To blomsterbuketter og fjorten kort

Jeg har kommet hjem fra en tur på stranda og fant to kort i postkassa.
To på en gang hører med til sjeldenhetene.
Nå har jeg fjorten stykker totalt.

Det begynte med at jeg fikk blomster på bursdagen min, – isolert sett en hyggelig greie bortsett fra at jeg ikke vet hvem de fine blomstene kom fra siden det medfølgende kortet var signert «ukjent beundrer».
Noen dager senere kom det en hilsen i postkassa, et postkort med bilde av to katter og med en kort tekst med påfallende barnslige bokstaver hvor signaturen «ukjent beundrer» skrev at hun – for jeg velger selv å definere vedkommende som en «hun» – skrev at hun tenkte på meg.
Noe som isolert sett også er en hyggelig greie.
Deretter kom det enda et kort hvor hun skrev at det kunne være hyggelig å møtes på en kveldstur og kanskje finne en stein hvor vi bare kunne sitte ved siden av hverandre uten å finne på noe spesielt å si.
Jeg syns det var ganske fine ord.
Jeg har faktisk skrevet dem selv i en egen tekst og det er derfor jeg omsider legger ut denne teksten her.
Hun er en av mine lesere.

Den aktuelle kvelden kom, men hun dukket ikke opp.
Selvfølgelig gjorde hun ikke det.
Jeg innrømmer at jeg fulgte litt ekstra med på joggere og turgåere den kvelden, forsøkte å ikke gjøre noe stort poeng av at jeg tok regelmessige pauser for å se på blomster og fugler og snegler for å sjekke om det var noen som fulgte etter meg. Det er rart med det, hvis man kødder med noen så vil man kanskje være interessert i å sjekke reaksjonen.
Nesten som en pyroman.
Nesten.
To dager senere kom det en ny blomsterhilsen på døra etterfulgt av et kort i postkassa, denne gangen var det bilde av en sommereng og med denne påfallende barnslige skriften hvor hun skrev at hun var lei seg for at hun ikke kom etterfulgt av noen korte strofer fra en annen tekst jeg har skrevet.
Og sånn fortsetter det.
Noen ganger har hun lagt på litt og nevnt steder som jeg går på, – jeg er ganske lett å google og har noen anmeldelser på Tripadvisor som gjør det enkelt å finne ut hvor jeg trives.
Tanken har slått meg om hun har sittet og sett på meg når jeg har vært der hvor jeg har vært.
Som en stalker.
Hmm.

Jeg er sikker på at det finnes noen som syns dette høres spennende ut, og jeg innrømmer at det har gått så langt at jeg blir overrasket når postkassa er tom noen dager på rad selv om det er stor sannsynlighet for at det ligger noe der på den neste.
To blomsterbuketter og fjorten kort.
Da er det ganske seriøst, er det ikke?
Eller kanskje det motsatte?
Lurer på hva hun tenker når hun leser akkurat den setningen.
Jeg vet at jeg sikkert kan ha funnet på mye rart for kjærligheten selv, men hvis jeg merker at responsen uteblir så velger jeg heller å trekke meg tilbake i skallet mitt i stedet for å legge nye slimete spor. Nå skal det sies at jeg ikke har anledning til å utvise noen respons til noe av dette, og det er derfor jeg legger ut denne teksten som påpeker at jeg er tilhenger av åpenhet og foretrekker mennesker som tør å stå i rollen som seg selv.
Dessuten så tror jeg ikke at du er hun som jeg skulle ønske at du var.

Det siste kortet var for øvrig signert «drømmedama», men jeg vet ikke om det er fordi hun er full av drømmer eller oppfatter seg selv som drømmedama mi. Jeg er nesten fristet til å beskrive «drømmedama» så hun skjønner hva som eventuelt skal til, men gjør selvfølgelig ikke det, – mest fordi jeg ikke har noen spesiell oppfatning av hvordan drømmedama er selv om jeg sikkert vil kjenne det hvis hun dukker opp med sin særegne identitet og intellekt.
Brune øyne er bonus, men jeg er mer opptatt av innhold enn emballasje.
Store pupper og sprettrumpe er ikke utvalgskriterier, for å si det sånn …

Jeg lurer på om jeg krøller hjernen hennes.
Jeg vet hvordan det er og vet at det ikke er noe hyggelig.
Jeg syns det er ganske kjipt, og hvis jeg gjør det så skal du vite at jeg er lei for det, – selv om det ikke er min skyld og ikke noe annet enn noe som du selv har initiert. Det er nesten like kjipt som denne surrealistiske tanken på at jeg selv har vært «der» med fine tanker for en annen samtidig som det sitter en annen med lignende tanker for meg.
Jeg har en følelse av at det ikke kommer flere blomster eller kort.
Jeg syns det er helt greit.

Låta hører kanskje ikke til teksten, men det blåser jeg i.
Her er FEVER RAY med «Keep the Streets Empty»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det ut en tekst som handler om de andre tingene.
Dette er en av dem.

4 comments

  1. Tror du gjør lurt i å bare la henne holde på, hvis hun mener noe med dette så bør hun vel snart presentere seg for deg. Sikker på at det ikke er hun som du tenker på?

    VG :)

    Lik

  2. Jeg har brune øyne, identitet og intellekt, forholdsvis store pupper og sprettrumpe og blir gjerne drømmedama di, Morten :) Jeg kan sende deg blomster og kort, men signerer med eget navn.

    Jeg er stor fan av siden din og selv om jeg aldri har truffet deg så fremstår du som en mann etter mitt hjerte. Sukk!

    Klem fra Neelam

    Lik

  3. Eg med he brune auger:)
    Eg skulle gjerne gitt deg ein bukett med blomster, men då hade eg verkelig signert med mitt eigentlige navn, eigenhendig. Hadde vore fint å sagt hei på ornt`li :)
    Eg har vore MT av ulike grunnar, eg e meg uansett, he sendt deg venneforespurnad for leeeenge sidan, men alle vel sine fb-venner og det er heilt greit :)

    Håpar ho/han gir seg til kjenne :)
    Marieklem

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s