Min dag som hore

Det er mange som snakker og skriver om integritet om dagen, gjerne i sammenheng med etikk og moral og sikkert noen andre ting som mennesker liker å snakke om når man skal forsøke å polere fram en bedre fasade.
Et begrep som «integritet» er jo bare ett av mange som har blitt utvannet av sånne som tjener pengene sine på sin egen overbevisning om at de kan fortelle alle andre hva man skal si og mene, men det er ikke derfor jeg selv pleier å si hva jeg mener – rett ut og rett fram og gjerne straight in your face – men det handler minst like mye om vissheten om at jeg aldri vil være i tvil om hva jeg faktisk kan ha funnet på å si. Når det er sagt, – sosiale medier skiller ikke på mus og menn, og verden har vel sjelden sett så mange hyklere som i dagens samfunn.

De som følger med på disse sidene har fått med seg at jeg har vært med på ulike statistoppdrag i det siste, – antageligvis ikke på hverken mitt vakre ansikt eller flotte kropp, men kanskje fordi jeg evner å ta ulike roller. Spiller ingen rolle, men det som spiller en rolle – i hvert fall for meg – er at jeg fortsatt skal kunne stå på beina etter at jeg har vært med på noen av disse morsomme tingene mens jeg har en liten pause fra mine trivielle gjøremål hvor jeg treffer nye og spennende mennesker og gode paralleller mot min egentlige rolle.
Men i dag var det noe annet.
Jeg sa ja til en kjapp jobb hvor oppdragsgiveren ønsket å være anonym før jeg dukket opp på filmsettet, en greie som lett lar seg sammenligne med rekrutteringsselskaper som ønsker å hemmeligholde hvem de jobber med, noen ganger av konfidensialitetshensyn og andre ganger på grunn av noe helt annet. Det er likevel litt vrient å bestemme seg om man vil være med eller ikke når det er sånn, men de fleste menneskene på den andre siden håper og tror at det er rollen som er avgjørende.

Jeg er rigget sammen sånn at jeg ikke jobber for hvem som helst. Det er ganske mange virksomheter som jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre i min vanlige jobb, og i dag fikk jeg en en greie i fanget som utfordret min integritet i forhold til disse morsomme sidesporene som jeg koser meg med. Jeg skulle være med i et opplegg for en TV-serie som jeg oppfatter som helt på trynet i forhold til hva jeg selv kan misbruke tid på å sitte og se.
Men det er mange som liker det.
Publikumstallene bekrefter det.
Jeg var der og kunne snu i døra, men svelget stolthet og integritet fordi jeg er er god venn med hun som er castingansvarlig og som der og da ikke hadde så mange å ta av. Hun er egentlig ganskje flink til å finne riktige kropper og ansikter, men har ikke de samme utfordringene som meg når det kommer til dette som handler om å kunne sjekke innholdet.
– «Men», som hun sier.
– «Det syns ikke på skjermen, og det spiller ingen rolle for meg og mitt».
Hun har rett og hun vet det.
Dagen før hadde jeg for øvrig sagt nei til en reklameinnspilling hvor jeg var ønsket i en kjapp bar-scene hvor det var forventet at jeg skulle ha på meg fotballdrakta til Manchester United.
Seriøst.
Manchester United suger geiteballe og er et lag som er totalt blottet for sjel, en fotballklubb som tiltrekker seg turister som skal ta bilder av livet på stadion er ingen ordentlig fotballklubb.

Personlig integritet – sakset fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
– et utrykk for hvor prinsippfast man er, hvor mye man står på sine meninger og om man handler etter sin overbevisning. Det brukes gjerne som etantonym til hykleri og skinnhellighet.

Dagen i dag har noen svarte hull hvor jeg har tilbragt tid med noen mennesker som jeg ikke kommer til å ha noe mer med å gjøre, jeg kvelte fire timer av livet som jeg antageligvis hadde sovet bort siden jeg ligger litt på etterskudd på den fronten, totalt bortkastet bortsett fra innspill til teksten som du leser nå.
Det er da noe.
Honoraret for denne jobben gis til mine «sponsorer» som du ser nederst på siden, jeg skal tross alt se meg selv i speilet når jeg pusser tennene mine i kveld.
Det var det.
Min dag som hore.
Jeg er egentlig en ganske prinsippfast fyr med en stor dose integritet, men her skjedde det en glipp. Og bare så det er sagt, så kommer jeg for øvrig ikke til å se på det aktuelle programmet selv om jeg er med og gjør ablegøyer i bakgrunnen.
Smiletryne.

Fra en jazzperle til en annen – her er GEORGE MICHAEL


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s