Drit i buksa så lenge jakka passer

Jeg pleier å si at det ikke er så smart å henge med hue når man sitter til halsen i dritt, – en setning som for lengst har kommet med i innledningspresentasjonen på jobbsøkerkursene mine. Jeg treffer en del mennesker som har med seg mye rart som ikke trenger å være der, og derfor bruker jeg litt tid på å få det ut.
Det er som å drite når man har skikkelig magasjau eller som å spy når du er fyllesjuk.
Man føler seg bedre etterpå.
Deretter må man reise seg opp og komme seg videre.

Jeg slipper ikke inn hvem som helst og spesielt ikke de som ikke forstår seg på hva som menes med delaktighet og åpenhet i forhold til en gruppemetodikk som forutsetter at man byr på seg selv og sine historier. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er rimelig oppgitt over tiltaksarrangører som er fornøyd så lenge de tjener penger på jobbsøkere som møter opp for å få et kursbevis og som tror at dette er noe som fungerer fint som sparkelmasse på en CV. Jeg treffer ganske mange av de som har listet opp det ene jobbsøkerkurset etter det andre, noen med praksisplasser og enda fler med tilleggskurs som en eller annen «saksbehandler» oppfatter som den avgjørende biten for at vedkommende kommer seg inn. Virkeligheten er en annen, og det er antageligvis denne virkelighetsforståelsen som legger grunnlaget for min egen suksess.
Nja, nå er det ikke «min» suksess, men du skjønner sikkert hva jeg mener.
Nok om det.
Jeg traff en dame i dag som var en av de som var med på den første sommersamlingen i 2014, hun kunne fortelle at hun nettopp hadde gått ut av jobben som hun fikk like etter og at hun var på vei inn i den neste.
– «Og vet du hva», fortsatte hun.
– «Jeg kommer fram fordi jeg formulerer sånne direkte henvendelser som du snakker så varmt om … nå skal jeg inn i en ny jobb og jeg har ikke vist fram et eneste dokument, jeg har bare snakket om de tingene som betyr noe … drit i buksa så lenge jakka passer, ikke sant».
Jeg nikket.
Jeg ser det ofte, jobbsøkere som trekker fram det ene etter det andre, snakker seg bort med gammel moro som ikke har relevans for hva de har med seg til den aktuelle rollen.
Det er lett å skjønne hvorfor.
Det er lett å skjønne at det er fordi alle sier at det er sånn det skal være, og da holder det at det er en eller annen som av merkelige grunner har fått på seg bjella som får resten av saueflokken til å følge etter. Hjelpekorpset domineres av de som ikke tør å si noe av frykt for å si noe som oppfattes som galt, det er som om det er tryggere å lire av seg såpesvada som gjør det lett å kategorisere dem som pyser og rævslikkere, – en greie som er like døllt som framsnakking og sukkerspinn.
Grøss.
Fy-listen min inneholder selvfølgelig veiledere som oppfører seg som barnehagetanter, sånne som snakker om viktigheten av å tenke positivt og som elsker å vise seg foran lysbilder med sitater som de tror at en eller annen kjent personlighet kan ha funnet på å ha sagt. Da er det bedre å gjøre det enkelt, og jeg pleier å avslutte innledningspresentasjonen min med å si at dette er kurset for deg som trenger et tupp i rævva, du som mangler de siste bitene og som trenger litt startgass og finjustering fra noen som vet hva som skjer gjennom hele jobbsøkerprosessen, mekanismene og tilfeldighetene og omstendighetene og hele pakka.
Det er jo kanskje ikke så rart at det går så det griner.

Jeg sier til kursdeltagerne mine at de skal skrive ned fem eksempler som beskriver noe av dritten som de opplever, blir det fire eller seks eller sju så spiller det ingen rolle, kvalitet er jo bedre enn kvantitet, men det er nesten som om jeg kan fornemme at du som sitter og leser dette akkurat nå vet hva som er det første spørsmålet som kommer:
– «Er det anonymt?»
Jeg svarer ja, og noterer bak øret eller et annet smart sted at jeg bør holde et øye med vedkommende, også med visshet om at de fleste eksemplene har en tendens til å stå fram som underbyggere av det som jeg kaller tvangstanker og valgte sannheter.

Det blir sikkert oppfattet som en liten digresjon, men jeg skrev en tekst en gang hvor jeg etterlyste de som drister seg til å kommentere denne påtatte positiviteten som forfalsker virkeligheten. Responsen lot ikke vente på seg, men det er samtidig litt trist at det ikke er flere som tør å slenge med leppa til de som faktisk sitter og ber om det. Nå har jeg samlet så mange innspill at jeg egentlig ikke vet hva jeg skal gjøre med alle sammen, – det er nesten som om hver og en av dem fortjener en egen tekst eller i hvert fall noen sider i en ny bok.
Hmm.

Jobbsøkertips, – kom deg ut og si det du mener, lag dine egne referanser og tenk mer på deg selv enn hva du frykter at alle de andre vil tro og mene.
Minner samtidig om at søknadsdokumenter ikke snakker for seg selv.

Du får THE GODFATHER OF SOUL – bare fordi du fortjener det :)

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken som sendes fraktfritt fram til 22. april.
Bruk kupongkode APRSHIP50

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s