Jobbsøkertips – unngå søknadstabbene!

Jeg kan tenke meg at regelmessige lesere stusser over overskriften siden jeg definitivt ikke er typen som serverer flåsete formaninger om hvordan søknadsdokumenter skal se ut. Jeg er sikker på at du har lest tekster som har overskrifter som ligner og hvor karrieresidene til E24 og DN er gjengangere sammen med en eller annen fra bemanningsbransjen som tester nye PR-stunts.
– Slik kan du vinne intervjuet!
– Slik kan du kapre drømmejobben!
Gode eksempler.
Rettere sagt «dårlige» …
Du vet sikkert om flere.
Jeg leser en del av dette, både som egen sadomasocististisk seigpining og fordi jeg får en drøss med henvendelser fra folk som enten ber meg kommentere eller skrive om det, og vil nok si at det er tekster som handler om «søknadstabbene» som serverer flest av de tåpelige formaningene. Noen handler riktignok om slurvefeil og sånne ting, men bortsett fra det så er det ikke noe som kan defineres som «riktig» eller «feil».
Feil på et sted kan være riktig på et annet.
Og omvendt.
Du må forsøke å sette deg inn i tankemønsteret til mottakeren, noe som egentlig er ganske lett med tanke på hva du finner på nettet. Hvis du noen gang skulle finne på å søke en jobb gjennom meg, så skal jeg være så grei at du får min definisjon på søknadstabber:

Først og fremst må du formidle hvorfor du oppfatter deg som riktig kandidat i forhold til den aktuelle rollen og den aktuelle virksomheten.
Det er det eneste som betyr noe.
Det handler om å formidle hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det som du påstår at du kan, – noe mer trenger du egentlig ikke å skrive hvis du skal komme i betraktning hos meg.

De fleste begynner med en innledning, og det er fortsatt mange som tar på seg den formelle minen:
– «Jeg viser til spennende stillingsannonse på Finn.no og søker med dette på stillingen som blablabla».
De som annonserer vet som regel hvor de annonserer.
Du trenger ikke minne dem på det.
Nå skal det sies at jeg ikke pleier å annonsere rekrutteringsprosjektene mine siden jeg stort sett jobber med search, men jeg nevner det likevel siden det det finnes mennesker som av ulike årsaker får lov til å ta ansvar for ansettelsesprosesser som hevder at de har trackingsystemer som skal forsvare annonsebudsjettet deres.
Noe som egentlig ikke er noe annet enn et godt bevis på dårlig rekrutteringskommunikasjon.
Spennende?
Hmm.
Hvis du ikke opplever mer spenning i livet enn dette, så er jeg fristet til å be deg om å skaffe deg et liv – skrevet med visshet om at dette bare er en frase, men dog.

– «Den aktuelle stillingen passer godt til mine kvalifikasjoner».
Ehh … ja vel?
Hvis du først har begynt å legge ut spor som kan sette deg selv i tvil, så er sannsynligheten stor for at jeg vil finne noe som underbygger denne tvilen.
Det vil du ikke.
Det vet du heller ikke om jeg vil, men dog.
Kutt ut alt som heter fjas og flåseri, og gå rett på sak med et krystallklart budskap som forteller på en eller annen måte at du er riktig kandidat fordi du kan noe.

Hvis du er så frimodig at du drister deg til å si at du oppfatter deg som den beste kandidaten, så vil du oppleve noe av det samme. Det er nesten som om jeg bør forvente en form for definisjonsavklaring på hva du oppfatter som «best» siden du ikke har ikke grunnlag til å vite om det er i samsvar med hvordan jeg oppfatter deg.
Best i forhold til hva og hvem og hvor?
Jeg ansetter alltid den beste kandidaten, og jeg er rimelig sikker på at det finnes mennesker i kandidatbunken som ikke deler min oppfatning.
Best for deg er ikke nødvendigvis best for meg.
Skjønner du?
Det er for øvrig ikke så lenge siden jeg fikk en henvendelse fra en fyr som skrev følgende:
– «Min CV og vedlagte attester og vitnemål bør tale for seg selv».

Det finnes en del jobbsøkere som henger seg opp i et begrep som «kvalifisert» uten at de tenker på alle de andre tingene som påvirker hvorfor det ikke ble deg. De leser en stillingsannonse og leser seg blind på kvalifikasjonskrav som begrenser seg til en oppramsing av gammel moro og tror at det er en mal for hvem som skal inn. Når de i tillegg har kvernet seg gjennom vranglæren om hvordan de skal presentere seg for å fremstå som unik, så sier det seg selv at det vil bli slitsomt å skvise seg ned i sjablongen.

Gjengangeren er de som legger ut om en «master i fnatt og fjas» med en påfølgende oppramsing av fagene som de har lest.
Det trigger ikke meg, for å si det sånn.
Det sier ingen ting om hva du faktisk kan få til.
Det er for øvrig riktig at jeg har blitt sitert på at jeg oppfatter en bachelor eller en master som en bekreftelse på at de har brukt lang tid på å lære hvordan man kopierer informasjon.
Jeg vil vite hva du kan.
Jeg trenger ikke å vite hvor og hvordan.
Skolens logo forfører meg heller ikke.

