Lønn som motivasjonsfaktor?

Jeg var på et jobbintervju i forrige uke hvor spørsmålet om hva jeg forventer i lønn dukket opp i sluttminuttene.
Det var et dårlig intervju.
Det skal sies.
Jeg traff en jente som stilte med tjue spørsmål på nettbrettet sitt og følte en umiddelbar mismatch mellom telefonsamtalen og et møte med en som tilhører en av mange som burde jobbe med noe helt annet.
– «Lønn er ingen trigger», begynte jeg.
– «Du presenterer en rolle som jeg går rett inn i og som jeg kan tenke meg å utføre … det er jo bare snakk om en prosjektstilling på seks måneder, så dette blir småpirk».
– «Det handler om motivasjon», forsøkte hun.
– «Motivasjon?»
– «Ja», svarte hun bestemt.
– «Vi tar ikke sjansen på å få inn en kandidat som forsvinner på veien til fordel for noen andre».
– «Hva får deg til å tro at jeg forsvinner på veien til fordel for noen andre?»
– «Det er sånn det er, er det ikke?»
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei», bekreftet jeg.
– «Ikke når du snakker med de riktige menneskene».

Jeg kjente at jeg var klar for å gå inn i rollen som kverulant, fikk lyst til å sette henne på plass til fordel for alle som møter en buffer mellom seg selv og en rolle som passer ganske fint med tid og sted og omgivelser. Jeg lot det være og fortalte at jeg hadde en grei inntektssikring fra egen virksomhet i tillegg til at jeg egentlig hadde planer om å bevilge meg et slags hvileår som kanskje ikke ville bli noe av hvis rollen som vi satt og snakket om ville være aktuell.
– «Jeg trigges ikke av lønn», fortsatte jeg.
– «Jeg trigges av oppgaver og omgivelser».
– «Ehh … oppgaver og omgivelser?»
– «Jeg går som nevnt rett inn i rollen i en virksomhet som fremstår som tiltrekkende og det er min motivasjon».
– «Men hva om det skulle dukke opp et annet tilbud?»
– «Jeg er ikke åpen for andre tilbud hvis det blir noe av dette», svarte jeg og trakk på skuldrene.
– «Det er derfor jeg sitter her i dag».
Hun nikket.
Når jeg ser at noen nikker så regner jeg med at det er fordi lytteren skjønner hva jeg snakker om, men denne jenta gjorde meg usikker på om det var tilfelle. Jeg valgte å ikke si noe mer, kunne selvfølgelig skyte inn noen kompletterende setninger som underbygget min erfaring og kunnskap og bekreftelsen på at jeg ville være operativ fra første dag i motsetning til de som forventer opplæring og introduksjonsprogrammer og annet vås som bekrefter feilansettelsen.
Jeg lot det være.
Når man må argumentere for egen argumentasjon, så er man allerede ute.
Jeg ble i stedet sittende å lure på om oppdragsgiveren hennes var kjent med hennes inkompetanse og husker at jeg leste en tekst fra en nisse som anbefalte jobbsøkere om å gå direkte til sluttkunden hvis de opplevde noe grums i mellomleddet.
Jeg er ikke der.
Tro det eller ei, men her følger jeg faktisk reglene.
Jeg er en dannet person i motsetning til de som utdanner seg til noe annet.

Jeg fikk mail fra henne i dag.
Jeg leste en tekst som fortalte at de hadde fått en særdeles stor søkermasse, valget hadde vært vanskelig og valget hadde falt på en person som de oppfattet som den beste kandidaten med tanke på at vedkommende var en junior som fremsto som meget motivert for å kunne vokse i stillingen.
Seriøst?
Et engasjement på seks måneder?
Snakk om å være god på rekrutteringskommunikasjon.
Nå skal det sies at det kan være en mulighet for at bemanningsselskapet ikke tørte å flagge at det kunne dreie seg om «try and hire», men likevel. Det er nesten like sannsynlig som at vedkommende spilte samtalen inn på ytre motivasjonsdrivere for å sette kandidater som meg på sidelinjen.

Nå skal det sies at jeg ikke hadde søkt på denne stillingen, men fulgt en oppfordring gjennom LinkedIn med en påfølgende telefonsamtale etter at hun skjønte at jeg var tilgjengelig og mottagelig. Jeg er mest skuffet over meg selv siden jeg kjenner dette bemanningsselskapet fra før, men visste ikke at det fortsatt er så dårlig stilt.
Det var en glipp.
Det ser ut som om det blir et hvileår, likevel.
Det er kanskje like så greit.

Jeg får ganske mange henvendelser fra mennesker som lurer på om de skal skifte jobb, – mange forteller at de ser etter nye utfordringer og mange skriver at de mangler motivasjon, to sider av samme sak og to begreper som sklir inn i hverandre.
Ha, – det blir kanskje oppfattet som en liten digresjon, men jeg husker en dame som sammenlignet meg med samlivsterapeuten Dag i Atle Antonsens fantastiske skikkelse, han som råder folk til å gi faen og se til helvete å flytte fra hverandre hvis de virkelig mener at de har det så jævlig. Jeg hadde sagt noe lignende når hun fortalte at hun ikke hadde det så bra på arbeidsplassen sin, først ble hun litt forbauset, et begrep som jeg syns er ganske kult og som fortjener å komme tilbake i det norske språket, men så skjønte hun at hun hadde hørt riktig og at jeg faktisk mente det jeg sa.
Jeg kjenner for øvrig en annen dame som sier at jeg er bransjens svar på Jamie Oliver.
Jeg takler begge.
Nok om det.
Jeg har en tendens til å luke ut mennesker som trigges av ytre motivasjonsfaktorer, en greie som viser seg på de fleste arenaene som jeg ferdes på og ikke bare som utsilingskriterium i rekrutteringsprosjekter. Når det er nevnt, så har jeg selvfølgelig truffet noen av dem som flesker til og betaler dyrt for sånne som tjener pengene sine på å si at det handler om å gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det.
Vær så god, sier jeg.
Lykke til.
Jeg mener at det er like greit å gå ut i sola og kjøpe en is, få litt annen luft i ansiktet og tenke på at det er du og ingen andre som må rote rundt i kroppen din for å finne tilbake til det som får deg til å gjøre det som du vet at du må gjøre.

Jeg er ikke tilhenger av lønn som motivasjonsfaktor. Flinke folk skjønner hvordan de skal få betalt for å gjøre det som er forventet at de skal gjøre, men de vet også at det ikke er det som får dem til å bekrefte at de er flinke folk.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s