Cool Down the Pace

Jeg fikk en tekstmelding fra en dame som spurte om hun kunne ringe meg.
Kort og konsist.
Ikke noe mer enn det.
Jeg syns først at det var litt rart at hun ikke bare kunne ringe, svarer man ikke så svarer man ikke. Jeg sjekket nummeret og fant ut at det var reservert for nummeropplysning og sendte et svar om at jeg var ledig etter tolv.
Det kunne jo være viktig.
Det kunne også være en telefonselgerjævel.
Eller et sånt markedsundersøkelsesnek.
Jeg var egentlig ikke sikker på hvorfor jeg i det hele tatt skrev tilbake eller hvorfor jeg skrev at jeg var ledig etter tolv, men kanskje det var fordi hun hadde et navn som ga meg noen andre assosiasjoner. Spiller ingen rolle, jeg var ledig hele dagen og hun ringte halv ett og kunne fortelle at hun jobbet som hodejeger og ville snakke med meg om en mulig stilling som hun hadde fått inn.
Det var sånn hun sa det.
Fått inn.
Jeg sa at hun kunne snakke i vei, men nei.
Dette kunne vi ikke ta på telefonen.
– «Vi må treffes», fortsatte hun.
– «Passer det på torsdag eller kan du kanskje komme i morgen?»
– «Jo», svarte jeg kort og visste at morgendagen inkluderte en tur ned til sentrum som sikkert kunne gi rom for et raskt møte.
– «Jeg kan godt komme i morgen».

– «Så», begynte hun og rettet seg opp i stolen.
– «Hva er det som får deg til å se etter nye utfordringer?»
– «Det var du som ringte», begynte jeg.
– «Jeg er vel blant dem som liker å snakke med interessante mennesker … du skal presentere en mulig stilling og jeg har døra på gløtt som de fleste andre mennesker hvis historien er riktig».
– «Jeg må grave litt i motivasjonen din», forsøkte hun.
– «Jeg må finne ut litt mer om deg før jeg går videre …»
Jeg så på henne, tok en slurk av kaffen og lot det bli en glippe på fire sekunder som ga meg et lite forsprang.
Det er ikke så mye mer å skrive om.
Det var en konkurrent som forsøkte seg på en kreativ vri for å innhente konkurrentinformasjon.
Eller Benchmarking, som det kanskje heter på BI-språk.
– «Vi vet hva du er god for», forsøkte hun.
– «Vi har fulgt med på deg en stund …»
Det er dette jeg kaller egomassasje.
Det kan fungere hvis det brukes riktig.
Hun ønsket å vite hvem jeg jobbet med og hvordan jeg gikk fram for å få inn oppdrag.
Der kom den igjen.
Få inn.
Det hender at jeg forteller kursdeltagere at du som jobbsøker er i din fulle rett til å takke for deg når du befinner deg i en situasjon som du finner uholdbar, det finnes alt for mange useriøse folk i denne bransjen som egentlig er ute etter noe helt annet enn det som du har blitt forespeilet.
Pass på at du gjør det med stil.
Du kan aldri vite når dere møtes igjen.
Konkurrent i dag.
Kunde eller samarbeidspartner i morgen.
Jeg bommet litt på denne i dette tilfellet.
Jeg må innrømme det.
Jeg spurte om det virkelig var sånn at hun ikke hadde noe å komme med.
Det fikk henne til å stoppe opp.
Det ble noen flere sekunder på meg.
Det holdt helt inn, og jeg så meg ikke tilbake.
Det finnes fortsatt noen som mener at det viktigste er å delta.

Men det var god kaffe, da.
Det er da noe.
Og dessuten så var jenta som satt i resepsjonen veldig hyggelig.
Hvis det viktigste er å delta, får man ta med seg det man kan …

Jeg vet at det er mange som finner det rimelig flatterende når det kommer en henvendelse fra en hodejeger.
Noen liker deg.
Noen skryter.
Noen får deg til å tro at du er noe.
Det blir nesten som når den grisedeilige dama eller superkjekkasen – stryk det som ikke passer – kom bort til deg på skoleballet og spurte om vi skulle danse.
Nesten.
Ha, – det blir en liten digresjon, men jeg husker en jente som var på lista til de fleste av gutta som jeg kjente og det kan sikkert være at jeg syns hun var litt fin selv, men når hun krysset dansegulvet med målbevisste skritt og sa disse magiske ordene til meg, så oppdaget jeg at lydene i bakgrunnen var helt feil.
Det var en sang som jeg ikke likte.
Det var en sang som jeg definitivt ikke hadde lyst til å danse til.
Det var en sang som fikk meg til å si nei.
Det rare er at det ga kred.
Nok om det.
Når jeg kontakter noen som jeg finner aktuelle for mine egne rekrutteringsprosjekter, så vet jeg at jeg må tilpasse historien min både på tid og omfang, flinke folk får mange henvendelser og det er jo her som der at det finnes oen som ødelegger for andre med tull og tøys.
Si det som det er.
Det er mitt beste tips til begge parter.
Drit i emballasjen.

Anbefalte tekster:
Dårlige hodejegere skyter seg selv i foten
Gode kildetips
Hunter and the Hunted

Du får MATTAFIX med «Cool Down the Pace»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s