Det er stille i fjøset når det trues med slakt

Det er ikke så ofte jeg viser til forskning og statistikk og undersøkelser og sånne ting, mest fordi jeg mener at resultatene pleier å bli som forventet av de som betaler for det eller de som har en eller annen form for vinning, men her om dagen kom jeg over en tekst som linker til en rapport som tegner et bilde av hvordan NAV ikke leverer forsvarlige tjenester og som bekrefter at de ikke vet hva brukerne trenger.
Man kan lese om manglende kunnskap hos de ansatte og en gjennomgående svikt i hele systemet.
Lite nytt for meg og mitt og mine, men fint at det smøres ut i mediene.
Jeg legger til at en del av mine egne tekster som jeg selv definerer som «satire» og «oppgulp» blir bekreftet fra de som benytter alternative begreper som kanskje er litt mer spiselige for allmennheten som ikke vet hvor dårlig stilt det er med denne mastodonten som burde vært satt på museum for lenge siden.
– «Hvorfor bry seg?»
– «Jeg skal da aldri benytte meg av disse tjenestene?»
Jeg har hørt en del av disse uttalelsene i ulike samlinger, noen av dem som frisk pauseunderholdning fra mennesker som står på en terskel som får dem til å fremstå som litt høyere enn de er, og minner om at du selv kan stå på et NAV-kontor med kølapp i hånda før du vet ordet av det, enten som arbeidsledig eller syk eller fordi du trenger hjelp og bistand for andre ting som tar plass i tilværelsen din. NAV er som en dårlig vits, en sånn som får folk til å tvinge fram en falsk latter for å vise at de ler sammen med de andre som heller ikke skjønner poenget av hva de ler av.

Jeg gjentar til det kjedsommelige at ingen virksomheter er bedre enn menneskene som jobber der, og når ansattoversikten til NAV kjennetegnes av nyutdannede studenter på praksisplass for sykmeldte vikarer så sier det seg selv at deres daglige virke ikke fester seg mot virkeligheten. De mangler nødvendig erfaring fra livet til å se og føle og høre på noe av det som ikke blir presentert i opplæringsprogrammene på saksbehandlerkurset som lakonisk nok ledes av strimlene fra den samme ulla.

En annen tekst som poppet opp i nettleseren min forteller om ansatte som er lei av kritikk.
Den tar kaka.
Da er det vel bare en ting å gjøre, og det er å begynne å gjøre jobben sin?
De som ikke vet hvordan de skal gjøre jobben sin, får finne på noe annet.
Det er alt for lett å skylde på systemer når det handler om mennesker, og du skal ikke se bort i fra at det dukker opp en eller annen opphauset ledertalentspire med master i endringsledelse som blir satt på jobben med å se på tallene.
For det er jo tallene som alle peker på.
Tall og systemer.
Det hender at jeg treffer jobbsøkere på diverse karrieresamlinger og kurs som selv har jobbet i NAV, jeg får historiene fra innsiden som bekrefter at skattepenger og statsbudsjett sløses bort av mennesker som har mer fokus på seg selv og sitt enn hvem de egentlig jobber for.
Jeg jobber i NAV.
Jeg har makt.
Ha!
Sannheten er at de glemmer hvem de jobber for og glemmer til og med at de leker butikk på en måte som hadde fått en vanlig butikk til å gå på rævva rimelig fort.
NAV er firkantet og sjablongfiksert.
De bestemmer.
Sånn er det bare.
Noen hevder til og med at det er sånn det må være.
De har jo så mange mennesker å forholde seg til …
Tidenes fluktkommentar.
Det hender at det dukker opp en og annen kommentar fra en eller annen som mener at kritikken er urettferdig og urettmessig, de mener at det finnes noen flinke ansatte der.
Javel, sier jeg.
Det er fint for deg hvis det er din oppriktige opplevelse.
Hvis du spiller på et lag som suger i bunnen av tabellen, så betyr det ingen verdens ting om du har en medspiller med stjernestatus i garderoben.

Jeg linket rapporten på LinkedIn, og i kjølvannet av denne har det ramlet inn en drøss med meldinger fra mennesker som kjenner seg igjen og støtter slakten, litt trist at det er mange som ikke tør å dele meningene sine i plenum av frykt for represalier.
Jeg legger ut teksten og tar den for laget.
Smiletryne.
Koz og klemz, liksom.

Anbefalt tekst:
NAV krever – men kan man kreve noe tilbake?


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s