Respons og søknadsfrister

Jeg er sikker på at det finnes noen som tror at jeg har brukt hele helgen på å lese mailer fra de som ønsker å få gratistur til Dubai.
Det har jeg ikke.
Jeg skrev en tekst i forrige uke hvor jeg fortalte om et teksthonorar som jeg selv ikke skal benytte meg av, men som tilfaller den som best klarer å formidle hvorfor vedkommende skal få den.
Jeg bestemte meg allerede på fredag morgen.
Gratulerer til Stian som tar med seg kjæresten sin på tur til den arabiske versjonen av Las Vegas for å bekrefte sine fordommer mot organisert hykleri og overfladisk forbruksfanatisme.

Responsen til denne annonseringen har fått meg til å trekke en parallell til jobbsøkere som lurer på dette med søknadsfrister og om det er lurt å søke med en gang, om de skal vente litt eller vente helt til slutt eller om de skal ringe eller banke på døra eller hva.
Jeg skrev ingen søknadsfrist i teksten min.
Jeg skrev bare hvordan jeg ville ha henvendelsen og hva den skulle inneholde, også med visshet om at det finnes søkere som tror at det er mulig å finne «kreative» bakveier. Nå skal det sies at det selvfølgelig finnes noen som lar seg forføre at kreative krumspring, men jeg gjør ikke det.

Det finnes virksomheter som skriver i stillingsannonsene sine at de behandler henvendelsene «fortløpende», og det betyr at du kan gå glipp av hele greia hvis du venter for lenge. På den annen side, så finnes det virksomheter som har mennesker i beslutningsviktige roller som lider av beslutningsvegring og som tror at det kanskje kan dukke opp noen som er litt bedre i morgen eller dagen etter det.
Noen venter så lenge at de som er først ute blir lei av å vente og finner på noe annet.
Det finnes virksomheter som velger å benytte seg av elektroniske rekrutteringsverktøy, noe som i og for seg er helt forkastelig, men de har likevel valgt å bruke det.
Da må du som jobbsøker innfinne deg med det.
Sånn er det bare.
Hvis du skal være med, så heng på.
Det finnes til og med virksomheter som forteller at de bare tar kontakt med søkere som er aktuelle.
Du kan ikke klage og si at du ikke liker det.
Du kan ikke gjøre noe med det.

Det finnes jobbsøkere som analyserer og tenker og tror og grubler og bruker så mye tid på tull og tøys at det til slutt er for sent. De legger alt for mye fokus på hva de tror at de bør skrive i stedet for å skrive det som faller dem inn, noen viser søknadsdokumentene sine til venner og venninner med håp om at de kanskje tenker på den samme måten som den eneste personen i hele verden som kan avgjøre om det er bra eller ikke.
Tull og tøys.
Tenk på det når du responderer.
Tenk på det spontane.
Tenk på følelsen som du får og sett ord på den.
Tenk på deg selv og dine bidrag, men hold deg unna flåsete fjas som «midt i blinken» og at du «ønsker å gjøre en forskjell» eller ser «muligheten til å bruke utdannelsen din» .
Tenk at den som skal lese dette ser etter en som kan utføre jobben.

Jeg fikk for øvrig ikke så mange henvendelser.
Jeg fikk syv meldinger og det rimer med hva jeg selv pleier å si til de som fryder seg over store søkermasser, – det beste tegnet på dårlig rekrutteringskommunikasjon.
To av dem var av det slaget som jeg karakteriserer som sleivspark.
Nå kan det selvfølgelig tenkes at det dukker opp flere meldinger fra de som har brukt tid på å analysere og tro og gruble og tull og tøys.
Sorry, folkens.
Det er for sent.
Det som er interessant, er at jeg fikk to telefoner fra noen som trodde at det kunne være smart å ringe.
Det var det ikke i dette tilfellet.
Husk at det er mottakeren som bestemmer hvordan responsen skal foreligge, som for å sette reglene på en måte, og jeg skrev at jeg ønsket henvendelsene på epost. Men ikke nok med det, – jeg fikk besøk på døra på søndag formiddag fra en jente som fortalte at hun skulle på tur rundt Nøklevann og ønsket å benytte anledningen til å levere «søknaden» personlig. Det første jeg la merke til, var at hun ikke var kledd for en tur rundt Nøklevann. Hun kunne kanskje passert med en påstand om at hun skulle gå til seters for å gjøre seg fet, og i en annen setting i en annen tid så hadde hun kanskje klart å gjøre et inntrykk på meg.

Gode kandidater prøver ikke.
Gode kandidater har det i seg.
Du får kanskje bare en sjanse.
Den må du sette.
Nå.

Livet blir mye deiligere når man køler på med litt funk, her får du MAXWELL med «Ascension»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s