Gamle hull

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev min siste tekst om disse tåpelige tingene med hull i CV, men her om dagen var jeg på en samling hvor jeg dro fram litt gammel moro. Jeg fikk et spørsmål fra en i salen som lurte på hva hun skulle skrive når det ikke var noe å skrive.
Kjenn på den, folkens.
Hva skal jeg skrive når det ikke er noe å skrive?
Det er så jævlig dumt at jeg ikke finner ord, – hvis du som jobbsøker treffer folk som henger seg opp i dette med hull i CV, så anbefaler jeg deg å skygge banen med mindre du har vett på å reise deg opp når det blåser og fortelle hvem du er og hva du står for. Nå skal det sies at dette ble en grei overgang til mitt neste punkt som handlet om min forakt for fokus på søknadsdokumenter, men dog.

Tjue minutter senere hadde jeg sagt mitt. Hun som ledet kurset, som for øvrig var hos en tiltaksarrangør, kom bort til meg med vinflasken som jeg hadde fått øye på med en gang jeg kom inn i rommet.
Jeg regnet med at den var til meg, og i skrivende stund er den drukket opp.
En deilig spanjol – Bodegas Barahonda Carro – en konsentrert og innsmigrende Monastrellsaft med fin sødme fra lakris og sjokolade, en upretensiøs men seriøs vin som er god til så vel gryter som saftige kjøttstykker.
Jeg tok den bar i soafen, og det funka fint for meg.
Nok om det.
– «Ja», smilte hun etter at jeg hadde trukket henne nærmere og gitt henne en klem, litt spill for galleriet, før jeg tok et skritt tilbake og så at hun ikke helt visste hva hva hun skulle gjøre med hendene sine.
– «Dette var jo … et litt annerledes jobbsøker … ja …»
Det var da det skjedde.
Det var da en fyr på første rad reiste seg opp og klappet.
Det gikk ikke så lang tid før den ene etter den andre gjorde det samme.
De som kjenner meg vet at jeg ikke er så begeistret for ros og smiger, men akkurat i dette rommet syns jeg det var litt kult siden jeg visste at dette var en gjeng som var lei av tåpelige formaninger fra en spinninginstruktør som ikke kjenner mekanismene i det virkelige arbeidslivet eller dynamikk i kollegiale relasjoner, en som underbygger sitt pedagogiske opplegg med formaninger om hvordan det er mulig å pugge formler for hvordan man kan vinne konkurransen om drømmejobben og viktigheten av å taste inn de riktige ordene i en søknad på en kvart side og en CV på to, skrevet i Times New Roman og fontstørrelse tolv, uten hull men med bilde.
Jeg var antageligvisvis litt for utfordrende i forhold til hennes eget eksistensgrunnlag.
Grøss.
Jubelen stilnet da den hyggelige fyren som satt i resepsjonen dukket opp med en eske full av jobbsøkerbøker.
Det manglet en.
Det var den som burde vært gitt til kurslederen, men på den annen side så tror jeg ikke hun hadde skjønt noe særlig av det som står der.

Det går nesten ikke en dag uten at jeg leser om frustrerte jobbsøkere som ikke vet hva de skal gjøre med hullet sitt, – mitt beste svar er å krype ned i det og gjemme seg bort til de kommer på bedre tanker.
Fortell hva du kan.
Fortell hvordan du kan bidra.
Se for deg at du skal selge bilen din, en fin og driftsikker bil som du har hatt stor glede av men som ikke lenger står i stil til ditt eget behov, – du har en interessert kjøper, men så skjer det:
Du forteller uoppfordret at det var noe galt med bremsene for noen år siden, men nå er det i orden.
Dessuten var det litt rust og rusk, men det er fikset på.
Tror du ikke kjøperen vil rynke litt på nesa?

Anbefalte tekster:
Hull i CV
Nye hull
Det er fredag, kryp ut av hullet ditt
Hull som ikke er hull

Klikk her hvis du ikke er kjent med Den ultimate jobbsøkerboken.

Takk til Stella for at hun klarte å overtale kurslederen til en alternativ ukesavslutning med litt friskere toner, – du er min favorittbarbie og denne går til deg :)


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

One comment

  1. Hei Morten!
    Jeg skulle ønske at du kunne komme til oss, jeg er presset inn hos Din Utvikling og hører på en dame som maser om det samme hver dag og som presenterer så mange «innspill» til søknadsdokumentene våre at de ikke er til å kjenne igjen fra oss som skal stå for innholdet.

    Jeg leste en tekst fra deg for lenge siden hvor du sammenlignet med tidstyveri, og det er te dekkende begrep med tanken på at vi ikke får gjort det vi burde få gjort.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s