Rekruttering på en, to, tre

Jeg har en kamerat som sitter høyt på strå i et IT-selskap, vi satt og snakket sammen her om dagen om en åpning i hans virksomhet som han ønsket hjelp til å fylle. Det ble litt sånn fram og tilbake som det ofte kan bli, mest om rekrutteringskommunikasjon og hvordan vi skulle gå fram, før jeg spurte om han kanskje hadde gjort seg noen tanker om han visste om noen som kunne være aktuell.
Jo.
Svaret kom ganske raskt.
Det var visstnok en fyr som han godt kunne tenkt seg inn i virksomheten sin, men det var lenge siden sist og noen andre ting som skapte en slags sperre.
– «Kanskje han ser stillingsannonsen», smilte han.
– «Hvis han søker, så er dette mannen jeg vil ha».
– «Dropp stillingsannonsen», avbrøt jeg.
– «Stillingsannonser er som fluepapir … vi kan selvfølgelig legge ut en snutt på LinkedIn som vil treffe han, men er det ikke bedre å høre med han … ringe eller maile?»
Tjue minutter senere hadde jeg snakket med vedkommende, dagen etter møttes vi alle tre på en kaffebar og for å gjøre en kort historie litt kortere så begynner de å jobbe sammen igjen i april.

Denne virksomheten har ingen personalpolitikk hvor en eller annen dåse har kommet med formaninger om at alle nye stillinger skal lyses ut, en greie som ikke har noe annet for seg enn å rævkjøre jobbsøkere som fortsatt tror på de som påstår at rekrutteringsprosjekter skal kjennetegnes som en rettferdig prosess hvor den som klarer å fremstå som best kvalifisert får tilbudet. Det kule med denne virksomheten er at de tør å gå ut og fortelle det. Ikke direkte, men gjennom sin væremåte, – noe å tenke på for alle virksomhetene, ikke minst i det offentlige, som tydelig viser at de ikke har så mye annet å fylle tiden sin med enn å misbruke andres tid.

Denne virksomheten er heller ikke så opptatt av bling og boller og brus, men de vet hvem de er og hvorfor de er der hvor de er. Det er stort sett det eneste de går ut og forteller og det er derfor de får tak i de beste menneskene, – vel og merke de som oppfattes som «best» i sine egne omstendigheter.
Det er kanskje derfor jeg liker å jobbe med dem.
Det er kanskje derfor det er gjensidig.
Det er nesten som Hard Rock Cafe som viser logo og en eneste setning:
You know who you are and where to work.
Sterkere rekrutteringskommunikasjon tror jeg ikke du finner …

Da er det vel bare å lene seg tilbake og vente på at en eller annen gjøk har bladd seg gjennom AML, funnet fram den røde fanen og gått ned på lasterampa og fyrt opp en sigg sammen med han som leder fagforeninga. Alternativt skrive et innlegg i et eller annet fora hvor du vet at du har noen likesinnede som kan klikke på likerknappen og spre de modige tårene dine som forteller hvor jævlig urettferdig det er når du vet at du er bedre kvalifisert og at det er skikkelig dumt og teit at sånne gutteklubber får lov til å herje i arbeidslivet.
Hva med meg?
Jeg fikk jo ikke anledning til å presentere meg?
Jeg som har en god CV.
Alle jeg kjenner sier også at jeg har en skikkelig god CV.
Jeg fikk jo ikke en gang vite at det fantes en ledig stilling?
Jeg er jo kvalifisert?
Hmm.
Jeg er sikker på at du kjenner noen som kjenner noen, og man kan jo lure på hvor de skal gjøre av seg nå som det endelig er medier som drister seg til å slippe fram tekster som antyder at CV’en er i ferd med å dø.
Grøss.
Et grøss av glede.
Jeg sier takk, klapper meg selv på skulderen og lener meg tilbake med oppfordring til dere som i mange år har jobbet for det samme, – skrevet med visshet om at kampen ikke er over og at fiendebildet er større enn noen gang, men med et håp om at det snart er på tide å rette fokus på hva rekruttering av riktig person egentlig handler om.

Anbefalt tekst:
Virksomheter må få lov til å ansette hvem de vil


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s