Noen ord om «intervjutrening»

Jeg ble invitert til en samling for å snakke om hvordan «sånne som meg» tenker på den andre siden av bordet for en jobbsøker. De hadde tydeligvis kommet fram til den delen av pensumplanen som handler om intervjutrening, en merkelig greie som bekrefter at det finnes alt for mange som underbygger hvor vanskelig det skal være for normale mennesker å komme seg gjennom en jobbsøkerprosess. Jeg er sikker på at jeg kunne gjort det til en fulltidsjobb å arrangere intervjutrening for jobbsøkere, det sier sitt og det er jo bare trist, mest fordi jeg ikke ser verdien av det på samme måten som de som tjener pengene sine på andres tvangstanker.

Jeg fikk et spørsmål fra en jente i salen som lurte på om jeg kunne komme med et eksempel på et godt spørsmål som hun kunne stille i et jobbintervju, jeg svarte at det i seg selv var et godt spørsmål men den tror jeg ikke at hun skjønte noe av.
– «Jeg kommer meg til intervju», fortsatte hun.
– «Men der stopper det opp …»
– «Hvorfor det?»
– «Jeg vet ikke hva jeg skal spørre om», nølte hun.
– «Jeg har ingen smarte spørsmål, og da er jeg redd for at jeg ikke virker interessert nok eller motivert nok».
– «Tenker du mye på dette?»
– «Hva da?»
– «Hvordan du virker?»
– «Ja», svarte hun kort.
– «Det er jo det som er poenget, er det ikke … jeg vil jo gjøre et godt inntrykk, ikke sant».
– «Vet du», begynte jeg.
– «Du er så fokusert på å gjøre et godt inntrykk at det i seg selv blir et mål … har du vurdert å slappe av litt?»
– «Slappe av?»
– «Ja», smilte jeg.
– «Slappe av … lene deg tilbake, ta det med ro, ikke stresse men bare være deg selv og ta det som det kommer?»
– «Det skulle tatt seg ut», smilte hun.
– «Da får jeg i hvert fall ikke jobben».
Jeg nikket.
Jeg ble stående og se på henne.
Det er mulig hun oppfattet det som litt kleint.
Jeg lot det gå fire sekunder.
Kanskje det var fem.
Jeg tok ikke tiden, men det føltes sikkert som en evighet for henne.
Deretter sa jeg det.
– «Du søker på feil jobber».

Intervjutrening har en tendens til å ende opp som et tiltak som blir et mål i seg selv.
Det er ikke bra.
Du tvinger deg inn i en ukomfortabel rolle som du kanskje ikke behersker mens du sitter og ruger i spenning på en anledning til å få ut et spørsmål som du oppfatter som smart, eller som noen har sagt til deg at de oppfatter som smart, du blir så fokusert på dette at du glemmer å være tilstede i virkeligheten. Det eneste som jeg kommer på i farta som ligger i nærheten av et «godt spørsmål» i en intervjusetting er det som kommer fra den andre siden av bordet og som danner grunnlaget for hele samtalen.
Det som handler om hvorfor de skal ansette deg.
– «Ja», smilte hun.
– «Hvorfor skal de det …»
– «Vet du ikke det?»
– «Jeg vet ikke hva jeg skal svare …»
– «Vet du ikke hva du skal svare her og nå eller vet du ikke hva du skal svare når du får dette spørsmålet i et intervju?»
– «Dette spørsmålet …»
– «Nei», sukket jeg.
– «Du søker definitivt på feil jobber».

Intervjutrening kan i beste fall gjøre deg klar for situasjonen som du skal inn i ved å gi deg selv en slags påminnelse om viktigheten av å stå i egen rolle. Du har kommet fram fordi noen liker deg og nå skal du bekrefte at du er den som de liker. Hvis du har kødda det til med flåsete søknadsdokumenter som ikke rimer med virkeligheten, så detter du ut ganske raskt, – vel og merke hvis du møter flinke folk som ikke lar seg lure av nisser og troll og som forfører deg til å bli en feilansettelse.
– «Vet du hvorfor du søker på jobbene som du søker på?»
– «Jo …»
– «Sikker?»
– «Jeg vil jo ha en jobb?»
– «Det dreier seg om mye mer enn det», svarte jeg.
– «Det dreier seg om hele pakka og hele pakka er deg og alt du har med deg … det er det du må få fram og det er derfor du ikke skal la deg påvirke av de som tror at det handler om å gjøre seg til med noe som de oppfatter som smarte spørsmål».

Ingen intervjuer er like med mindre du møter strukturfascistene som er mer opptatt av prosesser enn resultater, de som møter deg med tjue forhåndsdefinerte spørsmål og som er mer interessert i å stille disse spørsmålene enn å skape en god dialog, gjerne avsluttet med at de ber deg beskrive dine dårlige sider.
Grøss.
Alle rekrutteringsprosesser lever sitt eget liv.
Pugging og tvangstanker og valgte sannheter ødelegger for deg selv.
Vær åpen i møte med mennesker.
Det er det beste tipset – og det eneste – når noen snakker om intervjutrening.

Intervjutrening?
Du kommer langt med følgende pep-talk til deg selv:

Du kan ikke klage på omgivelsene og omstendighetene.
Nå er du her og det er nå det gjelder.
Humøret er bra.
De andre kan bare glede seg.
God kontroll handler om hvor godt du står i egen rolle.
God kontroll handler om å eie initiativet og vinne det tilbake hvis det mistes.
Samspillet mellom en god historieforteller og sosial innlevelse skaper åpninger.
Det handler om å sette sjansene.


Dagens musikksnutt har for øvrig ingen verdens ting med dagens tekst å gjøre, – det er bare det at det er en fin sang som følges av vakre bilder fra Praha og jeg savner Praha.
Du får INXS med «Never Tear Us Apart»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s