Motivasjon?

Jeg har holdt et motivasjonsforedrag i dag, en dustete greie som jeg egentlig ikke liker å gjøre, – jeg hadde glemt hele greia og det sier jo litt om hvor motivert jeg er for å gjøre sånne ting.
Jeg fikk en tekstmelding:
Skal vi ta en kaffe først?
Eller etter?

Jeg ble litt usikker på om det var før eller etter hva, men google kunne fortelle hvem som var avsenderen og da skjønte jeg at det var på tide å komme seg ut.

Det er ikke så veldig mange tiltaksarrangører jeg har respekt for, men dette var en av få som jeg kunne tenke meg å besøke.
– «Så», begynte jeg da jeg sto foran den forventningsfulle klassen.
– «Dere sliter litt med motivasjon?»
Nikk her og der.
En hånd i været.
– «Det stopper opp», forsøkte hun.
– «Jeg kommer i gang og … ja, så klarer jeg ikke fullføre … kommer ikke i mål, liksom?»
– «Du kommer ikke i mål?»
– «Nei».
– «Og hva er målet?»
– «Få en jobb, selvfølgelig …»
Ahh, tenkte jeg.
Selvfølgelig.
Det er jo derfor de sitter her.
De skal lære seg hvordan de skal bli gode jobbsøkere så de kan «få» en jobb. Jeg kom samtidig til å tenke på at det ikke er så lenge siden jeg leste et intervju med arbeidsministeren som ønsket flere tiltaksarrangører for å gi plass til arbeidsledige som trengte å fylle et hull på en CV.
Grøss.
– «Vet dere hva», fortsatte jeg.
– «Jeg har skikkelig problemer med å skjønne at det finnes folk som ikke finner motivasjon til sitt eget mål … vet dere hvorfor?»
Nikk her og der, sånne nikk som bekrefter at de sikkert kan tenke seg svaret men ønsker å høre det fra meg.
Ingen hender denne gangen.
– «Motivasjon er et begrep som har blitt ødelagt av sånne avdanka idrettsfolk som reiser fra firmafest til firmafest for å fortelle hvordan de følte det når de sto på pallen … det er bare piss, med andre ord».

Motivasjon er en greie som best kan defineres som kreftene og viljen som driver vår adferd. Det finnes en del mennesker som tjener pengene sine på å si at motivasjon handler om å gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det. Jeg syns at det meste bare er tull og tøys, og strekker den litt lenger ved å si at det ikke er håp for alle og at det ikke er alle som kan gjøre alt som andre vil at de skal gjøre. Jeg vet at det finnes en del mennesker der ute som syns at det er en påstand som høres ganske rå og brutal ut, men virkeligheten er faktisk ganske rå og brutal.

Det finnes noen som bruker motivasjonsbegrepet i sammenheng med mentale ferdigheter som defineres av selvtillit, viljestyrke, fokus og evne til å mestre stress på ulike arenaer.
Bullshit.
Det skal ikke ende opp som et maskespill hvor du tvinger deg inn i en rolle hvor du må gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det. Det er antageligvis flere grunner til at man har ulike «komfortsoner», og jeg innrømmer at jeg rett og slett er litt lei av sånne som forteller om viktigheten av å komme seg ut av denne. Dette har blitt et merkelig begrep som brukes flittig av salgstrenere og mentale trenere, mentorer og hva dem ikke får seg til å kalle seg, de som tar seg godt betalt for å få folk til å skjønne hvordan man tømmer et fullt vannglass ved å snu det på hodet.

Jeg er sikker på at det finnes flere enn meg som syns det er litt rart at det oppfattes som helt greit at man bør lære seg hvorfor det er viktig å sette ord på følelsene sine og kanskje få en eller annen diagnose, som om det er veldig viktig å forstå alle tankene som surrer rundt i topplokket og som får det til å rumle i tumlern men som egentlig ikke er noe annet enn en flaue fluktkommentarer som skal få alle til å nikke forståelsesfullt når du forteller at du skal gjøre noe som du gruer deg til eller ikke har lyst til. Det finnes til og med noen som tror at dette som handler om å utvide komfortsonen handler om å gjøre de tingene som du alltid har drømt om eller til og med perfeksjonere deg i noe som du har lyst til å bli god på.
Det er feil.
Det handler om å gjøre det motsatte.
Det handler om å utfordre deg selv i forsøk på å bli bedre kjent med dine begrensninger og forutsetninger og til og med komme så langt at du klarer å leve med dem, – det er faktisk mulig å komme langt og til og med litt lenger hvis man er villig til å gjøre seg kjent med baksiden og vite at denne baksiden er en del av deg.
Det handler ikke om å gjøre tåpelige ting for å synliggjøre seg selv.

Jeg rakk å si ganske mye, fokuserte selvfølgelig på de eneste tingene som betyr noe når man befinner seg på utsiden av arbeidslivet, presset inn i en tidsramme på femti minutter før jeg avsluttet med å si at det ikke handler om motivasjon i det hele tatt.
De som skjønner hva jeg mener, er de som jeg oppfatter som seriøse jobbsøkere.

Du får GROOVE ARMADA og RICHIE HAVENS med «Going Back to My Roots»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s