Når tilværelsen som hjelpsom og snill underbygger en diagnose

Jeg nevner i en rekke tekster at jeg treffer en del mennesker, – ikke bare i forbindelse med det som jeg jobber med, men også privat.
Det er sånn jeg er.
Noen mennesker gjør sterkere inntrykk enn andre, og i jobbsammenheng er det som regel positivt og som en bekreftelse på at jeg har klart å identifisere og kvalifisere riktig person til glede for en av mine oppdragsgivere.

Privat er det litt annerledes hvor sterke inntrykk har en tendens til å forfølge meg langt over det som egentlig er min anbefalte åpningstid. Noen inntrykk er så sterke at det noen ganger låser seg litt for meg, og da er det plutselig jeg som har behov for å gjøre inntrykk på noen.
Greia er at jeg ikke vet hvem det kan være.
Jeg har venner som er der, isolert sett en god ting og en god tanke, men jeg ser etter en som kan hjelpe meg med grovsortering av reaksjonsmønster og kanskje få meg til å skjønne litt mer om dette som handler om hvordan jeg er rigget sammen.
Hvor går legen når legen er syk?
Trekker tannlegen sine egne tenner?
Har en vinduspusser bestandig rene vinduer i sitt eget hjem?
Skomakererens barn er som regel dårligst skodd, er dem ikke?

Jeg har gått noen runder med meg selv og noen nære og kommet fram til at jeg kan behøve å snakke med en proff som skjønner seg på disse greiene som skjer i hodene på sånne som treffer en del mennesker som har det ganske kjipt, jeg vil treffe en psykolog som kan fortelle meg hvordan det er mulig å tolke noe av dette som jeg ikke skjønner hvordan jeg skal takle.

I dag har jeg vært hos en som kunne dokumentere at hun kunne en del om disse tingene, jeg fulgte opp et tips fra en venn og så var jeg der før jeg visste ordet av det.
Hun fortalte at hun nettopp var tilbake fra sommerferie og hadde hav av tid.
Akkurat som meg, bortsett fra at jeg fortsatt har sommerferie.
Hun ba meg snakke og jeg snakket og snakket om alt og alle men selvfølgelig mest om meg selv og mitt, ikke sånn «tell me ’bout your childhood-greier» på lang sjeselong hvor hun satt ved siden av i dyp lenestol og røyka pipe og skrev notater på lysegule ark og sånt, men om disse andre tingene som har satt meg litt ut.
Hun var hyggelig.
Hun var snill og grei.
Det er bare det at jeg har noen venner som er minst like hyggelige og minst like snille og greie, venner som til og med kan strekke den litt lenger enn å klikke på en likerknapp og foreslå rotbløyter med påtatt hjernesvinn.

Jeg fikk høre at dette er helt vanlig reaksjonsmønster, en naturlig konsekvens av dette som handler om å være hjelpsom og snill og der og da måtte jeg innrømme at det ikke var dette jeg ønsket å høre.
Det skal ikke gjøre vondt å være hjelpsom og snill.
Det var da hun slo ut med armene.
– «Som sagt», fortsatte hun.
– «Vi har forskjellige reaksjonsmønstre … det være seg hvordan vi takler alt fra kjærlighet og død eller en frykt eller fobi … vi er forskjellige, og det er vel bra?»
Det var nesten som å høre meg selv fra et gammelt opptak.
Det var nesten som å høre en av mine gode venner.
Jeg spurte om jeg kunne få denne «hjelpsom og snill-greia» skriftlig, som en rapport eller referat eller til og med som en diagnose, egentlig mest for kødd men hun var helt med.
– «For all del», smilte hun og skrev mange ord og lange setninger med blå kulepennskrift på et vanlig ark, signerte med fin løkkeskrift før hun dunket på med et svart stempel.
Wow.
Jeg bør nesten spandere glass og ramme, men er litt usikker på hvor jeg skal henge det opp.
I gangen, kanskje.
Rett innenfor døra som et velkomstskilt hvor du vet at du kan føle deg trygg sammen med meg, liksom.
Det er da også noe.
På veien hjem ga jeg for øvrig hundre spenn til en tigger.
Det var det jeg hadde.
En jente som sikkert hadde vært en vakker jente en gang i tiden før noe gikk galt, blå øyne omringet av små rynker som vitnet om alt slitet for å holde ansiktet oppe og en nesetipp som pekte mot snarveien til himmelen, en greie som jeg er sikker på at en eller annen for lenge siden hadde kommentert som et sjarmerende trekk. Jeg vet at jeg er med på å sponse det neste skuddet hennes, men hvis det gjør henne glad så kan jeg leve med at jeg kan komme til å bli deppa når mørket senker seg og Turdus Merula forsøker å overbevise meg om at det er på tide å kose puta.

Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra en tur i skogen.
Tidlig kveldsbad.
All Inclusive.
Jeg har funnet meg en slags favorittplass hvor jeg kan sitte på en stein og få mer ut av tjue minutter med ender som flokker seg rundt meg enn to timer med en psykolog.
Men for all del, – nå har jeg vært med på dette, også.
Krysses av på lista over disse hundre tingene som skal gjøres før jeg dør.
Dagens fineste bilde legges ikke ut her, jeg legger egentlig ikke ut så mange bilder siden jeg vil at du skal lage dine egne bilder i hodet ditt, men se for deg en solbrun jente på tre år som løper rundt og rundt med bare tær i sanden og ansiktet fullt av latter, tror hun skjønte at jeg var en snill og hjelpsom fyr da hun ristet fryd og tok i mot en brødskalk så hun kunne mate gakken. Moren hennes satt med blikket nedsenket i telefonen sin, – det bildet var ikke like fint, men litt senere kom hun bort og spurte om vi kunne snakke sammen.
Hun måtte lufte tankene sine med en fremmed.
Det var sånn hun sa det.
Bildet ble litt finere, og jeg fikk en ny historie i fanget …

The sun came pouring upon my face
I heard the silence of empty space
Took my passion, my dream of life
Left me too weak to fight
Please don’t say it, I won’t take it anymore
Why should I run and hide

Du får THE OTHER ONES med «We Are What We Are»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det ut en tekst som handler om de andre tingene.
Dette er en av dem.


One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s