Vårkåte studenter

Jeg har vært på en skole og snakket litt om disse tingene som jeg liker å snakke om selv om jeg denne gangen benyttet anledningen til å snakke litt om disse tingene som jeg ikke liker å snakke om, det som handler om stillingsannonser og søknadsdokumenter, noe som egentlig er to sider av det samme ondet.

Stillingsannonser er som fluepapir. Det er ikke så mye mer å si om det bortsett fra at hundre millioner fluer ikke kan ta feil, – bæsj er godt.

Søknadsdokumenter handler selvfølgelig mest om CV og attester og vitnemål. Det finnes noen som fortsatt mener at et søknadsbrev er en mulighet for å presentere motivasjonen din, men det er vel snart på tide at disse graver seg ned eller finner på noe annet. Det finnes også noen som hevder at attester og vitnemål snakker for seg selv, og de kan slå følge med de som tror det er mulig å beskrive motivasjon med en oppramsing av adjektiver.

Hvis du er ung og nyutdannet så trenger du ikke en CV.
Når jeg sier det, så er det mange som rynker på nesa.
Svaret er enkelt, – du har ingen verdens ting å skrive om.
En CV er aktuell for de som har vært i arbeidslivet i ti, femten eller tjue år, da kan det være greit å lage noe som kan ligne på en form for oppsummering.

Dersom jeg får en henvendelse fra en nyutdannet finansberte som søker jobb som virksomhetsanalytiker, så er jeg faktisk ikke så interessert i å vite om hun har jobbet som spinninginstruktør eller negledesigner på fritiden. Jeg er interessert i å vite hvordan hun har tenkt å gå løs på oppgavene som står foran henne i den aktuelle stillingen og hvordan hun ser for seg den første tiden i det virkelige arbeidslivet som dreier seg om hva som gjør henne til en verdifull medarbeider.
Det er det som er interessant.
Det er dette du skal formidle.
Alt annet kan du bare glemme.
En CV fra en ung og nyutdannet er begrenset til biografiske og demografiske data etterfulgt av en oppramsing fra studiekatalogen og krydret med noen fritidsinteresser. Det er med andre ord ikke så veldig interessant, og det er derfor jeg oppfordrer til at dette er noe som i stedet bør presenteres i en intro på femten sekunder til vedkommende som er interessert i å høre på det.
Noen tror at det er fint å vise at man i hvert fall har gjort noe.
Noen tror at det kanskje finnes noen som bryr seg om sånne ting.
Jeg er en av mange som vet at det ikke betyr en dritt, men en av få som tør å si det.

Frivillige verv er noe annet, og her kan det være noe å «hente» hvis vedkommende i den andre enden av rekrutteringsprosessen har litt vett og ikke vatt mellom øra. Jeg kan se verdien av dette hvis det er rettet mot humanitære formål, det kan fortelle ganske mye om deg, mens de som flasher med studentorganisasjoner er stort sett fjas som egentlig kan sammenlignes med russestyret på videregående. Det er litt trist at dette er noe som sjelden kommer fram i karrierefora hvor det stort sett er de samme løse trådene fra den samme ulla som får lov til å spinne sponsede tekster.

Spørsmålet over alle spørsmål når man snakker om CV handler selvfølgelig om hull.
– «Er det mulig», sier jeg og kaster et blikk på skolens «karriereveileder» som begynner å vri seg på stolen når det går opp for henne at grillsesongen for broilerkjøtt er kortere enn hun selv liker å innrømme.
– «Du har ikke grunnlagsdata til å forme søknadsdokumenter i samsvar med alle disse tåpelige formaningene og malene som dikteres fra ulike kanter».
Noen ganger holder jeg blikket mot vedkommende som lønnes for å fortelle hvor viktig dette er og som underbygger en forsikring og fluktkommentar når den nyutdannede møter virkeligheten og ikke får jobbene som listes opp i studiekatalogen, ender opp med telefonsalg som respons på karriereveilederens påståtte solide nettverk mot bemanningsbransjen og som et positivt tall i statistikken som viser hvor mange av skolens studenter som kommer i jobb etter endt utdanning.

Jeg pleier å avslutte med gjengangeren over alle gjengangere i søknadsdokumenter fra unge og nyutdannede:
– «Jeg har en master i fjatt og fnas og ønsker å bruke min utdannelse til å gjøre en forskjell i deres organisasjon».
Det er ingen som ansetter deg fordi du kan få brukt utdannelsen din.
Det er heller ikke så mange som er så veldig opptatt av mennesker som ønsker å gjøre en forskjell.
Du ansettes for å gjøre en jobb.
Deretter kommer alle spørsmålene om intervju og hvor skummelt det er å være på intervju, det er nesten like skummelt som alle tvangstankene som dukker opp i eksamenstiden og nesten like skummelt som alle sporene som ligger på sosiale medier.
Tenk om noen tror ditt eller tror datt.
Tenk om jeg ikke klarer å si det som de vil høre.
– «Er det mulig», sier jeg og denne gangen lar jeg blikket vandre rundt i kyllingburet.
– «Du skal ikke bry deg om hva andre tror, men du skal fortelle hvem du er og hva du står for og hvordan du har tenkt å levere dine bidrag basert på ditt teoretiske grunnlagsmateriell … det er det eneste som betyr noe».
Jeg legger til at noe som kan oppfattes som bra her kan være dårlig der.
Og omvendt.
Hold deg til din greie.
Det er bare ett menneske i hele verden som vet hva som er din greie og det er nettopp «din greie» som gjør at det er du som ender opp med å dyppe deg i marinaden.

Anbefalte tekster:
Gi beng i perfeksjonismen
Trykkfeil i studiekatalogen?

Du får BABA NATION med «Too Bad»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s