Den vanskelige tilbakemeldingen

Det finnes mange forskjellige tilbakemeldinger som kan dukke opp for en jobbsøker når de ikke er aktuelle for et konkret rekrutteringsprosjekt.
Vel og merke de som får tilbakemeldinger, da …
Noen er bra.
Noen er dårlige.
Noen er til og med så dårlige at det hadde vært bedre å ikke få noen tilbakemelding i det hele tatt, og noen er ikke noe annet enn fluktkommentarer fra de som ikke har peiling på hva de skal si.
Overkvalifisert er kanskje den beste.
Eller dårligste, blir riktigere å si.
En god toer er de som legger ut om hvor mange søkere de har mottatt og at prosessen har vært vanskelig, og ett eller annet sted lenger ned kommer tilbakemeldingene som jobbsøkere provoserer fram selv ved å ta kontakt når rekrutteringsprosjektet er avsluttet og de henger seg opp i alt som handler om hvorfor valget ikke falt på dem.

Det hender at jeg treffer jobbsøkere som lar seg imponere over lange tilbakemeldinger på hvorfor de ikke ble valgt, som om de oppfatter at vedkommende i den andre enden virkelig bryr seg. Det kan være at det faktisk finnes noen i den andre enden som virkelig bryr seg, for all del, men det som ofte skjer er at jobbsøkeren tror at dette er info som kan korrigere dem til neste rekrutteringsprosjekt.
Det kan det ikke.
Det hender også at jeg treffer jobbsøkere som forteller at de ringer for å spørre om det var noe som de kunne gjort annerledes.
Seriøst, folkens.
Kutt ut dette tullet.
Alle rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv, – du kan ikke lære en dritt fra et rekrutteringsprosjekt til et annet, med mindre det dukker opp en anledning til at du kan søke på den samme jobben i den samme virksomheten med den samme kontaktpersonen.

Den beste tilbakemeldingen du kan få, er som regel den enkleste:
Vi har valgt en annen.
Punktum.
For det er jo en gang sånn at det er et valg som skal foretas basert på gitte kriterier, man skal som regel bare ansette en og røkla skal ut. Hvis du som jobbsøker skal begynne å grave og synse og tro og mene noe om ting som du ikke har peiling på, så går det bare ut over deg selv. Du må også huske på at utvelgelsen kan følge personalsensitive greier som profesjonelle mennesker holder konfidensielt.
Vi har valgt en annen.
Punktum.
En god toer er den som forteller at du har feil profil. Den kan tolkes som en samlebetegnelse på totaloppfatningen av hele deg, og det betyr at den kan inkludere momenter som enkelte oppfatter som irrelevant, usaklig, urettferdig, diskriminerende og en rekke andre ting. Det hender at jeg bruker den selv, – skrevet med visshet om at jeg ikke har store søkermasser siden jeg er god på rekrutteringskommmunikasjon. Det finnes sikkert noen som oppfatter denne tilbakemeldingen som ullen, men det er en tilbakemelding som handler om viktige kriterier som identitet og egnethet under gitte omstendigheter. Du må gjerne oppfatte deg som «kvalifisert», men hvis du ikke er typen som vi ser etter så blir du ikke med.
Sånn er det bare.
Passer du ikke inn her, så kan det være at du passer inn der.
Eller et annet sted.
Du kan surmule og sutre i mediene, men det har ingen ting for seg.
Du må innse at valget falt på en annen.
Punktum.
Det er sånne ting som er vanskelig å skjønne der og da, men det faller som regel på plass når det blir din tur. Rekrutteringsmennesker som begynner å argumentere med jobbsøkere som ikke når opp har tapt, – jeg vet om noen som får seg til å presentere påstander om at fire års erfaring er bedre enn tre eller at den skolen er bedre enn den skolen.
Latterlig.
Det er det samme som å kødde med de som blir stående på utsiden.
Det er forskjellen.
Det er differansen i kandidatopplevelsene.

