Måned: april 2016

Research – om å snakke varmt i kalde samtaler

Research er en spennende greie når man jobber med rekruttering, – nå skal det sies at dette begrepet er rimelig utvannet av annonseselgerne i bemanningsbransjen som tror at det dreier seg om å matche søkeord i en CV-base, men vi som vet bedre vet at dette er en kunnskap som oppfattes som et av de viktigste vaksinasjonsmidlene mot trenering og påfølgende feilansettelser.

Gode kilder er en forutsetning, man må begynne et sted og så må man være flink til å snakke med folk på en måte som får folk til å skjønne hva du snakker om. Dessuten må man være klar over at det fort kan snurre litt før man har stjerna i sikte, men det er bare snadder og næring til nettverket.
Man blir litt som Espen Askeladd.
Jeg fant.
Jeg fant.
Man må være god på rekrutteringskommunikasjon og legge til en dæsj med tilfeldigheter og omstendigheter og så er man der.

Her om dagen ringte jeg til en dame som befant seg i enden av snøret, jeg hadde anbefalinger fra tre kilder og valgte å sjekke henne opp. Noe av dette kunne jeg sikkert gjort på nettet, men det er noe med dette spontane reaksjonsmønsteret til mennesker som fort kan få det til å vippe den ene eller den andre veien. Tupp i rævva og langfinger i været til de som av ulike grunner får lov til å jobbe med rekruttering og som setter bort denne viktige delen til en «koordinator» eller «PA» eller hva de kaller det i sine «kvalitetssikrede prosesser».

Nå skal det sies at jeg bare jobber med spennende virksomheter, også nevnt med visshet om at definisjonen på «spennende» er så mangt men som skal underbygges av hvordan jeg formidler historien min, det har faktisk skjedd at jeg har kalt noen av dem for sexy, – kanskje litt opplagt og klisjépreget, men jeg har anledning til å velge selv hvem jeg vil leke med og har for lengst lært meg at det er lurt å holde seg langt unna de som topper karrierebarometere og sånne som må kjøpe seg kred gjennom Great Place to Work.

Når jeg snakker varmt i kalde samtaler, så er det viktig å treffe skikkelig med en gang. Noen ganger kan det være nok at jeg sier navnet mitt og hva jeg jobber med før jeg spør om de har tid og lyst til å snakke. Jeg vet samtidig at de fleste er interessert i å snakke, og da må jeg følge opp med å være krystallklar rundt dette som handler om rammebetingelser og øvrige omstendigheter.
Buzzwords er tull.
Det er nesten like tåpelig som de som fortsatt sverger til adjektiver i stillingsannonser.
Det er sjelden jeg får overraskelser på oppløpssiden, for å si det sånn.
Det er min jobb å avklare alt og absolutt alt, det er dumt når vedkommende får tilbudet og må begynne å tenke og det er noe som ikke skjer eller skal skje med mine kandidater.
Denne dame var klar for rollen.
Denne dama likte jobben sin, men ikke omgivelsene, noe som er det beste jeg kan få høre siden det betyr at jeg hverken trenger å snakke opp eller ned.
– «Her kan jeg virkelig tenke meg å jobbe», hørte jeg og spurte hva hun visste om virksomheten og hva som underbygget tankene hennes, ikke for å matche svar mot en eller annen fasit men for å finne ut om hun visste hva hun snakket om. Det var nummeret før jeg begynte å bla i kalenderen min da jeg spurte om lønn.
– «Nei», nølte hun og la inn denne kunstpausen som fikk meg til å la kalenderen ligge i ro av frykt for at hun var en av de som bruker lønn som trigger.
– «Jeg ligger på sekshundreogfemti pluss bonus … som er på rundt femti … subsidiert kantine, parkeringsplass og tilgang til trening i arbeidstiden … jeg er klar som et egg hvis du matcher dette».
– «Nei», svarte jeg.
– «Vi matcher ikke dette».
Det ble stille i den andre enden.
Det gikk noen sekunder.
Det gikk den tiden det tok for meg å ta en slurk av kaffen før hun spurte hvordan et tilbud ville se ut.
– «Lønna er grei», begynte jeg.
– «Den ligger på sekshundreogfemti … null bonus … kanskje om noen år … men du får ikke parkeringsplass og i arbeidstiden skal du være på jobb og ikke på et treningsenter».
Det var fortsatt stille i den andre enden.
Jeg spurte om hun tenkte.
Hun svarte ja.
– «Jeg tenker hele tiden» flirte hun.
– «Jeg tenker mye på å komme meg inn i en annen virksomhet, og derfor er det ekstra kult at du ringer».
– «Bruk helgen til å tenke litt mer», svarte jeg.
– «Nå vet du om meg og hva jeg jobber med, og hvis du er klar så kan vi følge opp i neste uke … god plan?»
– «Jo», nølte hun.
– «Kan du ikke forsøke å strekke betingelsene litt?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Dette er allerede sjekket ut så jeg vet hva jeg har å fare med når jeg snakker med sånne som deg».
– «Det er så vanskelig», fortsatte hun med en sånn stemme som enkelte forsøker å få til når de virkelig ønsker å demonstrere hvor vanskelig de oppfatter at den virkelige verden faktisk er.
– «Det er ikke vanskelig i det hele tatt», svarte jeg og la meg på det samme dialogmønsteret ved å legge inn en tilmålt latter.
– «Hvis du oppfatter det som vanskelig, så avslutter vi her og så kan det være at vi kan snakkes ved en senere anledning om noe annet … det er så enkelt som det … bruk helgen fornuftig og så kommer du tilbake til meg på mandag hvis du er klar».

