Tabloid «tampen brenner-journalistikk»

Den norske tabloidpressen fornekter seg ikke med sine «tampen brenner-tekster» hvor de skriver noe om en eller annen som har driti seg ut eller gjort noe galt men som velger å ikke fortelle alt.
Som regel under et dekke av PFU.
Det er nesten like dumt som når nyhetene på TV viser sladdete bilder av kriminelle.
Vi vet noe som ikke du vet, liksom.
Vi sier ikke mer, men du må gjerne gjette.
Noe sånt.
Det handler om disse tre mennene som er tiltalt for voldtekt av en kvinne i hjelpeløs tilstand, – en tekst som antageligvis resulterer i at det ikke finnes en eneste norsk forfatter i førtiårene som ikke skjelver i buksene selv om du ikke trenger å være en jævel på google for å finne ut hvem denne forfatteren og fotografen er men som får det til å koke i ulike debattfora og mediehusene får klikk til glede for sine sponsorer som forer dem med ferdigkopierte fyllmassetekster.
Likerklikk.
Den nye kapitalen.

Jeg var ute med noe folk i går som lurte på om jeg kanskje burde publisere en lignende sak, den som handler om dette «ledertalentet» som i likhet med de fleste av sine likesinnede har en tendens til å slå seg løs i sosiale sammenhenger men som i lys av å være et ledertalent slipper unna med det meste, – han som voldtok en venninne av meg i sommer og som ikke ble anmeldt fordi den lille jenta var sterkere enn han noen gang kommer til å bli.

Jeg har hatt en sånn tabloidjournalist på døra, eller i hvert fall på telefonen, – en som kalte seg journalist men som skriver for en blekke som jeg ikke har så mye til overs for så da er jeg ikke like sikker på om han virkelig bør kalle seg journalist. Jeg la på når han spurte om han kunne få detaljer fra min egen historie om hun som var den lille jenta på markedsavdelingen, hun som var innleid og som valgte å lukke øya og vente til han ble ferdig, noe som hun fortalte meg at han ble ganske fort, oppløftet av de spreke kollegaene sine som vet hvordan de har det og hvordan de skal ha det og hvordan alt er på stell siden de er så jævlig gode på employer branding.

Hun som ville fått alle mot seg hvis hun gjorde det som hun burde ha gjort men som ikke gjorde noen verdens ting i visshet om at forretningsadvokaten til den tiltalte ville påpeke at hun hadde seg selv å skylde fordi hun var så jævlig fin.

Ja, tenkte jeg der og da når kompisen min spurte om jeg skulle gå ut med en tekst, – tabloidblekkene til blårussen renner jo over av tekster som forherliger sånne som ikke har bevist en dritt men som sponses opp av virksomheter som ser sitt snitt til å fremme en frontfigur for å gnikke litt på glitterburet sitt.
Regner med at det hadde kokt ganske bra i kantina på BI.
Tampen brenner?
Fugl, fisk eller midt i mellom?

Nei, hvis jeg skulle ha tatt denne fyren på en eller annen måte, så hadde jeg gjort det så enkelt som å ringe han og invitert han på en spennende prat med en hodejeger.
Det hadde vært noe.

Du får TENDER med «Violence»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s