Stjernekandidaten

Det hender at jeg får henvendelser fra lesere som lurer på om jeg kan komme med et godt eksempel på en søknadstekst, innspill til en åpen henvendelse eller hvordan jeg liker at en CV ser ut.
Hmm.
Rent umiddelbart får jeg dårlige vibber siden jeg vet om alt for mange som ikke tenker på at de havner i fella ved å kopiere gammel moro i stedet for å presentere seg på sin egen måte. Jeg vet om «karriereveiledere» og instruktører på jobbsøkerkurs som presenterer maler og regelverk som tar strupetak på kandidatens egen kreativitet. Det sier seg selv at det ikke er bra, men likevel, – jeg fikk lyst til å dele en henvendelse som dukket opp for en liten tid tilbake som respons på en teaser som jeg hadde lagt ut i nettverket mitt.
Den går sånn:

Hei Morten!
Jeg er en grafisk formgiver som er god på utforming og produksjon av materiell for print og digital i tillegg til at jeg har en kreativ legning som får mine kunder til å føle takknemlighet for at de trekker meg inn i idéfasen.
Jeg har god kunnskap innen de fleste relevante verktøy i tillegg til erfaring med det som skjer på trykkeriet. Når du klikker på LinkedIn-profilen min, så ser du en presentasjonsamling som viser noe av mitt arbeid.

Hilsen Agnes
LinkedIn-URL / Telefonnummer

Det luktet kaffe lang vei og dagen etter møttes vi på en av mine favorittsjapper for sånne formål, – jeg traff en jente som visste hvem hun var og hvorfor hun var der og som snakket varmt om sin erfaring og forståelse for fag og rolle hvor ulike referanser og preferanser ble eksemplifisert som perler på en snor.
Uoppfordret og med en god dose lidenskap og stolthet.
De kom ut helt av seg selv når hun snakket om seg og sitt.
Hun kjente rollen.
Hun kjente til og med hvordan den ble oppfattet av de andre, de som hun skulle jobbe med og mot og la ut om samspill og dynamikk og skapte en fred og ro som fikk meg til å lene meg tilbake og la det trekke inn mens jeg koste meg med kaffen min.

Jeg oppfattet henne som en stjernekandidat, en av de som ikke har latt seg tvinge på rygg hvor hun blir liggende å sprelle med alle labbene for å tilfredsstille de som mener at de vet hvordan man skal presentere seg i en jobbsøkerprosess.
Jeg avsluttet med å spørre hva hun gjorde i morgen.
– «Nei», nølte hun.
– «I morgen er det lørdag og da vil jeg vanligvis sove lenge før jeg kanskje tar meg en rusletur i skogen eller noe … på kvelden skal jeg jobbe … har en ekstrajobb på bar .. men jeg kan justere alt dette hvis du har noen alternative planer».
– «Du skal møte kunden min», svarte jeg.
– «Fint», smilte hun tilbake.

Gode rekrutteringsmennesker jobber med vissheten om at arbeidet handler om menneskelige relasjoner, man må tro på de samme tingene og være trygg på at alle parter vil representere hverandre på en god måte.

Jeg pleier å si at det ikke finnes så mye hokus pokus i dette som handler om rekruttering, det lille som finnes er noe som jeg oppfatter som konstruert oppgulp fra sånne som frykter hvordan de skal forsvare en feit faktura mens det i virkeligheten handler om noe så enkelt som å finne en person som er riktig til rollen og i forhold til hele pakka. Det hender at jeg får spørsmål om hva jeg egentlig mener med «hele pakka», og dette er det som handler om kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon hvor de to siste handler litt om personlig egnethet som skal rime med rammer og omgivelser hvor man ikke kommer utenfor preferanser som er noe så enkelt som å sjekke hva man liker eller ikke liker.
Påstander om «urettferdighet» og «trynefaktor» dukker opp.
Det er helt vanlig.
Jeg svarer med å trekke på skuldrene og forteller at det hører med når man utfører arbeid som handler om en utvelgelse.
Noen skjønner ikke den, men det sier ganske mye om dem.
Det hører med til historien at jeg bare jobber for selskaper som jeg liker i motsetning til sånne som tror at de kan levere til alle bare prisen er riktig, det er derfor jeg setter meg litt nærmere for å virkelig finne ut hva som vil bli oppfattet som riktig eller ikke. Det er ikke jeg som skal jobbe med menneskene jeg finner, men de fortjener å kjenne meg igjen på lukta.

Den største utfordringen i dette faget er kunder som lider av beslutningsvegring og angst for å dra inn feil folk fordi man tror at det kan dukke opp en som er enda bedre i morgen eller dagen etter det. De liker å si at de ønsker å bli oppfattet som perfeksjonister, men de er egentlig feige. Når jeg presenterer en stjerne så forteller jeg at det er bedre å finpusse denne i stedet for å be om en hel stjernehimmel, noe som handler om å leve seg inn i rollen som rådgiver hvor det forutsettes at man klarer å skille ekte vare fra skvip som tynes ut med kunstige tilsettingsstoffer.

Morgendagen kom også denne gangen, men jeg brydde meg ikke om å sveve mellom denne stjernen og himmelen som hun skulle lyse opp, vet at det er mange mennesker i «min verden» som ser viktigheten av dette, men jeg stoler på at kunde og kandidat klarer å finne ut av det uten at jeg er med.
Jeg fikk en kort og konsis sms litt senere på dagen, – hun skal vi ha.
Litt senere på kvelden tok jeg en pils i baren hun jobbet på, og da hun bevilget seg en røykepause i bakgården fikk jeg hennes versjon.
That’s it.
Agnes begynner i sin nye jobb i mars.

Anbefalt lesestoff:
Unngå søknadstabbene!


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s