Fargespill for en jobbsøker

Jeg har en bekjent som har stått litt på siden av arbeidslivet en god stund, en fin fyr med en «diagnose» som er gjenkjennbar for mange i samme situasjon. Nå liker jeg ikke begrepet «diagnose», men du skjønner sikkert hva jeg mener. Han fortalte om de samme tingene som mange andre jobbsøkere forteller, han sa at han gjør så godt han kan men så kommer han ikke fram og motiveres av karrieretips fra DN og andre Donald-blader og de som forer han med smilefjes og rosa hjerter på Facebook.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg sitter med en resept på en mirakelkur eller en drøss med formler, men tiden kom hvor vi omsider tok en prat.
– «Dette er meg», fortsatte han oppglødd etter at han hadde fortalt om en stillingsannonse med ord og setninger som traff han rett i hjertet. Han skulle til å gi meg en utskrift, men jeg sa at jeg heller ville høre innholdet fra han.
– «Dette kan jeg … dette har jeg jobbet med i mange år … jeg har til og med jobbet med utfordringene fra den andre siden og vet hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal få det til … men seriøst, mann … teksten avsluttes av så mye tull og tøys som setter meg i tvil».
– «Hvorfor?»
– «De lister opp noen krav som ikke hører med …. helt hinsides … det er i hvert fall sånn jeg oppfatter det … jeg er redd for enda et bomskudd, og derfor trenger jeg tips».
– «Hva er greia di?»
– «Greia?»
– «Ja», smilte jeg.
– «Hvordan skal du gå fram?»
– «De har jo denne stillingsannonsen som jeg skal søke på … jeg skriver gode søknader og har en CV som bekrefter at jeg kan disse tingene, men så er det som om det ikke kommer fram».

Regelmessige lesere er kjent med mine tanker om søknadsdokumenter og gjengs oppfatning av hva som menes med en «god» CV hvor de fleste glemmer hvem som egentlig skal definere den som god.
Jeg hopper over alt dette i denne teksten, og kjører videre.
Jeg sa at han allerede hadde fortalt nok til å gjøre seg interessant og at det var dette han skulle formidle.
– «Skyt fra hofta», fortsatte jeg.
– «Du ligger der og sikter og finsikter og til slutt blir avstanden så stor at målet er utenfor rekkevidde … det er lettere å treffe når målet er nært, men da kan du ikke nøle».

Du må kjøre din greie og det er bare du som vet hva som er «din greie», – det er dette som skal få deg inn. Dersom de som er på den andre siden av jobbsøkerprosessen din ikke ser eller vil ha noe av dette, så vil du heller ikke like å jobbe der. En annen ting men minst like viktig, – hvis du ikke vet hva som er «din greie» så bør du seriøst vurdere å se nærmere på deg selv og ikke på alle andre.

Det gikk to dager før han ringte meg.
– «Morten», begynte han.
– «Nå skjer det».
– «Fortell».
– «Kan vi møtes?»
– «Ja».
Det er sommer.
Det er sol.
Det er naturlig å ta denne praten ute, og vi ble enige om en tur rundt Nøklevann, – ganske praktisk for meg som bor fem minutter unna, men det var ikke derfor.
Det handler om en annen luft.
En luft uten forurensning.
Han fortalte at han skulle på intervju.
– «Jeg gruer meg», fortsatte han.
– «Men ikke sånn … jeg gruer meg på en god måte, hvis du skjønner … det er helt fjortis, liksom … men nå lurer jeg på hvorfor de vil treffe en som meg, tenker at de kanskje bare vil ha innspill og tips siden dette er … ja, min verden, ikke sant … jeg er på nettsiden deres flere ganger om dagen og går med utskrift av stillingsannonsen i baklomma, jeg er så forberedt som jeg kan bli … i hvert fall i forhold til jobben selv om jeg tviler litt på noen av de andre tingene».
– «Og det er?»
– «Jeg sa jo det … hvorfor meg, liksom …»
Vi begynte å snakke om klima og miljø, ikke fordi vi var ute i naturen men i forhold til hvordan mennesker funker med andre mennesker. Jeg innrømmer at det er lenge siden jeg sluttet med å la meg overraske over at det finnes så mange mennesker som faktisk blir overrasket over at den naturlige skogen er så vakker i all sin komplekse enkelhet.
Mose og lyng og høyt gress.
Steiner og røtter.
Forskjellige trær.
Alle fargene som passer så fint til hverandre.
Alle nyansene av grønt.
Alle disse tingene som gjør den naturlige skogen til noe helt annet enn en plantasje.

Se på deg selv som en fargeblyant, – du er sikkert ikke alles favorittfarge, men en eller annen dag vil noen ha brukt for deg for å fullføre sitt eget bilde.

Og ellers?
Sommer og sol og sånt.
Fikk lyst til å gi deg URBAN SPECIES & IMOGEN HEAP med «Blanket»

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

3 comments

  1. Nydelig tekst.
    Utfordringen er vel å få «dem» til å forstå at din nyanse er akkurat den de trenger for å fullføre bildet sitt, selv om det kanskje er en helt annen enn den de hadde tenkt seg. Også er det en utfordring å være tålmodig nok når man er på jobbsøking da til å holde på sin egen farge da.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s