Jobbsøkertips – høy aktivitet måles ikke i antall prosesser

Det er ikke så rent sjelden at jeg treffer jobbsøkere som fremstår som veldig ivrige etter å fortelle hvor mange stillingsannonser de har søkt på som ikke har gitt resultater.
De kommer ikke en gang til et intervju.
Som om det er et mål i seg selv.
Det er mange som forteller om andres forventninger til høy aktivitet, og de fleste oppfatter dette som identisk med å søke på så mye som mulig. De som rapporterer til NAV får til og med regelmessige formaninger om viktigheten av å søke på alt. Jeg har sluttet å kommentere «aktivitetene» til NAV på vegne av frustrerte mennesker som av ulike årsaker befinner seg på utsiden av arbeidslivet, så akkurat den lar jeg ligge.

Høy aktivitet måles ikke i antall prosesser.
Høy aktivitet måles i hva du faktisk gjør i de prosessene som du beveger deg inn i.
Og bare så det er sagt, – en jobbsøkerprosess handler ikke om å sende fra seg søknadsdokumenter.

Jeg er fristet til å sammenligne med de som sitter på den andre siden av ansettelsesprosessene og som gnir seg i hendene når de får store søkermasser på stillingsannonsene sine, – noe som egentlig ikke er noe annet enn gode tegn på dårlig rekrutteringskommunikasjon. Jeg er sikker på at du som jobbsøker har stilt deg undrende til et avslagsbrev som formidler at de har fått veldig mange søkere.
Noen av dem får seg til og med til å beklage.
Er det mulig?
Beklager at vi gjør en så jævlig dårlig jobb, liksom?
Rekrutteringskommunikasjon går begge veier, – jeg er kjent for å være rimelig krystallklar i budskapet mitt, og det betyr at jeg selvfølgelig også treffer mennesker som ikke tåler å høre det.
Sannheten svir.
De som eventuelt ikke tåler det, snakker med feil person.
Jeg snakket med en jente her om dagen som ble litt sitron i trynet når jeg fortalte at hun søker på feil jobber.
– «Men de passer», forsøkte hun.
– «Det er her jeg kan bruke kvalifikasjonene mine …»
Ansiktsuttrykket forandret seg ikke nevneverdig når jeg spurte hvilke kvalifikasjoner hun viste til, og det var fordi hun var i denne store gruppen med jobbsøkere som tror at de har en CV som snakker for seg selv. Jeg hadde lest en del av søknadsdokumentene sine, hun hadde ganske mange av dem, og det sto ikke en dritt om hva hun kunne og hva hun mente at hun kunne gjøre med det som hun trodde at hun kunne.
– «Jeg kommer ikke en gang på intervju», fortsatte hun.
– «Da kunne jeg fortalt at jeg er den som jeg skriver om i CV’en …»
Hun førte meg til dette punktet hvor jeg egentlig ikke visste hvor jeg skulle begynne. Jeg visste hva jeg skulle si, det var ikke det, men noen ganger når man sitter med snorer som har viklet seg inn i hverandre er det litt vrient å finne de riktige endene.

Her er noen av mine kommentarer til hvorfor du ikke når opp i prosessene dine:
Du kommer deg ikke videre fordi du ikke er klar nok på hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det som du mener at du kan. Dessuten er du ikke klar over hvem du skal snakke med eller hvorfor du i det hele tatt snakker med de som du egentlig ikke skal snakke med.
Du får ikke historien din til å sitte i ryggmargen.
Du eier ikke et personlig varemerke.
Du mister kontrollen fordi du ikke står i din egen rolle.

Du må vise til betraktelig mer aktivitet enn ved bare å sitte og stirre på stillingsportaler og vente på at noen publiserer en tekst som rimer på noe som du kan søke på.
Du må treffe nye mennesker.
Hele tiden.
Du kan ikke sitte og jatte med den samme gamle gjengen som ikke gir deg andre impulser enn gammel moro.
Du glemmer å være åpen i forhold til møter med nye mennesker, og vet ikke hvordan du kan benytte deg av gode nettverk og således skape dine egne referanser.

Du søker bekreftelser som kan avdekke hvorfor det ikke blir deg som velges og skylder på omgivelser og omstendigheter uten tanke for at du må ta ansvar og eierskap til dine egne prosesser. Det er som om du ikke klarer å fordøye reaksjonene fra dine tidligere jobbsøkerprosesser, men tar med deg tåpelige tips som handler om hva som kanskje ble oppfattet som feil, forsøker å korrigere deg inn mot den neste prosessen og glemmer at alle rekrutteringsprosesser lever sitt eget liv.

Du er ikke klar nok i forhold til hva som virkelig motiverer deg, men jakter på motivasjon fra eksterne kilder uten å tenke på at dette er noe som må komme fra din egen innside.

