Research – om å snakke varmt i kalde samtaler

Research er en spennende greie når man jobber med rekruttering, – nå skal det sies at dette begrepet er rimelig utvannet av annonseselgerne i bemanningsbransjen som tror at det dreier seg om å matche søkeord i en CV-base, men vi som vet bedre vet at dette er en kunnskap som oppfattes som et av de viktigste vaksinasjonsmidlene mot trenering og påfølgende feilansettelser.

Gode kilder er en forutsetning, man må begynne et sted og så må man være flink til å snakke med folk på en måte som får folk til å skjønne hva du snakker om. Dessuten må man være klar over at det fort kan snurre litt før man har stjerna i sikte, men det er bare snadder og næring til nettverket.
Man blir litt som Espen Askeladd.
Jeg fant.
Jeg fant.
Man må være god på rekrutteringskommunikasjon og legge til en dæsj med tilfeldigheter og omstendigheter og så er man der.

Her om dagen ringte jeg til en dame som befant seg i enden av snøret, jeg hadde anbefalinger fra tre kilder og valgte å sjekke henne opp. Noe av dette kunne jeg sikkert gjort på nettet, men det er noe med dette spontane reaksjonsmønsteret til mennesker som fort kan få det til å vippe den ene eller den andre veien. Tupp i rævva og langfinger i været til de som av ulike grunner får lov til å jobbe med rekruttering og som setter bort denne viktige delen til en «koordinator» eller «PA» eller hva de kaller det i sine «kvalitetssikrede prosesser».

Nå skal det sies at jeg bare jobber med spennende virksomheter, også nevnt med visshet om at definisjonen på «spennende» er så mangt men som skal underbygges av hvordan jeg formidler historien min, det har faktisk skjedd at jeg har kalt noen av dem for sexy, – kanskje litt opplagt og klisjépreget, men jeg har anledning til å velge selv hvem jeg vil leke med og har for lengst lært meg at det er lurt å holde seg langt unna de som topper karrierebarometere og sånne som må kjøpe seg kred gjennom Great Place to Work.

Når jeg snakker varmt i kalde samtaler, så er det viktig å treffe skikkelig med en gang. Noen ganger kan det være nok at jeg sier navnet mitt og hva jeg jobber med før jeg spør om de har tid og lyst til å snakke. Jeg vet samtidig at de fleste er interessert i å snakke, og da må jeg følge opp med å være krystallklar rundt dette som handler om rammebetingelser og øvrige omstendigheter.
Buzzwords er tull.
Det er nesten like tåpelig som de som fortsatt sverger til adjektiver i stillingsannonser.
Det er sjelden jeg får overraskelser på oppløpssiden, for å si det sånn.
Det er min jobb å avklare alt og absolutt alt, det er dumt når vedkommende får tilbudet og må begynne å tenke og det er noe som ikke skjer eller skal skje med mine kandidater.
Denne dame var klar for rollen.
Denne dama likte jobben sin, men ikke omgivelsene, noe som er det beste jeg kan få høre siden det betyr at jeg hverken trenger å snakke opp eller ned.
– «Her kan jeg virkelig tenke meg å jobbe», hørte jeg og spurte hva hun visste om virksomheten og hva som underbygget tankene hennes, ikke for å matche svar mot en eller annen fasit men for å finne ut om hun visste hva hun snakket om. Det var nummeret før jeg begynte å bla i kalenderen min da jeg spurte om lønn.
– «Nei», nølte hun og la inn denne kunstpausen som fikk meg til å la kalenderen ligge i ro av frykt for at hun var en av de som bruker lønn som trigger.
– «Jeg ligger på sekshundreogfemti pluss bonus … som er på rundt femti … subsidiert kantine, parkeringsplass og tilgang til trening i arbeidstiden … jeg er klar som et egg hvis du matcher dette».
– «Nei», svarte jeg.
– «Vi matcher ikke dette».
Det ble stille i den andre enden.
Det gikk noen sekunder.
Det gikk den tiden det tok for meg å ta en slurk av kaffen før hun spurte hvordan et tilbud ville se ut.
– «Lønna er grei», begynte jeg.
– «Den ligger på sekshundreogfemti … null bonus … kanskje om noen år … men du får ikke parkeringsplass og i arbeidstiden skal du være på jobb og ikke på et treningsenter».
Det var fortsatt stille i den andre enden.
Jeg spurte om hun tenkte.
Hun svarte ja.
– «Jeg tenker hele tiden» flirte hun.
– «Jeg tenker mye på å komme meg inn i en annen virksomhet, og derfor er det ekstra kult at du ringer».
– «Bruk helgen til å tenke litt mer», svarte jeg.
– «Nå vet du om meg og hva jeg jobber med, og hvis du er klar så kan vi følge opp i neste uke … god plan?»
– «Jo», nølte hun.
– «Kan du ikke forsøke å strekke betingelsene litt?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Dette er allerede sjekket ut så jeg vet hva jeg har å fare med når jeg snakker med sånne som deg».
– «Det er så vanskelig», fortsatte hun med en sånn stemme som enkelte forsøker å få til når de virkelig ønsker å demonstrere hvor vanskelig de oppfatter at den virkelige verden faktisk er.
– «Det er ikke vanskelig i det hele tatt», svarte jeg og la meg på det samme dialogmønsteret ved å legge inn en tilmålt latter.
– «Hvis du oppfatter det som vanskelig, så avslutter vi her og så kan det være at vi kan snakkes ved en senere anledning om noe annet … det er så enkelt som det … bruk helgen fornuftig og så kommer du tilbake til meg på mandag hvis du er klar».

Hun ringte noen timer senere.
Hun hadde tenkt, men ville gjerne sjekke om det virkelig var sånn at det ikke var mulig å strekke betingelsene.
Hun var i ferd med å snakke seg ut.
Hun var i ferd med å ofre en kul rolle i en sexy bedrift for bling og boller og brus.
Jeg var sikker på at jeg ville komme til å bruke henne til noe annet, men valgte likevel å be henne bruke helgen, poengterte at det ikke er noe mer å gå på og hvis hun ville være med så var det under disse premissene. Det er ikke så ofte at jeg har behov for å argumentere min egen argumentasjon, men jeg visste at det var noe med denne jenta som kunden min ville sette pris på.
Det er sånne ting man bare vet når man er god på research.

Gode rekrutteringsmennesker jobber med vissheten om at arbeidet handler om menneskelige relasjoner, – man må tro på de samme tingene og være trygg på at begge parter vil representere hverandre på en god måte.
Oppskriftene er like over alt.
Hemmeligheten ligger i råvarene.

Jobbsøkertips:
Hvis du får en henvendelse fra «sånne som meg» så kan det være lett å føle seg smigret.
Si det som det er.
Det er lov å føle seg smigret, for all del, men ikke kødd det til med tull og tøys. Jeg leser i ulike karrierefora om jobbsøkere som ikke forstår seg på hvorfor man får spørsmål om betingelser og sånne ting, jeg leser om de som kommenterer at det er lurt å smøre på litt og gjerne litt til og så ender det opp med at det er jobbsøkeren som publiserer en tekst om en dårlig kandidatopplevelse.

Hmm.
Det er nesten som om jeg kan fornemme at dama som jeg snakket med og skriver om kommer til å klikke seg inn på disse sidene i løpet av helgen.
Det er bare bra.
Rabarbra.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s