Jeg vasser i tilbud fra single damer

Jeg vet at overskriften virker provoserende og egosentrisk, men det handler om et aldri så lite eksperiment i mine sosialantropologiske selvstudier.

Dere som kjenner meg og mitt vet at jeg ikke er begeistret for de som bruker elektroniske rekrutteringsverktøy eller tester for å finne «Perfect Match», og på et foredrag i dag trakk jeg paralleller til kontaktannonsesider hvor jeg tok den såpass langt ut at jeg på forhånd hadde opprettet en profil på en sånn side. Jeg valgte å stå fram som meg selv, kunne sikkert konstruert en fake-profil men tenkte jeg at jeg kunne slå to fluer i en smekk og sjekke om det finnes en eller annen der ute som ønsker å bli kjent med en fyr som meg samtidig som jeg er klar over at jeg ikke er klar for så veldig mye mer i den tilstanden jeg er i nå.

Perfect Match.
Hva i all verden er det?
Jeg har i hvert fall funnet ut at dette «eminente matchingsystemet» ikke tenker på den samme måten som hjernen min, nevnt med visshet om at jeg nettopp har hatt hjernerystelse og kan være litt påvirket av dette.
Nok om det.
Når jeg jobber med de tingene som jeg jobber med, så er jeg ikke så opptatt av en «god CV» eller testresultater som bekrefter noe som vedkommende selv har bekreftet.
Jeg må ta på.
Høre.
Se.
Alle sansene mine er «på», – det er de jo stort sett hele tiden, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg skal tross alt ansette et helt menneske, og jeg er ganske god på å finne de kandidatene jeg ser etter.
Store søkermasser er synonymt med dårlig rekrutteringskommunikasjon, og der har du sammenhengen med den svulstige overskriften.

Dere som kjenner meg og mitt vet at jeg ikke er typen som jentene snur seg etter på gaten, så dette ble litt rart for meg med tanke på at jeg publiserte med navn og bilde og er veldig lett å google. Når det er sagt, så må meg legge til at systemenes oppfatning av «Perfect Match» får hele greia til å bli forbanna kjedelig og gjør at jeg skylder på tidenes fluktkommentar:
Systemsvikt.
Det kan virke som om «Perfect Match» skal underbygge et forhold hvor man sitter på hverandre hele tiden, noe som kanskje kan være en greie som enkelte liker i en kort og intens fase i livet sitt, men jeg er ikke der.
Jeg vil ikke ha et forhold hvor hun og jeg er like i alt.
Jeg vil bli utfordret av et menneske som har noe som jeg ikke har.
Det blir nesten på den samme måten som når jeg er på jobb og utfordrer et kjedelig kandidatmarked som hevder at de gjør en forskjell med en master i fnatt og fjas og årskort på Elixia.
Grøss.
Jeg vil gjøre mine ting mens hun vil gjøre sine ting.
Jeg syns ikke det er vanskelig i det hele tatt.
Vi trenger ikke en gang å ha samme musikksmak, jeg har nettopp kjøpt meg nye ørepropper og skal ikke tvinge henne til å høre fransk trip-hop eller svett kjellerfunk, – det er sykt irrelevante kriterier i matchingsystemene som egentlig ikke gjør noe annet enn å skape et speilbilde av meg selv.
Man skal til og med være rimelig klar i rubrikken som handler om rase.
Serr.
Jeg lever i 2016 og forventer at hun er tilstede i den samme tidssonen.

Det er for øvrig lett å se hvem av jentene som har fixet på bildene sine under de kreative profilnavnene sine.
Sorry, girls.
Virkeligheten vil avsløre dere.

Jeg vasser i tilbud fra single damer og det kan ha en sammenheng med at jeg fortalte hvordan jeg ser ut på innsiden, – ikke fordi jeg tror det er sånne ting som seriøse jenter liker, men fordi det føltes riktig for meg og det er jo meg det handler om.
Ja.
Jeg fikk bekreftet at jenter liker sånn, men greia er at det ikke er noen av dem som vekker noe i meg. Resultatene er påvirket av en database som spikker en sjablong fra preferanserubrikker hvor innhold og følelser må begrenses til trehundre tegn.
Trehundre tegn?
Det er jo ingen ting.
Det er nesten det samme som de som går i fella med å ramse opp en drøss med adjektiver i en CV og får seg til å kalle det for «nøkkelkvalifikasjoner».
Kjekk og grei, liksom.
Utadvent og tilpasningsdyktig.
Fleksibel.
Lærevillig.
Ord som ikke er noe annet enn ord.

