Legg ned NAV

De som kjenner meg og mitt er klar over min store misnøye med NAV, – denne mastodonten av en virksomhet som fylles av inkompetente folk på praksisplass for å fylle stolene til sykmeldte vikarer. Det er ikke bare når det kommer til spørsmål om ting som handler om et arbeidsliv som de fleste av de som er ansatt i NAV ikke har erfaring fra, men også om ting som handler om livet generelt med mindre det handler om noe som passser inn i deres sjablonger og skjemahelvete. Misnøye kan kanskje virke litt platt, men på den annen side så er jeg ikke en fyr som er så veldig begeistret for å bruke et ord som «hat».

Jeg er bidragspliktig for to barn hvor den ene veksler mellom å bo hos meg og moren sin.
Det er sånn jeg tiltaler henne.
Hun er moren til mine barn.
Hun er ingenting annet for meg.
Det som er interessant, eller det blir kanskje litt feil å bruke et begrep som «interessant», er at beregning av samværsfradrag i bidragssaker vurderes på antall overnattinger.
Latterlig, ikke sant?
Som om det er en kostnad forbundet med å sove i en annen familieseng.
En deltidsstudent med innvandringsbakgrunn fortalte meg på dårlig norsk at de legger det faktis-ke samværet til grunn, og følger opp med å si at de ikke har anledning til å vurdere bakgrunnen for samværet som det er. Det betyr at jeg er tvunget til å bruke stoppeklokke og kalkulator når mine egne barn er sammen med meg, kommer innom for en hyggelig prat og middag og TV-kos og turer og annet før de vender hjem til en seng som ikke befinner seg i min leilighet.

Jeg driter i pengene.
Det er ikke det.
Jeg har penger nok, men jeg driter ikke i barna mine.
Jeg driter i moren deres som sutrer seg til å fylle sparekontoen sin.

De som kjenner meg og mitt vet at jeg benytter enhver anledning til å snakke nedlatende om NAV og hvordan de kødder med folk, det være seg de som av ulike grunner står på utsiden av arbeidslivet eller de som har opplevd ting som er en del av dette som handler om Livet.
NAV suger.
NAV er en stor kødd og klyse som ligner på en som du helt sikkert kjenner, denne som benytter enhver anledning til å vise seg fram, snakke høyest og skape uhygge med sin blotte tilstedevæ-relse og som av ulike grunner får aksept for å være en del av det som omgir deg.
Jeg er sikker på at de som i sin tid jobbet rævva av seg for å bygge opp det som alt for mange liker å kalle «velferdssamfunnet» ligger og vrir seg i grava når de ser hvordan NAV har voldtatt visjonene deres.

Liten digresjon i forhold til det jeg skriver over, men jeg snakket med en nabo i går som går på NAV, – for det er sånn hun sier det.
– «Jeg går på NAV …»
Som om det er en institusjon som rimer med alle disse indoktrineringsarenaene som enkelte definerer som kunnskapsvirksomheter, men som ikke gjør så mye annet enn å presentere svette smil over latterlige lysark. Hun hadde vært på LinkedIn-kurs i regi av NAV hvor hun ble fortalt om viktigheten av å ha en profil som fremsto som en selgende CV uten hull. Nå vet hun hva jeg kan og hva jeg er god for, og fulgte opp med å si at hun var tvunget til å møte opp.
– «NAV er som Taliban», smilte jeg beroligende.
– «Hvis du tror på de samme tingene og gjør som de sier, så blir du ikke halshugget».

Tilbake til toppen og er det ikke kjipt, – min PC er ødelagt og det medfører at jeg ikke får tak i min tidligere korrespondanse med NAV. Jeg stoler ikke på at de har noe av dette i sine arkiver siden dette er ord og setninger som de ikke skjønner hvordan de skal tolke, men også fordi det er nye «saksbehandlere» hver eneste gang.
Hver eneste gang.
Forrige gang jeg brukte stemmeretten min, så stemte jeg på det partiet som var mest fiendtlig innstilt til NAV og deres eksistens. Alle de andre sakene på valgflesket til disse partiene blir jo borte i patetisk parlamentarisme.

Det er ikke lenge siden jeg var på en fagsamling hvor det kom en dame bort til meg og undret seg over at jeg i lys av min rolle og mitt renomme kunne fremstå som nedlatende i forhold til en virksomhet som kunne hjelpe. Jeg spurte hva hun mente med «hjelpe» og hun skjønte ikke spørsmålet.
– «NAV pisser i buksa for å holde varmen», svarte jeg.
– «Og da må vi slutte med å subsidiere drinkene deres».

Legg ned NAV.
Seriøst.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s