Sommerhilsen fra Karriereverkstedet

Jeg har arrangert en paneuropeisk fagsamling med flinke rekrutteringsfolk, en greie som går på rundgang for oss som syns det er morsomt å jobbe på tvers av landegrenser.
Heldig med været, da!
En god start på sommeren.
Kanskje jeg kommer til å skrive om det litt senere, men nå står høydepunktene i kø.
Det er klart for Sommerkampus.
Sesong 3.
Karriereverkstedet skal nok en gang invitere til spennende sommersamling for flinke folk som lurer på hvorfor det skal være så jævlig vanskelig å søke på en jobb.
Konseptet er som før.
Konseptet funker og er kanskje det eneste som gjør det.
Konseptet funker fordi vi retter fokus på de eneste tingene som betyr noe i jobbsøkerprosesser, og bare så det er sagt, – det handler ikke om hvordan du skal lage en søknadstekst på en side og CV på to, uten hull.

Det dukket opp en melding i forrige uke fra en som lurte på hvorfor sommerarrangementene mine ikke er mer enn det er, en invitasjon fra en virksomhet som arrangerer messer og events og som egentlig ikke har skjønt en pøkk av hva dette dreier seg om når de forteller at vi kan invitere HR-konsulenter fra relevante virksomheter og rekrutteringsrådgivere fra bemanningsbransjen. Jeg la selvfølgelig merke til at de skrev «vi» før de kopierte inn noen standardfraser for dårlige selgere og avsluttet med at de så fram til å diskutere videre prosess.
Prosess?
Serr, lizm?

Jeg har svart på henvendelsen.
Nei takk.
Ikke noe mer enn det.
Det er jo ganske tidstypisk når ting som går bra allokerer sånne henvendelser, litt som de greiene som når det regner på presten og drypper på klokkeren eller hvordan det var.
Alle skal med.
Alle vil være med.
Alle forventer å være med …
Jeg kunne selvfølgelig ha lagt til at jeg oppfordrer jobbsøkere til å holde seg langt unna HR-folkene, dette er folk som ikke gjør så mye annet enn å presentere et manifest som er krydret med glade farger fra Markedsavdelingen mens rekrutteringsrådgivere fra bemanningsbransjen vil snakke om det som de alltid snakker om og det er ikke verdt å høre på.
Jeg lot det være.
Nei takk.

Sommerkampus kan best beskrives som en helgesamling for jobbsøkere, – et komprimert opplegg hvor jeg samler ti personer som skal lære seg hvordan de skal glemme alt de har lest og hørt om tåpelige tips fra folk som ikke har peiling på hva de driver med. Forutsetningen er blanke ark og åpent sinn og vilje til å by på seg selv for å utforme den riktige historien som får dem tilbake til arbeidslivet.

Nytt for sesongen er oppstart på fredag ettermiddag med presentasjon og intro så alt er klart for en god arbeidsdag på lørdag. Dessuten så har jeg med meg to «medhjelpere» som fikser og ordner alle disse tingene som skal til for at dette skal bli like bra som tidligere, – Malin og Andrea er to hyggelige jenter som skjønner seg på disse tingene og hvordan det passer inn med meg og mitt opplegg.
Jo, jeg har tredjemann også, – matrosen vår heter Markus og er den som tøffer oss over til landstedet.
Han ser vi ikke så mye til, bortsett fra når grillen er tent på kvelden.
Da dukker han opp.
Liksom tilfeldig.
Jasså, gitt.
Grilling på gang.
Nei, jeg var liksom i leia og tar gjerne en burger, jeg.
Takk som byr.
Han har tilfeldigvis et par sixpax i kjølen.
Tilfeldigvis.
Særlig.
Same procedure as every year.

Det er klart for Sesong 3.
Det begynner med ti jobbsøkere som står og venter på brygga i Drøbak. Jeg vet ikke hva de drar med seg av forventninger eller valgte sannheter, myter og uklare trusselbilder som stjeler oppmerksomheten fra det jeg skal formidle og som noteres ned på runde steiner som vi kaster i vannet. Jeg vet ikke hvor mange som har tatt med seg bikkja eller gode vitser eller gitaren eller kanskje en knert i siderommet som svelges tungt når månen speiler seg nølende mot den blanke havflaten og trekker et sølvblått slør over himmelen, tynt nok til at stjernene skinner gjennom og lyser oss opp som gudelignende vesener, selvlysende og mektige med all verdens tid både for den påfølgende natten og i lang tid framover, – i hvert fall til hjemreisen på søndag kveld og LinkedIn-oppdateringer på mandag.
Det eneste jeg vet er at jeg gleder meg.

Anbefalte tekster:
Sommerkampus 2016 – definitivt uten mediedekning
Sommerkampus 2015
Vårens vakreste eventyr

God sommer!


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s