De fleste som ikke kommer seg videre mangler en plan eller strategi, de har ikke så mye å rutte med bortsett fra søknadsdokumenter som er gjennomlest av en eller annen som du tror kjenner deg og som syns det ser bra ut og ikke skjønner hvorfor du ikke får jobb.

Du klarer ikke å regne sammen summen av hele deg og skjønner ikke at du er så ufattelig mye mer enn det som du klarer å taste inn i søknadsdokumentene dine. Du skjønner ikke at du har uformell kunnskap og interesser som kan få vedkommende på den andre siden av jobbsøkerprosessen til å holde døra på gløtt.

Du ser ikke poenget med å søke på en jobb gjennom et bemanningsselskap som du registrerte deg hos for to år siden, – du har ikke hørt noe fra dem og bruker en falsk forutinntatthet som forteller deg at du ikke er aktuell. Du må også huske at det finnes mange som av ulike grunner får lov til å jobbe med ansettelser som allerede har gjort seg opp noen formeninger rundt dette som handler om hva de ser etter hos aktuelle kandidater, noe som det selvfølgelig kan være vanskelig for deg å vite noe om. Som om ikke det er nok, så finnes det rekrutteringsmennesker som kopierer gamle stillingsbeskrivelser eller gløtter på en CV til den som har hatt rollen tidligere og tenker at de skal ha en «sånn» – noe som ikke alltid er så bra siden man leser seg blind på gammel moro …

Nå er det ikke sikkert at alt dette er passende beskrivelser for deg og ditt, men husk at det holder hvis en av dem får deg til å nikke gjenkjennende.
Det er snakk om små marginer.
Det er snakk om tilfeldigheter og omstendigheter.
Det kan være så enkelt som at vedkommende i den andre enden av jobbsøkerprosessen din ikke liker deg og det kan du ikke gjøre så mye med. Du kan ta det til etterretning som det så fint heter, men du kan ikke gjøre så veldig mye mer.

Men for all del, – du må ikke tenke så mye på «de andre» som er der ute. Jeg vet at dette er mennesker som kan og vil påvirke jobbsøkerprosessene dine, men du må begrense fokus på alt som ikke handler om deg og ditt og disse tingene som du ikke kan gjøre noe med. Hvis noen velger å bruke elektroniske rekrutteringsverktøy, så må du innfinne deg med at det er sånn de gjør det. Det er like utfordrende som når en virksomhet velger å sette bort deler av ansettelsesprosessen sin. Som om ikke det er nok, så finnes det rekrutteringsmennesker som lar andre foreta noen av de tingene som de hevder at de ikke har tid til å gjøre selv, det være seg dette som handler om å kontakte aktuelle kandidater i startfasen av rekrutteringsprosessen og eventuell tilbakemelding om at du ikke er med videre av en eller annen grunn. Det er ikke så lett å få noen tilfredsstillende forklaringer fra disse, og husk at noen av «ekspertene» som hevder at du alltid skal sjekke hvorfor du ikke ble den utvalgte ikke er kjent med hvordan mange virksomheter i rekrutteringsbransjen jobber. Du må i hvert fall slutte med å tro at du kan ha gjort noe «galt» eller sagt noe som ble oppfattet som «feil» eller som til og med ikke ble oppfattet i det hele tatt, da surrer du deg bare inn i nye tvangstanker og valgte sannheter som flytter fokus fra det eneste som betyr noe i en jobbsøkerprosess. Husk at den enkleste forklaringen – forklaringen over alle forklaringer – er at du ikke kommer deg videre fordi du har lest og hørt for mange dårlige jobbsøkertips.

Høy aktivitet måles som nevnt ikke i antall prosesser, men hvordan du tilrettelegger for at det er deg selv som sitter med eierskap og styring.
Summen av alt dette handler om noe som er lett sammenlignbart med et spill.
Det gjelder å flytte brikkene riktig.
Kanskje jukse litt, også.
Hvis anledningen byr seg.
Nja, nå skal jeg ikke oppfordre til akkurat det, men husk at «juks» er noe som kan inkludere gode hjelpere som kan vise deg noen snarveier og til og med åpne noen dører som er lukket for alle de andre. Det finnes noen som syns at det er urettferdig, og det er da jeg pleier å si at det kan være lurt å stikke fingern i jorda og pirke fram noe som er mer enn bare et omriss av en eksistens …

Denne teksten er publisert i et karrieremagasin.
Regelmessige lesere kan dra kjensel på deler av innholdet.

Anbefalte tekster:
Tips til jobbsøkere som skal banke på dører
En jobbsøker kan ikke skylde på andre enn seg selv

Det er høst.
Det er kaldt.
Det er snart vinter.
Det er derfor jeg fikk lyst til å gi deg varme toner fra RAUL PAZ :)


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s