Tror du at du skal bli noe eller mener du fortsatt at du er noe?

Jeg har egentlig stengt butikken for i år, men syns alltid det er hyggelig å snakke med folk som gir inntrykk av at de har noe på hjertet. Nummeret hennes lå som fire ubesvarte anrop, så jeg regnet med at det kunne være ganske viktig for henne å snakke med meg. Hun viste til en som hadde vært på foredrag eller om det kanskje var på et kurs og som hadde fått henne til å ta en kikk på sidene til Karriereverkstedet, nå ville hun at jeg skulle komme og snakke til studentene på skolen hennes i forbindelse med en karrieredag.
– «Greit», svarte jeg.
– «Hva vil du at jeg skal snakke om?»
– «Nei», nølte hun.
– «Det må jo nesten du bestemme … det handler vel mest om søknad og CV og intervjutrening … ja, alle disse tingene som kan hjelpe elevene våre gjennom konkurransen om drømmejobben …»
Der og da tenkte jeg «ja».
Der og da fikk jeg lyst til å gjennomføre plankekjøring, – da tenker jeg ikke på det som handler om søknad og CV og intervjutrening, hvem som helst kan jo snakke om søknad og CV og intervjutrening og hvem som helst gjør det også, men jeg fortalte at jeg ville snakke om det som jeg liker å snakke om og som er det eneste som virkelig betyr noe i en jobbsøkerprosess, men så var det som om det ble noe skurr på linja, ikke bokstavelig, men det var som om det kom så mange rare lyder fra dama i den andre enden som toppet seg da hun mente at det kunne være lurt å treffe en av studieveilederne som var ansvarlig for det pedagogiske opplegget.
– «Men du», begynte jeg.
– «Jobbsøking handler ikke om noe av dette».
– «Hva … mener du?»
– «Jobbsøking handler ikke om søknadsdokumenter og pugging … hvis du vil at jeg skal snakke på skolen din, så skal jeg snakke om det som virkelig betyr noe … jobbsøk handler om formidling av hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det som du mener at du kan … det som jeg snakker om vil motivere elevene dine til å skjønne hva det dreier seg om … er du med?»
– «Ehh … elevene våre er jo ikke ferdig utlært … de har jo ikke blitt noe enda».
– «Blitt noe?»
– «Ja», svarte hun kort.
– «De er jo ingenting før de har fullført studiet …»
– «Så», begynte jeg.
– «Du mener med andre ord at det er skolen din som definerer hvem de er og at det er dette som skal påvirke historien om overgangen til det virkelige livet?»
– «Det virkelige livet?»
– «Det virkelige livet er det som er på utsiden av skolebygningen deres», svarte jeg.
– «Det som studieveilederen din ikke kjenner og som vil treffe studentene midt i trynet når de blir ferdig … legg merke til at jeg sier at de blir ferdig og at jeg ikke poengterer at de har blitt noe … skjønner du forskjellen?»

Jeg vet at mye av usikkerheten hennes ble underbygget av det som enkelte definerer som fraser, – hun klarte sikkert å overbevise noen andre til å komme og vise seg fram, en som underbygger tvangstankene om at en av de viktigste historiene som skal fortelles i denne fasen av livet har fokus på emballasje og ikke innhold.
Det er trist.
Vi må nok fortsatt leve med jobbsøkere som presenterer sitt innøvde mantra noe år til …
– «Jeg har en master i fnatt og fnas og nå ønsker jeg å bruke min kunnskap til å gjøre en forskjell i deres virksomhet …»

Du får CURIOSITY KILLED THE CAT med «Down To Earth»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s