– «Denne stillingen er midt i blinken for meg».
Tull og tøys.
Jeg finner raskt ut om du har søkt på noe som ikke er det.

– «Jeg ønsker å bruke min kunnskap for å gjøre en forskjell i deres virksomhet».
Enda en gjenganger.
Uvisst av hvilken grunn.
Det er ingen som ansetter deg for at de skal få inn en som tror at de skal snu opp ned på tilværelsen deres.

Din motivasjon er noe som vi kan snakke om i en eventuell samtale, og jeg er definitivt ikke tilhenger av de som ordlegger seg på den måten at de ønsker nye utfordringer. Det er ikke så rent sjelden at jeg får bekreftet at definisjonen på «utfordringer» viser et ønske om å komme inn i en virksomhet basert på noen eksisterende greier hvor selve utfordringen begrenses til å passe inn i det som allerede er der.
Kjedelig, med andre ord.

Du trenger ikke ramse opp en drøss med adjektiver som du oppfatter som «nøkkelkvalifikasjoner».
Dynamisk og lidenskaplig lagspiller.
Motivert og løsningsorientert.
Sorry.
Det finnes for øvrig alt for mange «eksperter» og «rådgivere» som forteller at fritid og interesser ikke hører med i søknadsdokumenter.
Det er tull.
Det er noe som beskriver deg og din identitet og da skal det selvfølgelig være med.
Du skal imidlertid ikke legge ut noen store avhandlinger, men vær kort og konkret.
Hvis du er en sånn som er avhengig av å trene hver dag så trenger du ikke liste opp tilbudspekteret til treningssenteret ditt. Jeg kan legge til at jeg driter i hvilken tid du gjennomførte et sykkelritt eller maraton og så må du huske på at du skal ha ganske «sære» interesser for at det i det hele tatt skal bli vurdert som feil å ta det med i beskrivelsen av deg selv.
Og hva er vel sært i 2016?

Neste gang du tenker tanken på hvordan søknadsdokumentene dine skal eller må eller bør se ut, så skal du fjerne alle tanker om det du måtte ha om maler og oppsett og form og farge og alle de tingene der. Sett deg ned og skriv og når du er ferdig med å skrive, så kan du plassere ordene og setningene der du føler at de måtte passe. Beskriv deg selv på den måten som du ønsker å bli oppfattet i forhold til den aktuelle rollen som du skal søke på.

Visste du forresten at mange av de som lurer på om de skal ha bilde på CV er de samme som er usikre på hva de skal ha på seg hvis de kommer på intervju?

Jeg har en dame i nettverket mitt som er rake motsetningen av meg, – en HR-direktør som er ekstremt kåt på unge jenter med mastergrad og som oppfatter høy hestehale og skjerf som bonus. Det er ikke så lenge siden jeg leste i en eller annen blekke at hun hadde ansatt to nye HR-rådgivere – rådgivere – som begge kom fra korte vikariater fra kundesenter etter lang oppvekst med utvanning, noe som fikk meg til å synes synd på øvrige ansatte i denne virksomheten som får regelmessige underbyggelser på at HR er pain in the ass.
Poenget er at begge unngikk søknadstabbene etter hennes definisjon.
Ubevisst eller ikke.
Nå skal det sies at hun ikke er verdensmester i lange arbeidsforhold selv, men jeg bryr meg ikke om å følge utviklingen selv om jeg har kompiser som jobber der og som stadig forteller hvilket helvete de må gjennom hver gang de blir tvunget til å kopiere henne på møteinnkallinger.

Lærte du noe?
Jeg håper svaret er «nei» for det er jo ikke sånn at man kan lære noe om dette, i hvert fall ikke som lærdom i statisk forstand. Det kan kanskje oppfattes som en liten digresjon, men jeg traff en dame en gang som ramset opp jobbsøkerkurs hos tre ulike tiltaksarrangører på CV’en sin. Jeg gadd ikke spørre hvorfor hun gjorde det, men regner med at hun hadde fulgt rådet om at «alt» er bedre enn et hull i en CV. Det kunne selvfølgelig få meg fristet til å tro at hun er en jævel på jobbsøking, men de er det strengt tatt ikke så mange som har behov for i arbeidslivet.

Anbefalt tekst:
Ikke glem bonusmateriellet


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

4 comments

  1. Morten!
    I løpet av teksten din er du nok innom alle ulike formuleringer jeg har brukt/bruker i en søknad.
    Det er nærliggende å konkludere med at uansett hvordan jeg formulerer meg kan det bli oppfattet som feil.
    Neste gang tror jeg at jeg bare møter opp og sier at jeg tar jobben. – kan starte på mandag….!

    Likt av 1 person

  2. Hei Morten!

    Bra og oppsummerende tekst om søknadsskriving!

    Jeg lærte ikke så mye, men jeg skal lære bort dette til noen andre, er det greit at jeg siterer fra denne teksten? Skal selvfølgelig oppgi deg som kilde! Mai-Britt

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s