Jobb på Kiwi?

Jeg kjenner en fyr som jobber på Kiwi. Det er kanskje riktigere å si at han er sjef i den aktuelle butikken, butikksjef, men han jobber like fullt. Han er en fyr som har skjønt dette med ansettelser og hva ansettelse av riktig person handler om.
Jeg sier det ganske ofte, som kompliment basert på hyggelige handleopplevelser, og dessuten har jeg hatt gleden av å ha han med for å snakke om dette på noen av mine foredrag og som denne teksten handler om.

Det er lenge siden det dukket opp mennesker som fikk seg til å si at det ikke er vanskelig å få seg en jobb.
Det er bare å sitte i kassa på Kiwi.
Jeg vet om instruktører på jobbsøkerkurs som sier det.
Jeg vet om ansatte i NAV og studieveiledere og karriereveiledere som sier det.
Jeg vet om enda flere som sitter klistret fast på innsiden av arbeidslivet som sier det i tillegg til at jeg er vet om rekrutteringsrådgivere og mennesker som er opptatt av employer branding som får seg til å snakke om det.
Og hvor paradoksalt er ikke det …

Det er lenge siden vi satt og snakket om hva han gjorde for å få tak i de som han valgte å ansette og hvor viktig det er at jobbsøkeren ikke bare møter opp men skjønner hvorfor de møter opp. Og bare så det er sagt, – det handler ikke om å møte opp for å levere fra seg søknadsdokumenter. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer tafatt enn jobbsøkere som tror at det er nok å møte opp med blankpussede sko eller ny sminke, plutselig har de kommet seg fram til sjefen sjøl og så klarer de ikke å få fram noe annet enn en hånd med en papirbunke som inkluderer en søknad på en side og en CV på to, uten hull og med bilde og bokstaver som er satt sammen til ord som er uforståelig for de som ikke har ligget nedgravd i det samme kunnskapshullet.
– «Jeg ser etter en ting», smiler han.
– «Og denne ene tingen er noe jeg ser med en gang … om den er der, mener jeg … og det er det som handler om personlig egnethet».
Han forteller at han får mange søknader i uka uten at han markedsfører seg på noen annen måte enn at butikken hans er der den er og at menneskene som jobber der gjør det de gjør.
– «Veldig mange», fortsetter han.
– «Veldig mange søker fordi de har fått beskjed om å søke … på jobbsøkerkurs og NAV og kanskje fra morra si, for alt jeg vet … hvis de ikke skjønner selv hvorfor de vil jobbe hos meg og hva de skal gjøre hos oss, så er jeg rett og slett ikke interessert i å snakke med dem».

Det er ikke lenge siden jeg sto og la varene mine på rullebåndet og snakket løst og fast med hun som satt bak kassen da vi la merke til en fyr som dristet seg mot oss etter å ha stått en liten stund ved inngangen og sett etter noe eller noen.
– «Jeg lurer på om jeg kan få lov til å henge opp denne», begynte han og viste fram et ark som viste invitasjon til en eller annen julekonsert.
– «Her i butikken … ved inngangsdøra … hvem kan jeg spørre?»
Jenta bak disken så på han, smilte et av de fine smilene som alltid virket som om det var noe som kom fra innsiden og som antageligvis kom fra innsiden for alt jeg visste, og så trakk hun på skuldrene.
– «Nå har du spurt meg», nikket hun.
– «Det er klart du skal få lov til det».
Og så strakk hun seg mot en hylle på veggen bak seg og dro til seg en taperull, rev av emballasjen og slang den sånn passe nonchalant mot julekonsertbudringeren.
– «Gjør det pent», smilte hun.
– «Eller så er det ingen som legger merke til den, vet du …»
Det var ganske fint å se på, ikke bare fordi jenta er ganske fin i seg selv, men hele opplevelsen av at jenta bak disken vet hva det vil si å representere virksomheten hun jobber i og at hun ikke bare ble sittende og dra historien om den syvende far i huset. Og så kom det, – hun spurte når det var og hvor det var så denne julekonsertbudbringeren fikk anledning til å presentere greia til glede for oss som var i kassekøen.

Det kan ha vært den samme dagen som butikksjefen fleipet med at han antageligvis var en av dem som har vært med på å hive bensin på dette bålet som fyres opp av de som tjener pengene sine på at det skal oppfattes som vanskelig å søke på jobber.
– «Fordi jeg får så mange henvendelser fra de som burde konsentrert seg som noe helt annet, de som kanskje hadde hatt godt av å jobbe her men som ikke kunne ha jobbet her for da hadde ikke butikken gått, ikke sant …
senest i forrige uke kom det en jente som antageligvis hadde fått formaninger om viktigheten av personlig fremmøte ved åpen søknad … hun hadde med seg søknadsdokumentene sine i en stor og tykk plastmappe … jeg spurte hva jeg skulle med dette og hun sa at jeg kunne lese det når jeg hadde tid … hun fortalte at det var attestene og vitnemålene hennes … når jeg har tid til å lese så leser jeg heller en god bok … har du forresten lest den siste til Hanne Kristin Rohde … steike, den er bra … hvor var jeg … jo, jeg sa ikke dette til jenta selv om jeg kanskje burde ha gjort det, men det eneste hun fulgte opp med var å fortelle når hun kunne jobbe, eller når det passet henne å jobbe …. og så sa hun noen andre ting som handlet om skolen sin, men det skjønte jeg ikke hvorfor hun fortalte til meg … og der og da så ble jeg antageligvis en av mange som underbygger hvor vanskelig det er å komme seg inn i arbeidslivet når man ikke får seg jobb i kassa på Kiwi en gang selv om man har masterutdannelse fra BI … fint om du gidder å skrive om det, for jeg har ikke anledning til å gjøre det».

Anbefalt lesestoff:
Tips til jobbsøkere som skal banke på dører
Drømmekandidaten


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s