Jobbsøkertips – unngå søknadstabbene del 2

Det ringte en dame til meg her om dagen, hun begynte med å legge ut om en stilling som hun hadde hørt at jeg skulle rekruttere til og ble vel egentlig aldri ferdig før jeg måtte avbryte og be henne om å komme til poenget.
– «Dette er jobben for meg, skjønner du».
– «Mulig det», svarte jeg og spurte om hun kunne fortelle hva hun kunne for å styrke oppfattelsen om at dette var jobben for henne.
– «Sa jeg ikke det?»
– «Nei».
– «Jeg har lagt inn søknadsdokumentene mine og da vil jeg komme deg litt i forkjøpet når du skal sende ut innkalling til intervjuer … det er derfor jeg ringer for å si at jeg kan komme til deg en dag i neste uke så jeg kan presentere meg».
Jeg svarte at jeg ikke hadde tid til det.
Det er mulig at jeg kunne ha tid hvis jeg la inn litt godvilje, men jeg hadde ikke tid til henne.
Jeg sa at hun kunne få noen minutter i denne telefonsamtalen.
– «Nei», svarte hun fort.
– «Jeg har ikke forberedt noe å si på så kort tid … og dessuten så tror jeg det er bedre for deg hvis du får anledning til å treffe meg face to face … skal vi finne en tid i neste uke?»

Det luktet kaffe lang vei og denne gangen var det ikke fremprovosert av en stjerne i den andre enden, det kom fra mitt eget kjøkken og det betydde at det var på tide å avslutte denne samtalen. Jeg valgte imidlertid å spørre om hva hun mente med å si at hun hadde lagt inn søknadsdokumentene.
– «Jeg har søkt», svarte hun med stor selvfølgelighet i stemmen.
– «Men det er kanskje sånn at du får så mange søknader … jeg vet ikke … du jobber jo med kjempespennende stillinger og da kan jeg tenke meg at du får stor respons».
Det var like før jeg visste at det ville ringe på døra, jeg hadde avtalt å gå på tur i skogen med en venninne, men tok sjansen på at jeg ville klare å skvise inn noen råd til damen i den andre enden.
– «Når du skal ringe noen», begynte jeg.
– «Så må du vite hvorfor du ringer og hva som er hensikten med samtalen din».
– «Jeg sa jo det», innskjøt hun.
– «Jeg vil treffe deg for å diskutere denne spennende stillingen».
– «Ja», svarte jeg.
– «Men du får ikke meg til å få lyst til å treffe deg når du ikke klarer å si noe annet enn det som du sier og det er det som skal være hele poenget med telefonsamtalen din … du legger ut om ting som du vet at jeg vet fra før og en skole som jeg ikke bryr meg så veldig mye om før du forteller om søknadsdokumenter som aldri har kommet fram til meg fordi jeg ikke ønsker å få noen søknadsdokumenter … du bruker opp tiden din med tull og tøys og det funker ikke på meg».
Da ringte det på.
Jeg fikk lyst til å legge til at jeg ikke er typen som får mange søknader siden dette er gode tegn på dårlig rekrutteringskommunikasjon og jeg er en jævel på rekrutteringskommunikasjon, men jeg lot det være.
Takk og ha det.

Jeg skriver i noen andre tekster på disse sidene at rekrutteringskommunikasjon er enkelt.
Det forutsetter at man vet hva man skal si og hvem man skal si det til.
Dere som går på jobbsøkerkurs hvor noen påstar at det er meningen at dere skal lære hvordan man skal være aktiv og proaktiv og hvor utrolig viktig det er å ringe, henge på, ikke gi deg, stå på, sånn kan du vinne inervjuet og drømmejobben og alt det andre som du får tredd nedover øra dine, – slutt med dette tullet og finn din greie. Hvis du ikke vet hva som er «din greie» så har du andre utfordringer som du definitivt ikke finner ut av på et «jobbsøkerkurs», for å si det sånn …

Jeg pleier å si at jeg ikke har sansen for mennesker som ikke tør å si noe av frykt for å si noe galt, de som velger å holde kjeft og gjemmer seg i sukkerspinnet. Ingen regler uten unntak, for dette gjelder ikke hvis du er jobbsøker og har lyst til å nå fram til en eller annen som du mener det er viktig å nå fram til. Vel og merke hvis du vet hva du skal si og hvorfor du sier det og at det virkelig er sånn at du vet hvem du skal si det til. Jeg vet at det finnes noen som lar seg imponere av jobbsøkere som tør å ringe til virksomheter for å finne snarveien, de som antageligvis har gått noen runder med seg selv og tråkket seg så langt inn i dårlige jobbsøkertips som forfører dem til å tro at det finnes verktøy og prosesser som kan hjelpe dem til å bli den beste utgaven av seg selv uten tanke på at det som kan oppfattes som «best» hos en kan være helt på trynet for en annen.
Jeg trigges ikke av det, for å si det sånn.
Men det kan finnes noen som gjør det.
Skjønner du poenget?

Noen av de flinkeste menneskene jeg har truffet har jeg ansatt uten et eneste dokument og det henger sammen med at de har klart å bevise at de kan det som jeg forventer at de skal kunne. Det er derfor jeg anbefaler seriøse jobbsøkere om å ta kontakt med mennesker som vet hva de holder på med, som har fokus på de riktige tingene og som kjenner faget ditt og som skjønner språket og alle dialektene. Det er misbruk av tid å forsøke seg på noen av de som sorterer søknadsbunken etter fine titler eller nisser og troll på en CV og som får seg til å spørre om dine dårlige sider i det første møtet.

Anbefalte tekster:
Unngå søknadstabbene
Stjernekandidaten


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s