Studentsamling

Jeg ble invitert til en skole for å snakke om overgangen til det virkelige arbeidslivet, vel og merke fordi jeg ble invitert av en som jeg kjenner godt og ikke fordi jeg ser noen grunn å friske opp lukten av gamle gymsokker. Dette var en greie som passet inn i en større karrieresamling som skolen var med på, og da fikk jeg samtidig lagt inn noen ord om hva jeg mener om sånne som får lov til å leke karriererådgiver for en dag, – veldig mye boller og brus og bling, røkelse og myrra og klatretau og truger og ikke så mye om det virkelige arbeidslivet. Det er kanskje ikke så rart at det finnes så mange som ikke forstår seg på hvordan man kan «lede» denne generasjonen når alt kommer til alt.

Det ble som et superkomprimert jobbsøkerforedrag hvor jeg fokuserte på greiene som tar for seg det som er viktig å vite når du skal ut av den trygge skolebygningen og banke på dørene til ulike virksomheter som du kan tenke deg å jobbe hos.
Det skjer det samme hver gang.
Jeg gremmes av hvordan de har blitt tvangsforet med søknadstekster og CV-maler.
Grøss.
Du er nyutdannet.
Du er i starten av startfasen.
Du har ikke så mye å skrive om, noe som paradoksalt nok ble bekreftet av «karriereveilederen» som hadde oppfordret alle deltagerne til å forhåndslevere CV til gjennomlesing. Noe som for øvrig var fort gjort, de var klin like og utformet fra den samme malen og inneholdt en drøss med adjektiver som lignet mistenkelig på oppsummeringene man finner ved å foreta en rask analyse av det som finnes av ledige stillinger på Finn.
Jeg la dem i søplekassa.
En jente på tredje rad rakk opp hånda og sa at dette var konfidensiell informasjon som burde makuleres.
Jeg sa nei.
Jeg fulgte opp med å si at dette var verdiløse ark som ikke inneholder noe annet enn hva alle kan finne gjennom google.
– «Så», fortsatte jeg.
– «Hvem har lyst til å komme opp her og fortelle hvem de er og hva de kan og hva de mener at de kan gjøre med det som de tror at de kan?»
Hmm.
Det ble kanskje litt mye på en gang.
– «Så», fortsatte jeg.
– «Det er ingen som tør å stå fram her i trygge omgivelser og øve på noe som kan være avgjørende i ditt møte med en fremmed?»
Hmm.
Det kom en hånd her og en hånd der, jeg valgte den første og nærmeste, en jente som så ut som en jente som pleide å få det som hun ville og som lignet på en som man ser på disse barene hvor de som tror de er noe møter de som tror de blir noe av å ligge med de som tror de er noe og som antageligvis vil forlate stedet etter tjue minutter hvis det ikke dukket opp en kjekkas som spanderte den første drinken.
Du ser henne om et par år som en fjærflagrende høne i ledertalentkonkurranser.
– «Jeg kan godt si noe», begynte hun.
– «Fint», smilte jeg og trakk til meg to stoler som rekvisitter til det forestående rollespillet.
– «Velkommen», fortsatte jeg og tok henne i hånden, ba henne sette seg ned mens jeg forsøkte å ikke la meg affisere av at hun gjorde seg til for resten av klassekameratene sine.
– «Så», begynte jeg.
– «Hvorfor har du kommet hit i dag?»
Hun så på meg.
Det gikk noen sekunder før hun la hendene foran ansiktet og serverte noen fjortisfraser om at hun ikke var forberedt og at hun kom til å drite seg ut.
Seriøst.
OMG, liksom.
Jeg sa at hun kunne gå tilbake till plassen sin og spurte om det var noen andre som ville forsøke seg, jeg tror nok at hun ble litt fornærmet over at jeg ikke ville leke med henne, var litt heldigere med nestemann og fikk høre historien fra en jente som holdt seg innenfor tid og tema.