Hun ringte noen timer senere.
Hun hadde tenkt, men ville gjerne sjekke om det virkelig var sånn at det ikke var mulig å strekke betingelsene.
Hun var i ferd med å snakke seg ut.
Hun var i ferd med å ofre en kul rolle i en sexy bedrift for bling og boller og brus.
Jeg var sikker på at jeg ville komme til å bruke henne til noe annet, men valgte likevel å be henne bruke helgen, poengterte at det ikke er noe mer å gå på og hvis hun ville være med så var det under disse premissene. Det er ikke så ofte at jeg har behov for å argumentere min egen argumentasjon, men jeg visste at det var noe med denne jenta som kunden min ville sette pris på.
Det er sånne ting man bare vet når man er god på research.

Gode rekrutteringsmennesker jobber med vissheten om at arbeidet handler om menneskelige relasjoner, – man må tro på de samme tingene og være trygg på at begge parter vil representere hverandre på en god måte.
Oppskriftene er like over alt.
Hemmeligheten ligger i råvarene.

Jobbsøkertips:
Hvis du får en henvendelse fra «sånne som meg» så kan det være lett å føle seg smigret.
Si det som det er.
Det er lov å føle seg smigret, for all del, men ikke kødd det til med tull og tøys. Jeg leser i ulike karrierefora om jobbsøkere som ikke forstår seg på hvorfor man får spørsmål om betingelser og sånne ting, jeg leser om de som kommenterer at det er lurt å smøre på litt og gjerne litt til og så ender det opp med at det er jobbsøkeren som publiserer en tekst om en dårlig kandidatopplevelse.

