beslutningsmyndighet i rekrutteringsprosesser. De ønsket alternative innspill og en annerledes vri enn de fleste tekstene som ofte viser seg å være skrevet av menneskene som selv sitter der eller som finner egen vinning i å holde seg inne med de som sitter der, – som proaktivt selvforsvar på spørsmålet om hvorfor det ikke lenger handler om mennesker og arbeidsforhold men om kontroll og analyse. Jeg har så vidt begynt å lese teksten deres og blir ikke skremt i det hele tatt, men kan godt tenke meg at den kan få det til å krible litt for de som brenner for deres innflytelseskåthet.

Jeg har ansatt noen personalmennesker i året som vi snart skal legge bak oss, og kan se tilbake på stor kontakt fra virksomheter som ønsker bistand til å finne den som vet hva dette faget egentlig burde handle om. En toppleder i en relativt kjent virksomhet forsterket sitt ønske om krystallklar rekrutteringskommunikasjon for å slippe den kjedelige kandidatstrømmen med de som ikke formidler så mye mer enn at de ønsker å gjøre en forskjell.
– «HR har fremstått som pain in the ass», avsluttet han.
– «La meg få slippe klaprende hæler og høye hestehaler …»
Jeg trodde på han.
Han var dønn seriøs.

Uten sammenligning for øvrig, – her kommer TEARS FOR FEARS med «Year of the Knife»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

En ting til, – jobbsøkerboken foreligger for tiden i spesialutgave med 30% prisavslag.

6 comments

  1. God tekst :)
    HR har for lengst tatt livet av seg selv, det handler ikke lenger om mennesker . Virksomhetskontrollere er et bedre begrep.

    Astrid

    Liker

  2. Vi begynte å drøfte endring og omstilling for et år siden, mest som et innspill fra HR. Vi begynte med å kvitte oss med HR og deretter justerte tingene av seg selv. HR i sin nåværende form vil nok forhåpentligvis dø ut av seg selv.

    Liker

  3. Regner med at du forventer pepper fra sukkerspinnligaen i det norske hr-miljøet, mange av dem er jo identiske med rødstrømpene som ikke ser karakterbruk i budskapsformidling.

    Jeg kommer til oslo neste helg :)
    Forventer at kaffen er klar

    Klem, HM

    Liker

  4. Kult at du sier det som det er, Morten. Jeg vet om mange som deler oppfatningen om at HR-menneskene er mere til bry. Det er ikke så lenge siden vi ansatte en ny HR-konsulent som skulle jobbe med Talent Management, en jente som kom rett fra skolen og null erfaring fra bransjen og følgelig null kunnskap om hva som skal til for å lykkes. Hun brukte faktisk setningen om at hun skulle bruke sin kunnskap til å gjøre en forskjell, artig at du tar det opp i teksten din, og da var det en som kom meg i forkjøpet med å spørre hva i all verden som menes med det?

    Leser i en annen kommentar at HR i sin nåværende form vil dø ut, det er i hvert fall lov å håpe siden det handler mer om økonomistyring enn personal. De som fortsatt ønsker og holde liv i rollen, burde i hvert fall begynne med å kalle det noe helt annet.

    Hun nye HR-konsulenten sluttet for øvrig etter fem uker, offisielt for å bygge videre på studiene sine men vi som har jobbet her en stund kjenner hele saken :)

    God helg!

    VG :)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s