Hvis jeg har en kunde som ber meg finne en blå kineser, så finner jeg en blå kineser.
Det er min jobb.
Det er derfor jeg blir valgt som profesjonell rekrutteringspartner.
Du må være klar over at «blå kineser» bare er en frase i denne sammenheng, nevnt som et hint til de sukkerspinnsnurrende mangfoldsfundamentalistene som finnes der ute. Min jobb som rådgiver vil selvfølgelig gi grunnlag for å nevne at det finnes mange nyanser av blått, men min utvelgelse har ingenting med hverken diskriminering eller urettferdighet å gjøre. Det er det mange som sliter med å skjønne i sin iver etter å finne på en eller annen bortforklaring som kan underbygge deres egen liste med tvangstanker.
Vet du forresten hva som er den mest brukte tvangstanken?
Listen er lang:
– Jeg får ikke jobb fordi jeg ikke har erfaring
– Jeg får ikke jobb fordi jeg er for ung
– Jeg får ikke jobb fordi jeg er for gammel
– Jeg får ikke jobb fordi jeg er dame
– Jeg får ikke jobb fordi jeg er for feit
– Jeg får ikke jobb fordi jeg har feil navn eller hudfarge
Jeg kan ramse opp mange lignende eksempler, men skal ikke bry deg med dette i denne teksten. Svaret på spørsmålet er for øvrig ingen av disse, – det er en tvangstanke som gjentar seg, og den kommer fra de som er så redde for å vise at de har et hull i CV’en sin, en tanke som tar så mye plass at alle tingene som virkelig betyr noe blir borte i det samme hullet.
Men nok om det.
Tvangstanker og valgte sannheter skriver jeg om i andre tekster på disse sidene, og det er trist å tenke på at de fleste som ikke når opp i rekrutteringsprosjektene legger så mye vekt på dette at de ikke klarer å formidle hvem de er og hva de kan bidra med.
Vet du forresten hva som er den største årsaken til akkurat det?
De har lest for mange jobbsøkertips.

Flinke folk vet hvordan de skal se det som andre bruker verktøy for å se, sortering av søknadsdokumenter etter nisser og troll og bruk og misbruk av «tester» er kanskje det beste eksemplet på hvordan det er mulig å skjule sin manglende kunnskap og samtidig forsvare en feit faktura.
Flinke folk vet hvordan de kan få sagt det.

Jeg slenger på en tilbakemelding til de som tror at det er opplest og vedtatt at alt som heter ansettelser skal gå gjennom bemanningsbransjen og hodejegere.
Det er feil.
Det er en greie som leder deg inn på myten om jobbene som finnes i det skjulte arbeidsmarkedet og som i sin tid ble lansert av bransjen selv for å underbygge mystikken rundt rekrutteringsprosjekter, kamuflert gjennom et argument som ligner på at virksomheten kan fokusere på det som de selv er gode på og sette bort ansettelsesprosessen til de som hevder at de er gode på akkurat det.
Ganske tåpelig, ikke sant?
Myten om det skjulte arbeidsmarkedet inkluderer alle jobbene som alt for mange ikke skjønner hvordan de skal finne, men som i virkeligheten består av prosjektstillinger, vikariater og praksisplasser som faktisk er tilgjengelige for jobbsøkere hvis de vet hvordan de skal etablere og vedlikeholde nettverket sitt.
Virksomheter som vet hvem de vil ha, går ut og henter vedkommende.
Virksomheter står fritt til å gjøre det selv eller så bruker de sånne som meg.
Hvis vi ikke finner profilen vi ser etter, så finner vi en som ligner.

Nå kan du for øvrig få Jobbsøkerboken fraktfritt fram til 16. februar.
Bruk kampanjekode FEBSHIP

Jeg har fått den utrolig takknemlige oppgaven med å stå for musikken til et bryllup i helgen, – dagens musikksnutt gir Harald og Kristian en forsmak på hvordan jeg skal fylle dansegulvet :)
God helg!


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s