Hmm.
Det er nesten som om jeg kan fornemme at dama som jeg snakket med og skriver om kommer til å klikke seg inn på disse sidene i løpet av helgen.
Det er bare bra.
Rabarbra.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Jobbsøk handler ikke om å slenge dritt på vifta

Jeg skriver en del om nettverk på disse sidene, hvor viktig det er å vite hvem man skal spørre og hvorfor man skal spørre akkurat dem, hva man skal spørre om og selvfølgelig hvorfor man spør om det man skal spørre om. Når jeg snakker og skriver om nettverk i de fleste fora som jeg befinner meg i, så kommer jeg ikke utenom LinkedIn hvor jeg selvfølgelig slenger inn en ørliten digresjon som handler om min misnøye med alle sukkerspinnerne som er i ferd med å ødelegge dette verktøyet med tull og tøys. Jeg ser oftere og oftere at det finnes flere og flere som tror at nettverksbygging er det samme som å sende statusoppdateringer til de samme menneskene som de deler middagstips med på Facebook.
Nok om det.
Her om dagen fikk jeg en melding fra en jente som enkelte mener kan fortjene en direkte tilbakemelding. Jeg satt på et hotellrom i Praha og hadde hav av tid, tenkte tanken, men velger å legge den ut her til skrekk og advarsel til andre om at du ikke vil få respons fra meg på henvendelser som dette.

Hei Morten Besshø,
Jeg ser etter jobb og vet at du har et stort kontakt nett. Jeg har vedlagt min CV som viser at jeg har høy utdannelse og er kvalifisert for en rekke stillinger i HR, fint om du sender den ut i nettverket ditt.

Hilsen Chandra

Jeg vet at det finnes jobbsøkere som går på kurs hvor de får høre om høy aktivitet og viktigheten av å kunne selge seg selv og markedsføre seg i alle kanaler.
Jeg kaller det bullshit.
Det er som å slenge dritt på vifta og det er sånne ting som kan få meg til å bli gretten på enkelte jobbsøkere.
Seriøst.
Jeg pleier å innlede jobbsøkerkursene og karrieresamtalene med at du kommer deg inn i ny jobb i samsvar med omstendigheter, muligheter og begrensninger hvis du gjør som jeg sier. Vi må være enige om strategien, – hvis du kødder med den, så går det som det går og da kan jeg bli litt gretten hvis du krabber tilbake og griner over at verden er urettferdig.

Jeg kjenner en del mennesker, det er sånn det blir når man jobber med det som jeg jobber med, og de fleste – ikke alle – har en oppfatning av viktigheten av å be om hjelp og selvfølgelig være den som eventuelt kan hjelpe eller komme med noen gode råd som hjelper vedkommende videre, jeg tenker da på vissheten om at man ikke kan hjelpe med alt men at man kanskje kan hjelpe til med å henvise til noen som kanskje kan.
Men, – for det er alltid et «men» – og det handler om at man aldri må gi fra seg initiativet. En seriøs jobbsøker må ta eierskap i sin egen prosess, man kan ikke overlate noe til «eksperter» eller «veiledere» eller en eller annen som kjenner noen som kjenner noen, lene seg tilbake og tro at det er «noen» som jobber for at du skal komme deg videre.
Det er ditt ansvar.
Det er ditt ansvar å inkludere, bygge, vokse, vedlikeholde, du skal formidle budskapet, historien, følge opp og hele tiden være «på». Noen skjønner ikke dette, skjønner ikke dette med «hvem» og «hvorfor» og «hva» og alt det andre, kanskje fordi det finnes en del «vranglære» og «tvangstanker» rundt akkurat dette.
Vanskelig å si.
Det finnes ikke klare svar.
Vi snakker tross alt om mennesker.

Henvendelser som ligner på den som jeg fikk av Chandra blir som regel stoppet i spam-filterete mitt, men akkurat denne dagen valgte jeg å åpne vedlegget og så en CV som ikke fortalte meg noen verdens ting, hun hadde sprøytelakkert hele utdanningsløpet på den første siden og den andre inneholdt en rad fra rollen som instruktør på et treningssenter og et styreverv i borettslaget. Jeg er fristet til å gi kred for noen rader om at hun liker turer i skogen og kafebesøk med venninner, men minuspoeng for portrettbilde med solbriller. Nå skal det sies at det kan være at hun omsider vil bli vurdert som «kvalifisert» og ender opp som en feilansettelse hvis hun fortsetter å pøse på, hvis hun følger NAV-standarden for jobbsøkerprosesser og treffer en likesinnet som sorterer søkerbunkene etter nisser og troll på en CV.
Jeg kjenner noen av de, også.

