Sommerens vinnere på arbeidsmarkedet?

Jeg har hatt besøk av en journalist som skal lage en greie i forbindelse med sommerens jobbsøkerkampus, en dame som hang i hælene mine på brygga i Drøbak men som ikke fikk ble med videre av respekt for deltagerne.
Nå er sommeren for lengst lagt bak oss.
Nå er det like før vinteren banker på døra.
Nå foreligger også resultatene, og dette er tall som underbygger min intensjon om å vinkle teksten hennes inn på dette konkrete området hvor jeg trives som best og det er når jeg får anledning til å treffe flinke folk som signaliserer at de vil jobbe med noe annet, de som har kommet til dette punktet hvor de skjønner at de kan mye mer enn de tror og gjerne litt til og som forstår at de kan brukes til andre ting enn der hvor de befinner seg i jobbsituasjonen sin. Ikke nødvendigvis fordi at de er lei og heller ikke på grunn av omstendigheter som omstrukturering eller nedbemanning eller de tingene der, men basert på et ønske om at de rett og slett har lyst til å gjøre noe annet. Jeg nevner vel også i en tidligere tekst at jeg finner glede av å presentere en «outsider» til et rekrutteringsprosjekt, de som oppfattes som spennende i et kjedelig kandidatmarked og som stiller med noe som kanskje kan oppfattes som litt på siden av innholdsbetegnelsen.

Men så, – det er samtidig da det er ekstra kjipt å treffe på sånne som ikke forstår seg på dette eller som ikke vil forstå seg på dette.
De som tror at jobbsøkere er så desperate at de tar hva som helst.
De som skjuler sin manglende kunnskap om mennesker bak systemer og verktøy.
De som tror at de kan bortforklare sin egen dumhet med å definere kandidater som overkvalifisert.
Jeg serverte en ørliten tilleggstirade, og så er det bare å håpe at språkvaskerne og internsensuren hennes ikke klipper det bort …

Denne helgen arrangerte jeg en greie for de flinke folkene som var med på sommerens jobbsøkerkampus, de som ble gjennomført som helgesamlinger på en øy i Oslofjorden.
Denne gangen fikk for øvrig journalisten bli med.
Denne teksten handler om de som var der, men jeg fikk likevel lyst til å nevne at det kun var fire av tretti som ikke hadde anledning til å stille. Hvis jeg sier 13% så høres det ikke like kult ut, men to har fått jobb i utlandet og en var på helgesamling med arbeidsgiveren sin og den siste skulle noe annet som jeg ikke husker hva var. Alle deltagerne fra sommerens jobbsøkerkampus er i ny jobb, og det som er interessant med akkurat denne gjengen er at 21 av 30 (70%) har fått jobb i et annet fagfelt enn det som de kommer fra, flinke folk som forstår poenget med å finne overføringsverdien fra egen erfaring og som kan skvise to fluer i den samme smekken ved å flytte inn til noe som ligger litt nærmere hjertet deres.

Jeg vet om noen som stiller spørsmålet om hvorfor det tar så lang tid å foreta gode karrierevalg, men det er da jeg sier at det ikke handler om det i det hele tatt.
Det handler om verdier og verdivalg og vissheten om at dette er noe som endres over tid.
Gode valg da er ikke nødvendigvis gode valg nå.
Og omvendt.
Det handler om identitet og egnethet, to faktorer som kanskje er de viktigste utvelgelseskriteriene i mine egne rekrutteringsprosjekter og fasitsvaret mitt på hvorfor jeg ikke kan vise til feilansettelser.
Nå skal det også sies at det finnes noen som mener at tallene mine blir påvirket over at jeg selv har ansatt seks av dem – det vil si 20% – noen som påstår at resultatene blir feil når det er jeg selv som har dirigert kursdeltagere inn i mine egne rekrutteringsprosjekter.
Er det mulig?
Noen ganger får jeg lyst til å legge inn en tilleggskommentar på mitt bekreftende svar om at dette er noe som kommer fra sånne som fortsatt tror at rekruttering handler om å sortere søknadsbunker etter nisser og troll på en CV og matchende søkeord fra databaser, men dog.

Nå er det ikke sånn at jeg gir jobbgaranti på kursene mine selv om sannsynligheten for at jeg skal gjøre det lille ekstra er litt større hvis jeg liker trynet ditt. Det er jo når man sitter i omgivelser som dette at man blir virkelig kjent, man får høre hele historien og til og med noen av disse tingene som man ikke kan snakke om når man presses inn i en sjablong på sterile møterom med begrenset tid og gjerne etterfulgt av det som jeg kaller alibireferanser. Nå er det jo dessverre sånn at man ikke kan reise på tur med alle kandidatene som man trekker inn i en rekrutteringsprosess, men poenget er at det finnes litt for mange som nøyer seg med å sjekke emballasjen og ikke innholdet. Tenk på det neste gang du hører rekrutteringsmennesker som snakker om prosesser og rutiner og sertifiseringer og kvalitetssikrede verktøy.
Vet du hva jeg kaller det?
Falsk trygghet.

Når jeg bruker en betegnelse som «sommerens vinnere» så er det ikke bare fordi dette handler om mennesker som har fått seg jobb, men mennesker som har blitt bedre kjent med seg selv og sitt og som skjønner hvor de er når de har kontakt med seg selv. Jeg poengterer samtidig at det ikke er sånn at man «får» en jobb og gjør oppmerksom på at jeg beveger meg inn i et flisespikkerstadium som akademiaspirer og sånne som er så høyt utvannet ikke forstår seg på med sine vrangforestillinger om hva det egentlig vil si å være kvalifisert.

Vær klar over at det finnes noen som tror at det er mulig å påvirke andre for å fremtvinge verdivalg.
Vær klar over at dette er folk som du bør holde deg unna.
Historien har mange referanser til akkurat det.
Kanskje også din egen.

Anbefalte tekster:
Sommerkampus 2015
Tanker og historier rundt leirbålet

Hvis jeg ikke finner meg en ny stilling hvor min egen erfaring gir overføringsverdi, så skal du ikke se bort i fra at det kan dukke opp noe lignende til neste år.
Du får LOVE & MONEY med «Halleluiah Man»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

6 comments

  1. Jeg kan bekrefte at dette er jobbsøkerkurset som funker!
    Da er det bare å håpe at Morten fortsetter med arbeidet sitt til glede for frustrerte jobbsøkere som lar seg påvirke av tull og tøys.

    Jeg har sittet i den samme jobben i over tjue år og ble oppfattet som en ressurs som underbygget kontinuitet og kunnskapsoverføring, trivdes i rollen men trivdes ikke helt med meg selv. Tiden vil vise om jeg virkelig har funnet meg selv i mine nye omgivelser, men foreløpig ser det bra ut selv om det kan oppfattes som upassende å sammenligne etter fire måneder.

    Takker også til dere som var med på å gjøre rammer og innhold til det som det ble :)

    A2 <3

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s