Synergi og balanse – eller mangel på sådan

Noe av det morsomste jeg gjør i jobben min er dette som handler om alle menneskene som jeg treffer.
Her og der.
Noe av det morsomste er inntrykkene og samtalene.
Respons.
Resultat.
Blikk og bevegelser.
Det er lenge siden jobben min var åtte til fire. Jeg jobber døgnet rundt samtidig som jeg kan si at jeg har fri døgnet rundt, som en glidende overgang og som et paradoksalt mantra for det endelige målet til de fleste menneskene jeg treffer, tanken på å jobbe med noe som ikke oppfattes som en jobb – eller «bare en jobb» som det dessverre er alt for mange som kaller det – og som gir en god balanse i livet.
Mennesker som har glemt å leve.
Mennesker som lever livene sine gjennom andre.
Mennesker som har satt seg selv på vent uten at de vet hva de venter på eller om det er noe å vente på.

I går kveld ble jeg sittende å se på «The Beach», en film som handler om det som veldig mange filmer handler om selv om bildene kan variere og som stiller spørsmålet om hvorfor det blir sånn og hvorfor det ikke funker. Svaret ligger i menneskets natur og det som begrenser videre ferd mot dette som de som av en eller annen grunn får lov til å snakke litt høyere enn alle andre kaller fremskritt. Mennesker med savn og søk etter noe annet, ikke nødvendigvis som en flukt – det er bare et konspiratorisk begrep – men savn og søk etter lek og moro. Si det høyt foran andre mennesker og de ler av deg, flirer deg opp i trynet før de snur ryggen til med håp om at det er respons som bekrefter seriøsitet for alle andre mens de i virkeligheten snur seg bort for å skjule et ansiktsuttrykk som innrømmer at du egentlig har rett.

Det er ikke så lenge siden jeg fikk spørsmålet om hva jeg selv hadde lyst til å finne på. Jeg kunne ikke finne på noe annet svar enn at jeg syns det var fint å bare sitte her.
Sammen.
Du og jeg.
– «Ja», smilte hun.
– «Det syns jeg, også … men sånn ellers?»
Jeg strakk meg etter vinglasset som var fylt med en dyprød fylde og smak av fine tretoner, krydder, vanilje, mørke frukter, jordsmonn og eksotisk trepreg.
Castillo Ygay Gran Reserva Especial.
Rioja.
– «Den er god i kveld», smilte jeg etter å ha tatt en slurk, snurret litt på glasset og tok en ny slurk før jeg satt glasset tilbake på bordet.
– «Men den tåler å lagres i en del år til …»

Man har kommet ganske langt i disse «meningen med livet-greiene» når man skjønner at man ikke har behov for å bevise noe. Det er akkurat det jeg sier til alle de flinke menneskene som jeg treffer som tvinger seg til å tro på sånne som tjener blodpengene sine på å fortelle deg hva som skal til.
Greia er at jeg har visst det lenge.
Jeg har visst det så langt jeg kan huske samtidig som jeg også har visst at livet dreier seg om omstendigheter og tilfeldigheter og ikke minst det som handler om begrensninger hvor sistnevnte er veldig tøff å innrømme for de fleste. Det er hverken politisk korrekt eller etisk eller rettferdig eller noe annet som man finner på å si i patetiske forsøk på å glatte over at den virkelige verden er litt tøffere enn man ønsker å tro.

Jeg traff en sånn «gründertype» i dag. Det er nesten så jeg spyr hver gang jeg hører om noen som kaller seg for det.
– «Hva gjør du?»
– «Nei», nølte han.
– «Akkurat nå gjør jeg ikke noe, og det er jo derfor jeg vil snakke med deg».
– «Hva skal vi snakke om?»
– «Nei …»
– «Hva har du gjort for noe, da?»
– «Nei … litt forskjellig … startet opp noe her og der og … ja, jeg er vel en sånn gründertype som er god på å starte opp ting … eller virksomheter … og så blir det en sånn … ja, nesten som en slags sirkel».
– «Du har ikke fått til noe særlig, med andre ord?»
– «Det er jo sånn det er å … ja, det er i hvert fall nesten sånn det er å være gründer, er det ikke?»
– «Legge fra seg mye dritt som andre skal rydde opp?»
– «Det … er vel å ta litt i …»
– «Er det?»

Jeg fortalte at jeg sammenligner veldig mange av de som definerer seg selv som en «gründer» med de som klistrer på seg en «bachelor» eller en «master», – det er bare et konstruert begrep som dekker fribilletten til et glitterbur og som kan gi dem en viss legitim tyngde når de sitter og sipper i fora som de tror det er smart å vise seg fram i mens de snakker om viktigheten av hardt arbeid og mye slit.
Da vil du nå langt.
Bullshit.
Sannheten er at vi har konstruert et samfunn som domineres av folk som fryder seg over en utvikling som reduserer menneskets evner til å jobbe og som hiver seg på debattene om alle jobbene som forsvinner uten at de egentlig har peiling på hva de snakker om.

Vi forherliger de som jager etter mer tid men som ikke fyller tiden med annet enn tull og tøys og som til og med tar bilder av det, skryter av sånne som forteller med stump stolthet i stemmen at det er de som skal vise vei selv om det ikke spiller noen rolle at de ikke en gang vet hvor de skal.

Vi jobber mot målet om å tjene ganske bra, men bruker ikke pengene på noe annet enn å fylle garasjen med overfladisk forbruksmateriell for å imponere andre.

Nå skal det sies at dette er en «utvikling» som kommer sånne som meg til gode, vi som jobber som gråteputer og rompesparkere for mennesker som omsider forstår at alt sammen bare er dumt. Mennesker som må bli fortalt hva de skal spise og ikke spise, hvor mye de skal sove og drikke og ikke drikke og hvordan det skal se ut på kjøkkenet deres og hva de må gjøre når de tror at de ikke vet svaret på hva de må gjøre når det omsider går opp for dem at de faktisk må gjøre noe.
Grøss.

Du får CIGARETTES AFTER SEX med «Keep on Loving You»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s