Ledelse er ikke et fag

Jeg ble sittende å skravle med en hyggelig fyr her om dagen, vi var på foredrag hvor det ble det snakket om lederundersøkelsene som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet som bekrefter den skremmende utviklingen med negative trekk som ligner på totalitære ideologier. Det handlet om denne nye lederklassen som er mer opptatt av direktiver og prosesser og ikke minst viktigheten av å synliggjøre seg på det som finnes av kanaler og arenaer.
Jeg spurte om han visste hvorfor det har blitt sånn.
Han svarte ja, men ville høre hva jeg mente først.
– «Greit», smilte jeg og trakk på skuldrene.
– «Jeg påstår at det handler om all denne patetiske forherligelsen av lederutdanning og lederutvikling med påfølgende oppgulp fra de som tjener pengene sine på å vise fram ledertalentene sine … ledelse er en egenskap og ikke et fag som du kan lese deg fram til på BI og andre broilergriller … hva mener du?»
– «Jeg er enig», smilte han.
– «Ikke så mye å mer å si om det, egentlig …»

Det er ikke så ofte jeg viser til forskning og statistikk og undersøkelser og sånne ting, mest fordi jeg mener at resultatene pleier å bli som forventet av de som betaler for det eller de som har en eller annen form for vinning, men jeg humrer i skjeggstubbene når mediene smører det ut.
Ledelse er en egenskap.
Punktum.
Dette er selvfølgelig vanskelig å svelge for de som har brukt tid i svette lesesaler for å lære hvordan de skal kopiere sitater fra virkelige ledere og selvfølgelig de som tjener pengene sine på å hevde noe annet.
Master i ledelse, sier du?
Vel, du imponerer ikke meg før du viser til noe fra virkeligheten.
Snekker er et fag.
Elektriker er et fag.
Lege.
Kjemiker.
Økonom.
Ingeniør.
Frisør.
IT-folk og sikkert en del andre som jeg ikke kommer på i farten, men du skjønner kanskje poenget.

Ledelse er en kontinuerlig og grunnleggende kontekstuell greie som berører et stort spekter av handlinger med medarbeidere, aktiviteter, produkter, tjenester og omgivelser. Det er som nevnt ikke så ofte jeg viser til forskning og statistikk og undersøkelser, men jeg har faktisk en forskningsrapport på nattbordet som forteller hvordan gode lederne har inngående kunnskap om bransjen som vedkommende befinner seg i. Det finnes sikkert noen som oppfatter det som paradoksalt at jeg har denne på nattbordet, som en form for sovemedisin, men det er en ganske god tekst som bekrefter dustepåstanden til de som mener at en god leder kan lede hva som helst. Det norske næringslivet renner over av dårlige ledere som har fått nye omgivelser på bakgrunn av at de har funket ganske greit på et sted eller gjort seg synlig på en eller annen måte, og så skal de plutselig bli ny sheriff i en annen by, noe som sier litt om rekrutteringsvirksomheter med fokus på lederrekruttering, men det er en annen sak. Her kunne jeg sikkert med stor fordel satt inn noen ord om kvotering også, men lar det være.

Ledelse handler om egenskaper.
Noen har det.
Noen har det ikke.
De som ligger i bunnen på min egen liste er fagpersonene som «forfremmes» for å underbygge tittelkosmetikk og bling og boller og brus. De er i godt selskap med de som egentlig burde oppfattes som feilansettelser og som sendes på ulike fagsamlinger og programmer med forventninger om at det er mulig å utvikle dem til å bli til noe annet, men som ender opp i samme bås som narsissistene som viser seg i det som finnes av kanaler bortsett fra der hvor de egentlig burde vise seg. Aller sist kommer de som har mer fokus på å etterleve sin egen leders forventninger for styring og måling til glede for dennes videreformidling til de som sitter enda høyere opp i systemet.
Grøss.
Ledelse handler om å fasilitere resultater gjennom andre, men når det er er nevnt så mener jeg at ansatte som ikke vet hva de skal gjøre på arbeidsplassen sin og hvorfor de skal gjøre det, er noe som grenser tett opp til en feilansettelse.

Det er for øvrig alt for mange ledere som bare skal lede og ikke noe annet, men på den annen side så er det alt for mange flinke folk som har lederegenskaper som ikke slipper til. Jeg har møtt en del ledere gjennom en lang karriere, har ansatt en del av dem også, men det som er litt dritt når jeg først skal finne en bra leder er at de ikke vil identifisere seg med den nye lederstandarden og følgelig takker nei. Hvis den dagen kommer at jeg må overtale en kandidat, så bør jeg stryke rekrutteringskommunikasjon fra mitt eget tjenestespekter, men det er forøvrig ikke bare derfor jeg syns det er mye morsommere å jobbe med fagfolk.

Jeg finner det litt rart at de som sverger til lederutdannelse og lederutvikling og tåpelige talentprogrammer har en tendens til å beskylde opponentene sine for å ta lett på oppgaven med å være leder, som om det er dokumentasjonen av tidsforbruket på et eller annen sted som blir oppfattet som anerkjent av den samme bermen som bestemmer hvor «god» du er som «leder». Det hadde jo vært overraskende om de hadde sagt noe annet, som en innrømmelse av bortkastet tid. Jeg er ikke redd for å si at jeg ikke liker industrialiseringen som preger indoktrineringen i et utdanningsmarked som tror det er mulig å dyrke fram disse menneskene som leser bøker med piler og symboler og bokser og tekster som er produsert i lukkede rom av mennesker som ikke forstår seg på menneskelige relasjoner.
Bruk tiden på noe annet, sier jeg.
Kom deg ut og treff mennesker som funker med andre mennesker, de som står fram og peker i den riktige retningen og som sier noe som ligner på «kom igjen, folkens – vi skal dit«, og som begynner å gå mot målet.
Det, mine venner – det er ledelse.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

One comment

  1. Interessante betraktninger. Jeg skrev en gang en masteroppgave som fant det samme. Nå vet jeg at du ikke er overbegeistret for masteroppgaver, men jeg sier det nå alikevel. Jeg er til dels enig, evne til ledelse er avhengig av egenskaper man nok ikke lærer i forelesningssaler, men om man har de egenskapene så tror jeg man kan bli flinkere ledere av å ha kunnskap om ledelseteori. Det som er hovedproblemet sånn jeg ser det er vel kanskje at man går på skole og lærer om ledelse før man faktisk får erfaring med å lede. En god leder hadde nok fått mye mer ut av noen timer på en forelesningsbenk på BI enn det en 20 åring uten erfaring har. Om du lurer så var evne til selvrefleksjon egenskapen jeg mente ikke kunne læres.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s