Tao

Jeg sitter på flyplassen i Budapest og har nettopp vinket farvel til et nytt bekjentskap. Jeg har denne spesielle evnen til å treffe interessante mennesker på fremmede steder og følger en filosofi om å være åpen i møte med nye mennesker.
Det bare blir sånn.
Jeg vet ikke hvor jeg har det fra eller om jeg gjør noe spesielt.
Det bare blir sånn.
Det kan være at det handler om noe så enkelt som at jeg lager plass ved siden av meg, som et signal om at jeg er åpen og at jeg ser mennesker og lar mennesker se meg, jeg gjemmer meg ikke ned i en skjerm og putter propper i ørene for å distansere meg fra omverdenen.
Hun hadde sagt at det var noe med meg.
Hun kunne ikke si hva.
Det bare var noe med meg og jeg vet ikke hva dette «noe» er og vet at jeg heller ikke forsøker å fremstå som noe annet enn den jeg er.
Kanskje det er dette som er «noe».

Moren hennes var fra Kina og faren fra Tyskland, hun var en miks mellom øst og vest og nå hadde hun brukt året på å reise rundt i verden på det som enkelte kan finne på å kalle for en dannelsesreise.
Hun kalte det for noe annet.
Hun sa først at hun bare hadde kuttet ut alt fordi hun var lei og ønsket å finne noe nytt som hun ikke visste hva var siden hun var låst fast i sitt vante mønster.
– «Det bare ble sånn», smilte hun.
– «Det har vært et lærerikt år som aldri hadde blitt noe av hvis jeg ikke hadde dristet meg ut … når det er sagt, så skal det også nevnes at jeg hverken fulgte noen oppfordringer eller annet, det var bare noe som ligger tett mot en slags indre stemme … men det høres kanskje litt høytravende ut, så jeg forsøker å kalle det for noe annet selv om jeg ikke har klart å finne det riktige ordet … men så traff jeg noen som snakket varmt om at det ikke er alt som lar seg beskrive med ord og som heller ikke trenger å bli beskrevet med ord … det som bare handler om å være og gjøre».
Jeg følte meg nesten litt misunnelig.
Jeg har tenkt tanken selv, mange ganger, bryte opp og reise ut og bare være tilstede.
Der og da.
Jeg vet om noen som oppfatter det som egoistisk og eksentrisk, jeg kan være villig til å innrømme at jeg kan ha vært en av dem som oppfatter det på den måten, men i senere tid har jeg bikket over til å mene det motsatte.
– «Jeg sluttet å jobbe når jeg ble tredve», smilte hun.
– «Jeg ble syk … og så mistet jeg moren min og like etter mistet jeg faren min, også … jeg fikk alt i fanget på en gang og så ble veien tilbake mye lenger enn jeg trodde og så bestemte jeg meg for å gi avkall på alt og begynte på denne reisen … og her er jeg».
Jeg nikket.
Jeg så på henne og ventet på fortsettelsen.
Det ble en pause.
Hun satt med en ro i kroppen som fikk henne til å virke utrolig levende, en ganske paradoksal beskrivelse, det svarte håret var tvinnet i dreads og holdt bort fra ansiktet med et skjerf i glade farger mens den lysebrune kjolen var av den typen som ville virket rimelig frapperende på en litt høyere kvinne.
– «Det er mange som sier at jeg har satt resten av livet på vent», fortsatte hun.
– «Resten av livet?»
– «Resten av livet», bekreftet hun.
– «Alt dette andre … jobb, bolig, venner og alle disse tingene som veldig mange mennesker betrakter som livsnødvendigheter … det er lenge siden jeg egentlig brydde meg noe særlig om andre som mente at de kunne fortelle meg hvordan jeg burde leve livet mitt, de som tror de vet best og som serverer skryt på en måte som underbygger deres eget ønske om … ja, ett eller annet som jeg egentlig ikke skjønner hva er».
– «Deres eget ønske om å innhente en forsikring om at de selv har gjort noe riktig», innskjøt jeg.
– «Ja», smilte hun.
– «Takk, der kom den brikken på plass … det har vært noen dager hvor jeg har tenkt at alle disse tingene som skjedde med meg har en eller annen mening, alt skjer jo av en eller annen grunn og da er det viktig å få med seg hva som skjer … eller, det blir feil å bruke et begrep som viktig, det får det til å virke så alvorlig og … ja, nesten pedagogisk, men du skjønner sikkert hva jeg mener».
Jeg nikket.
Jeg la merke til denne ubestemmelig gløden i de mørke øynene hennes som bekreftet at hun levde og at hun levde godt med seg selv.
– «Norge», smilte hun.
– «Der har jeg aldri vært».
– «Vel», nikket jeg.
– «Nå har du enda en anledning til å reise dit».
– «Nå skal jeg først og fremst til Berlin», fortsatte hun ivrig.
– «Nå skal jeg selge leiligheten som har vært utleid mens jeg har bodd her og der … inntektsikring … jeg selger den for å … ja, for å reise videre».
Det ble en ny pause.
En god pause.
De fleste pauser pleier å være gode.
– «Og du», fortsatte hun omsider.
– «Hvor skal du?»
– «Ja», nikket jeg og lurte på om spørsmålet var direkte ment, sånn geografisk, eller om hun lurte på hvor jeg egentlig var på vei.
Sånn på ordentlig.
– «Jeg vet ikke», smilte jeg og flyttet blikket mot skjermen som viste alle flyavgangene som om jeg måtte sjekke hvor jeg skulle.
– «Du finner veien», sa hun.
– «Nå er du her og det er det viktigste».
Jeg nikket.
Jeg var her.
Jeg forsøkte å tenke på noe som kanskje var i nærheten av det som hun tenkte, men det var veldig vanskelig for en enkel sjel som meg.
– «Det er det viktigste», smilte hun og la hånden på låret mitt, ikke som et kjærtegn, for all del, jeg er ikke typen som skryter på meg kjærtegn, det var bare en bevegelse som hvem som helst kunne ha gjort som en helt naturlig bevegelse når man var i ferd med å reise seg opp og forlate den som man sitter ved siden av.
– «Det handler om å være til stede», smilte hun og strakk seg mot skuldervesken sin.
– «Veien blir til mens man går».
– «Men du», begynte jeg.
– «Det hender at jeg pleier å sitere de som sier at det ikke spiller noen rolle hvilken vei man går hvis man ikke vet hvor man skal?»
– «Alice i eventyrland», smilte hun.
– «Det er katten som sier det».
Jeg nikket.
– «Du kommer fram», smilte hun.
– «Og du vet hvor du er når du kommer dit».
– «Og du», fortsatte jeg.
– «Vet du hvor du skal?»
– «Jeg er her», smilte hun og trakk på skuldrene.

