Du får ikke karakterutskrift fra livets skole

Det er høst og jeg tror aldri jeg har hatt et så langt tidsintervall mellom tekstpubliseringer på denne siden.
Jeg har gjort andre ting.
Jeg nevnte i en tidligere tekst at jeg fikk en forespørsel fra et forlag om jeg ville skrive en historie om noen av de tingene som preget sommeren for mitt vedkommende. Det er jo ganske personlig og tanken har slått meg hvordan de har det, – de som skriver en utleverende selvbiografi hvor de bretter seg ut for hele verden.
Men hvorfor ikke?
Er det noe å være redd for?
Du er den du er og du har blitt formet at dine omgivelser, opplevelser, omstendigheter og en rekke andre ting som gjør deg presentabel for den som ser etter en som deg og som ønsker å være sammen med en som deg.
Ikke bare privat.
Det er det samme hos din nye arbeidsgiver når du står i rollen som seriøs jobbsøker, – jeg har ikke tall på hvor mange mennesker jeg treffer som ikke er i stand til å formidle historien sin med visshet om at noe som eventuelt kan ekskludere deg på et sted vil inkludere deg så til de grader på et annet.

Husk at man ansetter noen på grunn av og ikke til tross for.
Du får ikke karakterutskrift fra livets skole og det er jævlig trist.

Jeg treffer mennesker som tror det kan være smart å si at noe er privat og det vil jeg ikke snakke om fordi det ikke har noe med saken å gjøre.
Jeg sier at det er feil.
Jeg sier at det er summen av hele deg som skal få meg til å se et bilde som skal passe inn med bildet som presenteres fra min oppdragsgiver og som er det beste argumentet for at jeg aldri har foretatt en eneste feilansettelse. Historien din kan være så lang den bare vil, og hvis den som ber deg om å fortelle den ikke har tid til å høre på deg så får det være deres problem.
Feilansettelser ansetter feilansettelser.
Parforhold splittes når virkeligheten viser seg.

Og så, – jeg har skrevet en bok og selv om den ligger lagret og tilgjengelig på denne svarte boksen som jeg sitter og taster på nå, så er det noe eget når den omsider kommer i postkassa som et konkret eksempel på det som faktisk er en bok.
Det er min bok.
Det er min historie.
Det er jeg som skal gjennomlese den.
Det er tre setninger som er overførbare til de som tror det er lurt å vise antikverte søknadsdokumenter til venner og tanter og onkler og kanskje en «veileder» med brevkurs i coaching før de sender den til den eneste personen i hele verden som kan bestemme om det er bra eller ikke.

Jeg spurte en dame for to uker siden om hun stolte på seg selv.
Hun skjønte ikke spørsmålet.
Jeg fulgte opp med å spørre om hun var trygg i sin egen rolle.
– «Nja», nølte hun.
– «Det spørs hvem jeg skal spille rollen for …»
Det ble en pause.
Det gikk noen sekunder som hun antageligvis oppfattet som en evighet.
– «Jeg regner med at du har lest søknadsdokumentene mine?»
– «Det har jeg», svarte jeg.
– «Syns du at jeg har en god CV og fine vitnemål?»
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei».
– «Men hvorfor sitter vi her?»
– «Jeg vet en del ting om deg som du ikke tar med i disse dokumentene dine, og det er det jeg har lyst til at du skal snakke om».
Det ble en ny pause.
Jeg lot den vare.
Deretter begynte hun å snakke.
Hun snakket om seg selv og sine omgivelser, opplevelser, omstendigheter og en rekke andre ting som gjorde henne presentabel for den som så etter en som henne.

All the demons in my head
Can you find me?
Can somebody here instead of me disappointed them to see

Du får musikk fra Praha, – dette er Lenny Filipova


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s