Hodejeger eller telefonselger?

Jeg nevner i en rekke tekster og foredrag og stort sett over alt hvor jeg ferdes hvor jeg kan snakke om de tingene som jeg liker å snakke om at jeg oppfatter svært mange selskaper i bemanningsbransjen som en gjeng med annonseselgere. De kopierer gamle stillingsbeskrivelser og legger på noen rader etter sitt eget forgodtbefinnende før de publiserer en annonse som forhåpentligvis vil fylle CV-basen sin. Det finnes rekrutteringesmennesker som ikke er stort bedre, noen av dem kaller seg hodejegere for det er jo nå en gang sånn at hvem som helst kan kalle seg for hodejeger.
En stillingstittel er jo egentlig ikke som noe annet enn en klistrelapp på en pappkartong.

Denne teksten kan godt oppfattes som en «gjestetekst» siden den er basert på innspill fra en kompis av meg som får regelmessige henvendelser fra de som tror at de har noe å fare med. Henvendelsen fra en hodejeger startet med begreper som «spennende virksomhet» og «gode muligheter for å ta det neste skrittet» før den fortsatte med spørsmålet om det kunne være aktuelt å forflytte seg fra en liten aktør til en av de mere velrennomerte aktørene.
Kompisen min svarte nei.
– «Nei?»
– «Nei», gjentok han.
– «Jeg har det fint her».
Det ble stille i den andre enden, en greie som ble oppfattet som at det var på tide å takke for henvendelsen og avslutte samtalen.
Det var da det kom.
– «Du er ikke interessert i å videreutvikle karrieren din?»
– «Nei», svarte han.
– «Jeg har det fint her».
– «Hva skal til for at du i det hele tatt skal vurdere denne muligheten?»
– «Jeg ser ikke etter noe nytt», svarte han.
– «Jeg har det fint her».
– «Du vil ikke snakke om det en gang?»
– «Nei».
– «Du ønsker ikke å vite hvordan du kan doble lønna di?»
– «Nei».
– «Jeg har sett i skattelistene at det er store muligheter for større inntjening med tanke på dine kvalifikasjoner, kunden min er som nevnt en velrennomert aktør som det er mange som kan tenke seg å jobbe hos … dette er en spennende mulighet som ikke dukker opp så ofte, for å si det sånn».

Kompisen min er en tålmodig og trygg type, selv om jeg ikke har hatt anledning til å sjekke det nærmere så tror jeg at han har like lang lunte og høy smerteterskel som meg.
Han svarte nei.
Han svarte at han hadde det fint der han er.
– «Jeg kan invitere deg inn på en kopp kaffe en dag, så kanskje du skjønner at dette er noe som grenser tett mot once in a liftetime?»
– «Nei takk».
Det ble litt stille i den andre enden igjen, han hørte riktignok litt pusting og bakgrunnstøy som vitnet om at det fremdeles var noen der, men var på nippet til å vurdere om det var nå han skulle takke for henvendelsen og avslutte samtalen.
Han gjorde ikke det.
Han fortalte meg at han holdt det gående bare på kødd for å sjekke hvor langt denne hodejegeren ville strekke seg i sin iver etter å komme seg gjennom telefonsalget sitt.
– «Hva skal til for at du vil vurdere denne muligheten?»
– «Det er ikke aktuelt for meg å vurdere noe som helst», svarte han.
– «Jeg har det fint her».
– «Hvis det er vanskelig for deg å komme inn til oss for en uforpliktende samtale, så kan vi ta et telefonintervju … våre rekrutteringsprosesser er grundig forankret i solid teknologi og vi viser fleksibilitet i forhold til vår omgang med kunder og kandidater».
Der stoppet det.
Der avbrøt han samtalen og spurte om han satt og leste direkte fra en eller annen tekst som var utarbeidet fra den markedsansvarlige i virksomheten han ringte fra.
Det ble stille i den andre enden.
Det var da han valgte å takke for henvendelsen og avslutte samtalen.

Det finnes en del mennesker der ute som kaller seg «hodejegere» som bekrefter at tidens tann har slipt ned rollen til noe helt annet enn hva denne yrkesgruppen opprinnelig var kjent som.
Du gjenkjenner dem som telefonselgere.
Du hører at de har en spennende mulighet for deg.
Du hører en drøss med adjektiver, men fint lite om de tre viktigste elementene som handler om hvem, hva og hvorfor, gjerne supplert med en drøss med buzzwords som bekrefter at vedkommende ikke har peiling på hva han eller hun snakker om.

Det finnes en del mennesker som lar seg smigre og som benytter denne smigeren for alt det er verdt, – det er ikke så rent sjelden at jeg treffer kandidater som legger ut om hvordan de ble headhuntet hit eller dit som om det er fasitsvaret som bekrefter deres kvalifikasjoner.
Det er feil.
Det blir som når den blinde leder den blinde gjennom ørkenen.
Begge drukner i sanden ( – arabisk ordtak, red. anm.)

Anbefalte tekster:
Hunter and the Hunted
Pass på hodet ditt
Dårlige hodejegere skyter seg selv i foten

Jeg var i Berlin for ikke så lenge siden, og da hadde jeg gleden av å hilse på en hyggelig jente som heter Jasmine – her kommer hun med sin gode versjon av en klassiker fra Chaka Khan :)


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s