Relasjonsindustrialisering

Jeg kjenner en fyr som fremstår som rimelig oppgitt over hvordan enkelte kandidater legger fram ulike krav som ofte viser seg å være mistolkninger av dette som noen tror handler om employer branding.
Hva kan dere tilby?
Hvorfor skal jeg begynne å jobbe hos dere?
Spørsmål som kommer opp etter at de allerede har meldt seg på ansettelsesprosessen.
Vi hadde en kaffeprat her om dagen hvor han refererte til et møte med en berte fra bemanningsbransjen som var veldig opptatt av at de måtte presentere en drøss med argumenter for at hun skulle klare å tiltrekke og overbevise de beste kandidatene, – alt fra introduksjonskurs og opplæringsprogrammer og en rekke andre forslag som toppet seg med ansattgoder som for eksempel kunne være treningstilbud i arbeidstiden.
Høyere lønn enn hva man kan forvente andre steder er en selvfølge.
Easy Come.
Easy Go.
Dette er en fyr som fremstår som enda klarere enn meg selv på dette området, det er kanskje derfor vi samarbeider, og han står standhaftig på sin påstand om at «her hos oss så jobber vi i arbeidstiden og gjør det som er forventet av oss».
Alle de andre tingene regulerer seg av seg selv.
Det er sånn han sier det.
Alle de andre tingene regulerer seg av seg selv.
– «Og dessuten», fortsatte han.
– «Vi ønsker hjelp til å ansette riktig person, en som går inn i rollen og tar den … det er jo det som er poenget, hvis ikke så setter vi av tid og gjør det vi må for å gjøre det selv … det er jo ikke vanskelig i det hele tatt, men hvis det skal komme inn noen som trenger kunstige energikilder og tilsettingsstoffer og en drøss med introduksjoner og innføringer og styr og stell for å sette seg inn i hva vi i det hele tatt driver med, så er dette en feilansettelse i våre øyne … seriøst».

Han er ikke så begeistret for mange av disse oppkonstruerte kravene fra de som finner vinning i å holde mennesker i bevegelse i arbeidslivet med heiarop fra de som fyrer opp for å utvikle arbeidsplasser til alt annet enn det som den egentlig skal være.
– «Det har blitt en industri, det også», sukket han.
– «Som om endring er bedre enn stabilitet … nå har det jo blitt sånn at endring har blitt til en populær arena for folk som vil gjøre rask karriere, det er bare det at de fleste endringer antageligvis er unødvendige når alt kommer til alt … same shit new wrapping …»
Jeg nikket.
Jeg ventet spent på fortsettelsen.
– «Jeg skulle gjerne sett at det var flere som stiller spørsmålet om hvorfor det egentlig er sånn at det finnes så mange virksomheter som har så mye fokus på endring … jeg tror det handler mest om ledere som ikke vet hva de skal gjøre, de som ikke klarer å få rævva i gir for å gjøre det som de skal gjøre og som liker å vise at de lytter til de som tjener pengene sine på skremselspropaganda som bygger på at verden endrer seg raskere enn rammebetingelsene til virksomhetene … det er jo som livet generelt, mennesker har tilpasset seg i alle år og har ingen problemer med å takle endring … hvis du sammenligner det med evolusjon, så skjønner du at det ikke er vanskelig i det hele tatt … det er først når vi går inn og kødder med naturens gang at det blir mislykket, det er kanskje derfor det finnes flere eksempler på mislykkede endringsprosjekter enn suksessrike forbilder som har presentert svada som kanskje høres bra ut på studentkroa i sene nattetimer … mennesker har som nevnt tilpasset seg i alle år, og det har sammenheng med erkjennelsen av endringsbehov og ikke som en løfterik visjon om at det er mulig å få det så jævlig mye bedre hvis vi bare gjør sånn eller sånn».
Han tok en slurk av kaffen og så på meg som om han ventet på en kommentar eller et innspill.
Jeg lot det være, og rettet meg opp i stolen for å gi inntrykk av at jeg ønsket å høre mer.
– «Og er det ikke paradoksalt», smilte han.
– «Gjennom denne økningen av virksomheter som tjener pengene sine på disse tingene så ser vi bare enda flere feilansettelser?»
Jeg nikket igjen.
– «Vet du hvorfor?»
– «Ja», smilte jeg.
– «Mangel på fokus, det sier seg selv … det har jo nesten blitt klin umulig for flinke folk å få lov til å gjøre jobben sin i fred og da ender det opp med at de blir møkka lei og blir mottagelig for innspill fra … du vet hvem, de samme folka».
– «Der har du det», smilte han tilbake.
– «Folk tenker for mye på alt annet enn hvorfor de er ansatt i utgangspunktet … kanskje ikke så rart når de pepres fra alle kanter … ikke bare eksterne impulser men også fra interne krefter som har et jævlig stort behov for å synliggjøre seg selv … eller virkeliggjøre seg selv er kanskje en bedre måte å si det på, men det går vel ut på det samme … mon tro at all denne endringskåtheten egentlig har rot i eksisterende feilansettelser og folk som ikke vet hva de egentlig skal gjøre, hva mener du?»
– «Ikke umulig», nikket jeg.
– «Ingen virksomheter er bedre enn menneskene som jobber der».
– «Vet du forresten hva turnoveren er hos oss?»
– «Nei …»
– «Ikke jeg heller», smilte han.
– «Eller for å si det på en annen måte så er det ingen som snakker om det og det er heller ikke noe tema hos oss siden den ligger på null … og tror du ikke berta fra bemanningsselskapet mente at dette var et fantastisk salgsargument mot kandidatmarkedet … men hun kunne ikke gi noe svar på hvorfor hun kunne mene det, det går jo ikke an å presentere noe sånt før kandidaten har kommet inn og opplevd hvordan det er hos oss … hvis du begynner her så kommer du aldri til å slutte, liksom … hva faen er det for noe sprøyt?»
– «Nei», smilte jeg.
– «Det stiller seg bare i den lange rekken av misoppfattelser om hva presentasjon av et virksomhetsomdømme egentlig handler om … lurer på om det noen gang kommer til å gå opp for sånne mennesker at det ikke går an å industrialisere relasjoner mellom mennesker …»

Anbefalt tekst:
Stillingsannonser er som fluepapir

Uten sammenligning for øvrig, – du får HOOVERPHONIC med «Amalfi»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s