Profilen min hadde levd i ti minutter da den første meldingen kom:
Kjære Morten, jeg liker deg og vil gjerne at du forteller litt mer om deg selv.
Greit.
Jeg kan godt fortelle litt mer om meg selv og gjorde det.
Litt senere kom det en ny melding fra en annen jente med den samme teksten, og det var da jeg skjønte at denne var initiert fra systemet når noen klikker på profilen min og huker den av som «interessant».
Sånn fortsatte det.
Det toppet seg med en jente som sitter høyt oppe i en virksomhet som jeg har hatt en del med å gjøre, visste ikke at hun var single og på partnerjakt men det har jeg jo heller ikke noe med, hun refererte til karrieremål og inntektspreferanser.
Seriøst?
Alderspreferanser er også bare tull.
Alder er bare et tall med utgangspunkt fra en fødselsattest.
Jeg er så barnslig som det går an å bli.
Jeg liker å le og kan le av det meste selv om det er en stund siden.

Jeg er en fyr uten viktige sosiale sperrer, jeg stoler på min indre hippie samtidig som jeg innrømmer at disse greiene sitter langt inne for meg. Jeg har opplevd kjipe ting i nyere tid som preger meg litt, alt fra en skilsmisse som egentlig var som forventet og som burde vært gjennomført mye før og som i etterpåklokskapens navn har skapt en mye bedre Morten og det er da noe. Men så har det vært noen dødsfall i familie og vennekrets i tillegg til noen andre ting som gjør meg klar for en rehab som kanskje inkluderer et nytt bekjentskap.
Jeg har lyst til å holde en hånd og gi klemmer som varer litt lenger.
Jeg har lyst til å sitte stille og rolig og bare være til for en annen enn bare meg selv og mine aller nærmeste.
På den annen side så har jeg en iboende frykt for at jeg oppfattes som den sårbare, i hvert fall sånn som jeg er nå, og hvem vil vel egentlig ha en sånn?
Kanskje jeg utsetter hele greia til neste år.
Kanskje jeg venter på at kroppen responderer på en rehab.
Ha, jeg reiser bort om ikke så lenge, langt bort, – jeg reiser til Costa Rica for å hjelpe skilpadder.
Kanskje jeg treffer henne der?
Hmm.
Kanskje jeg ikke kommer tilbake?
Hmm.
Det kan være meg det er noe i veien med og det er jo noe i veien med meg for tiden.
Det viser seg at det finnes jenter som digger sånt, også.
Det viser seg i meldingsboksen min.
Jeg vet ikke hva som er i veien med meg, men på fredag skal jeg treffe en venninne som jobber med sånne ting som jeg vet at det er mange som oppfatter som «alternativt».
Reading.
Hun skal lese meg og forhåpentligvis tolke meg så jeg kan få hjelp til noe av dette som jeg ikke skjønner hos meg selv, hele pakka med fokus på reaksjonsmønstre og energi og balanse og en drøss med ting som jeg ikke kan så mye om selv om jeg føler det hele tiden. Jeg har hørt hvordan hun beskriver det og lest meg litt opp, ikke for å forberede meg, jeg skal jo bare være meg selv og det er jeg ganske god til.

Jeg nevner i en annen tekst at jeg har en ukjent beundrer der ute som nesten fikk meg til å legge ut en tekst som beskriver «drømmedama», noe som jeg ikke gjorde fordi jeg ikke har noen spesiell oppfatning av hvordan drømmedama er selv om jeg sikkert vil kjenne det hvis hun dukker opp med sin særegne identitet og intellekt.
Lurer på om hun leser denne.
Det har ikke dukket opp noen nye kort eller blomster på en stund.
Hmm.
Senest i dag snudde jeg meg etter en jente på gaten.
Det er ikke noe galt i det.
Jeg har en greie med nerdedamer og emos, raddiser, husker en god venn som het Hans Petter som døde så alt for tidlig og som brukte begrepet «Morten-dame». Det høres kanskje litt søkt ut, ikke minst med tanke på dette med at jeg ikke selekterer etter utseende, men vi hadde så mange fine stunder sammen at han fort skjønte hvem jeg kunne komme til å se litt ekstra på og som jeg klarte å forholde meg til på en sånn måte som fikk dem til å skjønne at jeg er en fyr som det er like lett for dem å forholde seg til.

Jeg har mange og lange historier men har ikke lenger så mange å dele dem med.
Jeg vet at det er sånn det blir.
Mennesker kommer og går og de fleste av mine har gått.
Jeg skal bli her en god stund til.
Kanskje jeg har det best alene?

Sånn.
Det var kontaktannonsen sin, det.
Denne teksten var vel egentlig ikke beregnet som det, men det gjør meg ingen verdens ting hvis det finnes en stille og rolig og snill og søt jente der ute som oppfatter den som det …


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.
Denne teksten er sånn «midt i mellom» …

2 comments

  1. Herlig tekst – hater elektroniske rekrutteringsverktøy og tester. Enda herligere når du vrir tema mot ditt eget ønske, og det er derfor jeg fikk lyst til å dele dele den videre :)

    Vela ♥

    Lik

  2. Kjære Morten, du beskriver datteren min! Husker når vi snakket om noe av disse tingene på sommerkampus og hvordan jeg så for meg et eventuelt vennskap mellom henne og deg :)
    30 år, nerd, stille og rolig og snill og søt og med sånne brune øyer som jeg vet du liker – tør du?

    VG ;)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s