Vær den beste utgaven av deg selv?

Jeg har vært på en europeisk fagsamling for sånne som ser verdien av å rekruttere på tvers av landegrenser, et av de beste midlene mot innavl og som tilskudd til et kjedelig kandidatmarked. Vi snakket en del om LinkedIn og hvordan det er i ferd med å bli invadert av sukkerspinnere. Det er kanskje ikke til å komme unna selv om gruppen ikke har som mål å være formanende, men det er flere som måtte innrømme at mennesker som har et forvridd syn på hva personlig merkevarebygging handler om har blitt en tidstyv for det som på fagspråket kalles Talent Acquisition. Vi ser at økende industrialisering av rekrutteringsprosesser og jobbsøkingsaktører tiltrekker seg en del av disse som strekker den litt lenger enn langt når de skal forsøke å fremstå som den beste utgaven av seg selv.
Det er når du klikker deg inn på innloggingsiden til LinkedIn at det kommer opp en boks som har denne fine overskriften, – vær den beste utgaven av deg selv.
Jeg syns det er en ganske fin oppfordring.
Men.
For det er alltid et men.
Det har blitt ganske mange «spesialister» og «eksperter» der ute, for å si det sånn. Det er nok mange av disse som ikke tenker på at man kan oppfattes som god på et sted og en dust på et annet.
Det gjelder også de som kaller seg for «senior» ditt eller datt.
Mitt råd er å holde seg unna disse begrepene i tittelfeltene.
Mitt råd er å holde seg unna alt som heter emballasje, egentlig.
For det er jo ikke noe annet enn det.
Det er innholdet som betyr noe.
Det gjelder for øvrig også de som fortsatt sverger til antikverte søknadsdokumenter.
Skriv hva du gjør og hva du kan.
Det er det eneste som betyr noe.
Husk at begrepet «best» har mistet sin betydning.
En annen artig greie, spesielt for oss som jobber med lederutvelgelse, er de som flesker til med CXX-tittelering når de i virkeligheten er selvstartere eller freelancere. Det kan også være verdt en tanke at det skal litt til for å bli vurdert som seriøs når du kaller deg «managing director» i enkeltmannsforetak.
Shit In.
Shit Out.
Det er lett å skjønne sammenhengen når man vet at det finnes alt for mange mennesker som fortsatt bruker tid på å sortere søknadsbunker, noe som åpner for de som smører på og trekker fra og legger til der det passer og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.
Søknadsbunker er jo ganske latterlig i seg selv, men det er en annen sak.
Feilansettelsen er et faktum, og det blir nesten litt surrealistisk når en feilansettelse foretar en feilansettelse og de blir sittende å hygge seg i glitterburet sitt.
Husk at en feilansettelse defineres av de som står på utsiden.
Som kunde.
Som samarbeidspartner.
Det hjelper ikke å gjemme seg bort og påstå at man gjør så godt man kan, skylde på systemer og andre fluktkommentarer, når du ikke klarer å løfte på rævva når det brenner på dass.

De virkelige taperne er de som som ikke når fram i sin presentasjon for å fremstå som den beste utgaven av seg selv, de som forsøker å følge et sett med spilleregler som ikke finnes og som i frustrasjonens fallitt blir sittende å lytte til de som sitter i enden av hviskeleken. Det finnes noen som liker å si at alle feilansettelsene og feilansettelsene som ansetter dem også er tapere, men det er synd at det ikke kommer godt nok fram. Apropos tapere, – her om dagen kom jeg over en tekst som fortalte om en virksomhet som tjener penger på å skrive søknadsdokumenter for de som mener at de ikke er så flinke til dette. Man kan kanskje si at bunnen er nådd, men jeg tror at vi bare har sett begynnelsen på ferden mot bunnen.
Jeg har for øvrig satt noen av mine på jobben med å avsløre faenskapet.
Fortsettelse følger.

Det er ikke så rent sjelden at jeg får invitasjoner fra jobbsøkere som ønsker kontakt gjennom LinkedIn.
Det er bra.
LinkedIn er et av få verktøy som jeg benytter meg, alt det andre ligger i blodet. Jeg pleier å si at kompetanse er ferskvare, så derfor ser jeg ikke behov for å samle på CV’er som har blitt spisset til et rekrutteringsprosjekt.
Alle rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv.
Men så, – det er ikke så rent sjelden at mange av disse følger opp med en melding hvor de legger ved CV som viser en del ting som ikke står i LinkedIn-profilen deres, som regel ting som jeg oppfatter som ræl.
Det er ikke så bra.
Det var en tid hvor jeg fikk meg til å spørre hva som var vitsen, hvorfor de sender meg CV når de allerede har knyttet seg opp mot meg på LinkedIn, svarene var litt forskjellige selv om gjennomgangstonen var at de ikke ønsket å synliggjøre at de var jobbsøkere i et forum som LinkedIn.
Bullshit.
Det går an å vise at man er flink til noe uten å bli oppfattet som jobbsøker.
Tenk på den.

Liten digresjon på tampen, – til sommeren skal fagsamlingen arrangeres i Oslo, det er min tur til å arrangere og hvis du tenker at dette er noe som du vil være med på så er det bare å gi lyd fra deg. Her har du en glimrende mulighet til å finne deg en rekrutteringspartner mot det europeiske arbeidsmarkedet.

Du får BILLY IDOL med «Rebel Yell»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s