Couchsurfing

Jeg hadde nettopp kjørt en kompis til OSL og så at hun stod på det samme stedet som hun hadde stått når jeg kom, tommel opp og reiselivet pakket inn i en grønn ryggsekk ved slanke føtter i joggesko med gule lisser.
Jeg spurte om hun ville sitte på inn til byen.
Et smil er det beste svar, men den påfølgende praten gikk lett og ledig.
Det var hun som pratet mest.
First time in Norway.
Hun spurte om jeg kunne anbefale et bra sted for overnatting.
Noe enkelt.
Noe billig.
Hun skulle videre i morgen.
Going north.
Hitchhiking.
Very familiar with couchsurfing.
Det var da jeg sa det.
Moje misto.
Jeg er ikke «der» på tsjekkisk selv om jeg har vært i Praha såpass mange ganger at jeg kunne lært meg flere gloser hvis det ikke var for at de som jeg har blitt kjent med der nede setter pris på å praktisere engelsken sin.

Noe enkelt.
Noe billig.
Jeg serverte kveldsmat på verandaen, – varme rundstykker med brunost og kald melk.
Et lite stykke Norge.
Det var da det skjedde.
Turdus Merula kvitret i bakgrunnen og to rådyr viste seg på nedsiden hvor de ble stående å se på oss.
Velkommen til min verden, lizm.

Tjue minutter senere lå vi i Nøklevann med månen hvilende over oss som en hvit fredsommelig skive, fullstendig nedkjølt og tappet for all villskap. Jeg fulgte opp med å overbevise henne om at det ikke var farlig å klatre over gjerdet på gården ved siden av hvor kuene beitet fritt og vel vitende om at det var like før dette merkelige mennesket som var her ganske ofte skulle komme bort og klø dem litt mellom horna.
Et lite stykke Norge.

Nattens første timer ble holdt i live med bilder fra Tyrkia og Nice og samtaler om liv og død og krig og fred og sånt.
Brexit.
Syria.
Trump versus Hillary.
Det var da hun sa det, en enkel kommentar med retorisk undertone:
– «Imagine state powers with knowledge from their own travels and not only guided by ancient writings from other peoples walls …»

Det var jeg som vant kampen om fribilletter til drømmeland. Jeg visste ikke hvorfor vi konkurrerte eller om det var en konkurranse, men det hadde kanskje en sammenheng med mitt ansvar for å blinke med lysene.
– «This place don’t serve breakfast in bed unless you sleep in the kitchen», avsluttet jeg.
– «No problem», smilte hun og minnet meg på at satire og ironi er vanskelig uten felles historie.
Dagen etter fikk hun se Vigelandsparken og Akerselva du gamle du grå og noen runder med trikken.
Hun ville se mennesker.
Hun ville se liv.
Hun ville se noe av det som jeg hadde snakket om natten før, tingene som jeg selv setter pris på å se når det er jeg som er på fremmede steder. Deretter løsnet hun grepet på E6 for å gi plass til nye fingre som kunne tegne ferske linjer på et gammelt kart.

Poets are damned, but see with the eyes of angels …
– sitert fra lappen på kjøkkenbenken

Du får HIGHASAKITE med «Someone who’ll get it»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det ut en tekst som handler om de andre tingene.
Dette er en av dem.

7 comments

  1. Jeg har fulgt med på bloggen din såpass lenge at jeg har lært å se undertonene i poesien din, du skriver så rått men akk så vakkert at det går en fryd gjennom kroppen min. Jeg har reist rundt på denne måten selv og vet å sette pris på mennesker som stiller opp, håper at jeg en dag kan stanse deg på veien :)

    // Nemi

    Liker

  2. Det er få blogger som virkelig rører meg. Du klarer å skrive det du ser og det du virkelig tenker og som bare er synlig for oss som klarer å lese mellom linjene. Bloggen din berører meg.

    Liker

  3. Jeg begynte å lese bloggen din mens jeg fortsatt var interessert i jobbsøkertips. Det gikk ikke lenge før jeg skjønte hva jeg skulle gjøre. Den senere tiden har jeg latt meg imponere av tekstene som handler om det andre og mest av alt det som ikke står i tekst men mellom linjene. Leser hvordan du snakker til meg og får meg til å skjønne mer av dette andre og det tror jeg er takket være din gode fortellerkunst. Du vil se og du ser. Det er en god egenskap, Morten. Takk for at du deler. Hilsen Solveig

    Liker

  4. God tekst, Morten Besshø! Jeg har fulgt sidene dine i så lang tid nå at jeg nesten føler at jeg kjenner deg, jeg er i hvert fall ikke overrasket over at du stoppet opp og åpnet hjemmet ditt. Syns det er tøfft gjort av hun som reiser på denne måten,vet ikke om jeg hadde klart meg like bra men så er jeg kanskje ikke like åpen og eventyrlysten dessverre.

    Ønsker deg en fortsatt fin sommer og håper det dukker opp flere leseverdige tekster.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s