Jobbsøkertips:
Gjør deg synlig i riktige kanaler med riktig budskap.
Det handler ikke om hvilken arena du bruker, men hvordan du formidler budskapet ditt på en måte som får mottakeren til å skjønne hva du kan bidra med.

Originalt uttrykk:
THE SHIT HITS THE FAN
– når noe som ikke oppfattes som spesielt bra kommer ut av sine proporsjoner

Anbefalt tekst:
Høy aktivitet måles ikke i antall prosesser


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Vil du bli med til Langtvekkistan?

Visste du at Kazakhstan er verdens niende største land?
Nå vet du det.
Landet er riktignok tynt befolket med en befolkningstetthet på mindre enn seks personer per kvadratkilometer.
Det er god plass, med andre ord.
Der er plass til flere.
Det er kanskje ikke det første stedet du tenker på når du skal ut og reise eller flytte på deg for å få ny jobb, men nå har du muligheten til å bli med meg på en studietur. Jeg har nemlig blitt invitert bort for å snakke mer om innholdet i et opplegg som bekrefter at det ikke er lett å bli profet i eget land.

Avreise grytidlig tirsdag 10. mai med sen retur fredag 13. mai.
All Inclusive.
Det finnes sikkert noen som opplever denne henvendelsen som om jeg ønsker meg en «anstand», – det er kanskje ikke så veldig langt fra sannheten, men greia er at jeg helst vil ha med meg en som har noe å bidra med, for å si det sånn.
Sentrale stikkord er rekrutteringsprosesser og jobbsøkerkurs.

Send noen ord om hvorfor du ønsker å være med og hva du eventuelt kan bidra med. Myndighetene i dette spennende landet har for øvrig innført visumfri innreise for norske borgere i opptil femten dager. Jeg er for øvrig rimelig ambivalent til dette som handler om vaksinasjoner, så dette må du finne ut av selv.

.

Regelmessige lesere av disse sidene vil kanskje reagere på at denne teksten ikke avsluttes med en musikksnutt, – ganske paradoksalt når tankene mine ligger hos en fyr som sitter med det største utvalget som finnes av vakre toner.

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken som sendes fraktfritt fram til 22. april.
Bruk kupongkode APRSHIP50

Drit i buksa så lenge jakka passer

Jeg pleier å si at det ikke er så smart å henge med hue når man sitter til halsen i dritt, – en setning som for lengst har kommet med i innledningspresentasjonen på jobbsøkerkursene mine. Jeg treffer en del mennesker som har med seg mye rart som ikke trenger å være der, og derfor bruker jeg litt tid på å få det ut.
Det er som å drite når man har skikkelig magasjau eller som å spy når du er fyllesjuk.
Man føler seg bedre etterpå.
Deretter må man reise seg opp og komme seg videre.