Deretter forsøkte jeg å forklare hva jobbsøk handler om.
Forsøkte i hvert fall.
Jeg hadde tjue minutter på meg til å rydde opp i et rot som hadde pågått over flere år.
En utakknemlig jobb, men jeg liker den.
Jeg rakk å legge til at jeg treffer nyutdannede som forteller at de har en CV som bør snakke for seg selv, mennesker som oppfatter seg som «kvalifisert» basert på ord og begreper som de viser at de har kopiert fra andre når de endelig sitter i et møte med et annet menneske. Jeg snakket om ansatte i bemanningsbransjen som av ulike årsaker har påtvunget seg et mandat til enerett på nyansettelser men som ikke klarer å selge noe annet enn tilgang til antikverte CV-baser, HR-konsulenter som har «veldig lyst til å gjøre en forskjell og som er veldig opptatt av mennesker og sånt» men som ikke klarer å lese andre mennesker hvis de ikke kan støtte seg til dokumenter med store kruseduller.
– «Og ikke nok med det», fortsatte jeg.
– «Dere har sikkert hørt hvordan en eller annen nisse har sagt at profesjonelle rekrutteringsmennesker bruker ti sekunder på å vurdere om en CV er bra eller ikke … noe som har blitt en greie som får deg til å legge enda mere trykk på papirene dine …»

Fokus på søknadsdokumenter er bare tull.
Det hjelper ikke å tro at du har en «inngangsbillett» hvis du ikke har noe i lokalet å gjøre.

Hvis jeg får en henvendelse fra en nyutdannet finansberte som søker jobb som virksomhetsanalytiker, så er jeg faktisk ikke så interessert i å vite om hun har jobbet som spinninginstruktør eller negledesigner på fritiden. Jeg er interessert i å vite hvordan hun har tenkt å gå løs på oppgavene som står foran henne i den aktuelle stillingen og hvordan hun skal gjøre seg til en verdifull medarbeider.
Det er det som er interessant.
Alt annet kan du bare glemme.
Jeg valgte å legge til at det finnes virksomheter som liker sånne som kan definere karriereplanene sine, gjerne virkeliggjort fra en HR-rådgiver som vet hvordan hun skal få lagt inn et begrep som «humankapital» så ofte som mulig, men da må du ikke glemme viktigheten av presens og imperfektum. Det er som regel en seriøs grunn til at du er med i en rekrutteringsprosess, og da må du fokusere på den konkrete rollen som du har søkt på og ikke fortelle at du ser den som et springbrett videre, den kommentaren skal du spare på til senere når du trenger å dra en hvit løgn i det påfølgende rekrutteringsprosjektet som du melder deg på.

Du blir ansatt for å gjøre en jobb og ikke for at du kan bruke utdannelsen din, det er overraskende mange som formulerer seg på denne måten i stedet for å finne på noe smart som rimer med rollen.
Her bør du definitivt finne på noe annet å si.
Bruk jeg-form.
Det er du som snakker og ikke papirene fra skolen din, noe som er en vanskelig nøtt å svelge for studieveilederen som forteller til sine håpefulle at skolen deres garanterer deg jobb hvis du skriver navnet med store nok bokstaver.

Hvis du først skal tegne din egen inngangsbillett, så må du holde deg unna tips som handler om kosmetikk og emballasje. Fokuser på innhold og ikke bruk titler og begreper som er uklare for de som ikke har svettet skinkene sine i de samme lesesalene som deg. Du må presentere dine særtrekk og få fram hvilken fordel og gevinst som faller virksomheten til gode hvis de stoler på deg. Da må du få fram det som du har i deg, det som handler om ferdigheter, interesser, følelser, tanker, handlinger og noen andre ting som bare du vet hva er.
Husk at du ansettes fordi du er noe og ikke fordi du forsøker å fremstå som noe.

Gode kandidater prøver ikke.
Gode kandidater har det i seg.

Det som er givende med arrangementer som dette, er bekreftelsen på at talent er oppskrytt. Jeg lar meg i hvert fall ikke imponere av morgendagens helter før de har bevist at de kan noe.

En helt annen ting, – en av tekstene mine ble republisert i et sånt flymagasin rett før jul, hadde nesten glemt hele greia før jeg fikk en velkomstmelding fra et hotell som gleder seg til at jeg kommer. Det er bare det at jeg ikke har lyst til å reise til Dubai, syns det er litt for mye fjas og gjalla og donerer teksthonoraret til den som best klarer å formidle hvorfor vedkommende skal få den.
Avreise 2. april / 8 dager / 2 pax / All Inclusive
– sendes til morten at karriereverkstedet.no

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.


Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s