When you are content to be simply yourself and don’t compare or compete, everyone will respect you
– Lao Tzu


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Av og til kommer det en tekst som handler om noe helt annet.
Dette er en av dem …

Du får SCHILLER med «Ruhe» –
… das hochste Gluck auf Erden kommt sehr oft nur durch Einsamkeit in das Herz


.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken
Rabatt – 20% ved bruk av kupongkode LBF2016.
Gjelder fram til og med 15. april.

10 comments

  1. Jeg er her. Det er så godt sagt at jeg skulle ønske at jeg kunne si det selv. Dette var en god tekst som minner om at det viktigste er å være tilstede i sitt eget liv og det er det alt for mange mennesker i dagens samfunn som ikke er.

    TJ []

    Lik

  2. Jeg har nevnt det før men nevner det igjen, du er god på dialog og karakterer og koloritter. Stor skrivekunst, Morten Besshø []

    Lik

  3. Neste gang du er i Budapest må du ringe meg, har bodd her i tre år og trives bra som den eneste norske i et multikulturelt IT-landskap.

    Herlig tekst du skriver, levende og veldig tilstede :)

    Nina

    Lik

    1. Hei Nina, flere Nordmenn i Budapest :) Sá bare á kontakte det.
      @Morten – gode tanker og ideer du gir i din blogg! Leses med glede og interesse, samt musikk biten nytes.

      Lik

    2. Hei Nina, Flere Nordmenn i Budapest som er i Multinasjonale IT selskaper, sá ta gjerne kontakt.
      @Morten, som alltid meget interessant og treffende for en stor skare av oss. Nyttinge tanker á gjöre seg. Og takk for nydelig musikkfölge :)

      Lik

  4. Takk for at du sendte meg denne linken Morten. Jeg sitter igjen med en ro i kroppen og det føles nesten som om det var jeg som møtte henne. Samtidig føles det god og veldig kjent. Igjen, takk.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s