Jeg slipper ikke inn hvem som helst og spesielt ikke de som ikke forstår seg på hva som menes med delaktighet og åpenhet i forhold til en gruppemetodikk som forutsetter at man byr på seg selv og sine historier. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er rimelig oppgitt over tiltaksarrangører som er fornøyd så lenge de tjener penger på jobbsøkere som møter opp for å få et kursbevis og som tror at dette er noe som fungerer fint som sparkelmasse på en CV. Jeg treffer ganske mange av de som har listet opp det ene jobbsøkerkurset etter det andre, noen med praksisplasser og enda fler med tilleggskurs som en eller annen «saksbehandler» oppfatter som den avgjørende biten for at vedkommende kommer seg inn. Virkeligheten er en annen, og det er antageligvis denne virkelighetsforståelsen som legger grunnlaget for min egen suksess.
Nja, nå er det ikke «min» suksess, men du skjønner sikkert hva jeg mener.
Nok om det.
Jeg traff en dame i dag som var en av de som var med på den første sommersamlingen i 2014, hun kunne fortelle at hun nettopp hadde gått ut av jobben som hun fikk like etter og at hun var på vei inn i den neste.
– «Og vet du hva», fortsatte hun.
– «Jeg kommer fram fordi jeg formulerer sånne direkte henvendelser som du snakker så varmt om … nå skal jeg inn i en ny jobb og jeg har ikke vist fram et eneste dokument, jeg har bare snakket om de tingene som betyr noe … drit i buksa så lenge jakka passer, ikke sant».
Jeg nikket.
Jeg ser det ofte, jobbsøkere som trekker fram det ene etter det andre, snakker seg bort med gammel moro som ikke har relevans for hva de har med seg til den aktuelle rollen.
Det er lett å skjønne hvorfor.
Det er lett å skjønne at det er fordi alle sier at det er sånn det skal være, og da holder det at det er en eller annen som av merkelige grunner har fått på seg bjella som får resten av saueflokken til å følge etter. Hjelpekorpset domineres av de som ikke tør å si noe av frykt for å si noe som oppfattes som galt, det er som om det er tryggere å lire av seg såpesvada som gjør det lett å kategorisere dem som pyser og rævslikkere, – en greie som er like døllt som framsnakking og sukkerspinn.
Grøss.
Fy-listen min inneholder selvfølgelig veiledere som oppfører seg som barnehagetanter, sånne som snakker om viktigheten av å tenke positivt og som elsker å vise seg foran lysbilder med sitater som de tror at en eller annen kjent personlighet kan ha funnet på å ha sagt. Da er det bedre å gjøre det enkelt, og jeg pleier å avslutte innledningspresentasjonen min med å si at dette er kurset for deg som trenger et tupp i rævva, du som mangler de siste bitene og som trenger litt startgass og finjustering fra noen som vet hva som skjer gjennom hele jobbsøkerprosessen, mekanismene og tilfeldighetene og omstendighetene og hele pakka.
Det er jo kanskje ikke så rart at det går så det griner.

Jeg sier til kursdeltagerne mine at de skal skrive ned fem eksempler som beskriver noe av dritten som de opplever, blir det fire eller seks eller sju så spiller det ingen rolle, kvalitet er jo bedre enn kvantitet, men det er nesten som om jeg kan fornemme at du som sitter og leser dette akkurat nå vet hva som er det første spørsmålet som kommer:
– «Er det anonymt?»
Jeg svarer ja, og noterer bak øret eller et annet smart sted at jeg bør holde et øye med vedkommende, også med visshet om at de fleste eksemplene har en tendens til å stå fram som underbyggere av det som jeg kaller tvangstanker og valgte sannheter.

Det blir sikkert oppfattet som en liten digresjon, men jeg skrev en tekst en gang hvor jeg etterlyste de som drister seg til å kommentere denne påtatte positiviteten som forfalsker virkeligheten. Responsen lot ikke vente på seg, men det er samtidig litt trist at det ikke er flere som tør å slenge med leppa til de som faktisk sitter og ber om det. Nå har jeg samlet så mange innspill at jeg egentlig ikke vet hva jeg skal gjøre med alle sammen, – det er nesten som om hver og en av dem fortjener en egen tekst eller i hvert fall noen sider i en ny bok.
Hmm.

Jobbsøkertips, – kom deg ut og si det du mener, lag dine egne referanser og tenk mer på deg selv enn hva du frykter at alle de andre vil tro og mene.
Minner samtidig om at søknadsdokumenter ikke snakker for seg selv.

Du får THE GODFATHER OF SOUL – bare fordi du fortjener det :)

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken som sendes fraktfritt fram til 22. april.
Bruk kupongkode APRSHIP50