Kjære leser – I am Alive and Kicking

Noen tekster sitter lenger inne enn andre.
Når det er nevnt, så har jeg kanskje skrevet noen sånne tekster.
Skrevet?
Skrivd?
What ever.
Det er en stund siden jeg var i et møte med en forlagskonsulent i forbindelse med publisering av en ny bok, en berte som følger nettsidene mine og som spurte om vi skulle «finne på noe».
– «Ja», svarte jeg.
– «Vi kan godt finne på noe».
Jeg er jo en fyr som liker å finne på noe og gjøre morsomme ting, men nå befinner jeg meg i denne berømte tenkeboksen hvor jeg sitter med en tekst som handler om flere enn meg selv og hvor den andre parten har lyst til å slippe taket fra en historie som ikke er så hyggelig.
For å si det mildt.
– «Det vil jo komme for en dag …»
– «Vil det?»
– «Vil det ikke det?»
– «Ikke hvis du ikke vil det …»

Trenger man å fortelle alt?
Trenger andre å vite noe om deg som de ikke trenger å vite?
Klarer du å holde på en hemmelighet?
Kors på halsen?
Mor og far i døden?
Ti kniver i hjertet?
Det er ganske lenge siden jeg følte at jeg har kommet «dit» i livet hvor jeg sier til folk at dette er noe som jeg ikke trenger å vite, dette er noe som ikke handler om «oss» og dette er noe som jeg også sier i mitt daglige virke hvor jeg har en tendens til å få vite en del ting om mennesker som andre mennesker ikke får vite om og som de heller ikke har noe med. Når det er nevnt, så sier jeg samtidig at noe som eventuelt kan ekskludere deg på et sted vil inkludere deg på et annet og det kan gjerne være noe som enkelte definerer som en hemmelighet hvor det nettopp er denne hemmeligheten som er avgjørende for at det i det hele tatt blir snakk om noe som man kan kalle «oss» – enten vi snakker arbeidsliv og karriere eller det som går i den store kategorien som man kan kalle liv og død og krig og fred og sånt.
Skjønner du?
Da må hemmeligheten ut og det er ikke lenger en hemmelighet.
Skjønner du?
Jeg skjønner det hvis du ikke skjønner det.

Jeg har skrevet noe som kalles «pilot», et utkast på seksti sider som handler om noen av disse tingene som dere som følger sidene mine kjenner fra før, historien er klar og den har jo fått balle på seg, for å si det sånn.
Nå skriver jeg mer.
Nå skriver jeg om alle disse tingene som ligger i mellom hvor jeg fyller på med karakterer og koloritter og disse tingene som skal få en bok til å bli bærekraftig.
Da kommer det kanskje ikke så mye på denne siden.
Kanskje.
Det er det tidlig å si noe om, siden det til stadighet dukker opp andre ting som fortjener noen ord og setninger.
Men da vet du det.
Da vet du hvorfor publiseringsfrekvensene mine kan drøye.
Da vet du at jeg skriver på andre ting i et annet format.
Det var vel bare det, egentlig.

Men.
For det er jo alltid et «men» som jeg pleier å si og skrive på de fleste stedene som jeg frekventerer, – jeg innrømmer at jeg tenker som så at denne forlagskonsulenten bare er et menneske som ønsker å tjene pengene sine og hvordan jeg selv – nesten som et slags surrealistisk paradoks – opplever hvordan skriving blir som terapi som også i dette tilfellet kanskje til og med kan være overførbar til bokens hovedperson som følger med på hva jeg skriver og som kanskje kommer til å bli den eneste som skal lese den.
Men da vet du det.
Da vet du som nevnt hvorfor publiseringsfrekvensene mine kan drøye.
Ikke noe mer enn det, egentlig.

Takk for at du leser.
Takk for at du av og til kommenterer.
Takk for at du lar deg provosere og reflektere.
Takk for alt, egentlig.
Den siste høres kanskje litt høytravende ut, men du skjønner kanskje hva jeg mener.

Du får SIMPLE MINDS – rent og strippet – «Alive and Kicking»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

2 comments

  1. Tror ikke jeg vet om noen som lever og sparker som deg og selv om jeg kjenner historien og kanskje får en linje eller to så skal du vite at jeg har ryddet plass i bokhylla hvis dere velger å publisere den for de som kan ha godt av å høre det med dine ord.

    VG ;)

    Lik

  2. «Takk for alt» var litt dramatisk, ikke høytravende.

    Skriving fascinerer meg mer og mer, hva det er og hvordan det kan brukes. Dette samspillet mellom den indre og det ytre osv.

    Ønsker deg lykke til med skrivingen, om det blir noe mer enn bare ditt eget er kanskje ikke så viktig akkurat nå.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s