Hjemmets Påskenummer

Jeg kom over en tekst som handlet om det som i virkeligheten er alle jenters værste mareritt, men som også viser seg å være ganske høyt opp på listen over en kvinnes hemmelige sexfantasier. Teksten viste til en undersøkelse med firetusen kvinnelige deltakere hvor litt over halvparten fantaserer om å bli tvunget med vold for å bli knulla mot sin vilje. Den ble etterfulgt av en sexolog som poengterte viktigheten av å se forskjellen på en «voldtektsfantasi» og en virkelig voldtekt.
Ja ja.
Det var da noe.
– «Det er stor forskjell på å fantasere om at partneren din holder fast hendene dine samtidig som han trenger seg inn i deg og hvor man faktisk blir voldtatt av en fremmed selv om denne fantasien kan fungere som en god opphisselsesfaktor».

Jeg leste om kvinner som faktisk blir så opphisset av tanken om å være så deilig at mannen bare må ha henne, en form for kontroll som underbygges av en mann som ikke klarer å kontrollere sitt begjær. Det finnes faktisk en drøss med kvinner som tenner på slike fantasier fordi tankene gir dem lov til å sette seg selv som verdens midtpunkt og leke med det som er forbudt og farlig. Det var til og med en paneldeltager som likte å kåte seg opp med denne pirrende skyldfølelsen som gjorde henne full av spennende opplevelser.
Hva skal man si til noe sånt?
Get a life, liksom?
Sexologen avsluttet teksten med oppfordringen om å nyte disse tankene, men sa ingen ting om at hun håpet at det ville begrense seg til en tanke.

Jeg skal innrømme at jeg har et aldri så lite habilitetsproblem siden jeg er mann og ikke har peiling på hva som skjer i hodene på sånne damer eller om det skjer noe der i det hele tatt. Dessuten er jeg en fyr som ikke digger damer som går rundt og tror de er deilige og kanskje det viktigste av dem alle, – jeg kan kontrollere mitt begjær. Når det er nevnt så bør jeg kanskje trekke fram enda et habilitetsproblem, og det handler om at jeg har en kjæreste som ble voldtatt i ung alder og som har levd med påfølgende angst og frykt for alt som kan oppleves som noe som vekker demonene i hodet hennes, de som bare ventet på en anledning til å reise seg opp og ødelegge fine ting og få dem til å bli ting som ikke lenger er noe fint, anledninger som følge av en eller annen bevegelse eller ett eller annet som fanges opp av de klassiske fem sansene eller de to øvrige som forteller hvor vi er i forhold til omgivelsene.

Dette eksemplaret av Hjemmets påskenummer er seksogtjue år gammelt, jeg fant det på hytta til en kompis som skal benytte de gule dagene til snekring og annet som kan gjøre hytta i litt bedre stand og kanskje i så god stand at det går an å finne på noe kult der til sommeren.
Gamle blader er kult.
Nå er det ikke sånn at jeg syns det er kult å lese og høre om sånne ting som handler om voldtekt, men innrømmer at dette er en tematikk som har tatt litt plass i livet mitt det siste året. Nå går det jo nesten ikke en dag uten at man kan lese om jenter som skriver innlegg hvor de lurer på om de har blitt voldtatt, de var på en fest i helgen og våknet ved siden av en kjekkas og kjente at det klødde litt i tissen, de får likerklikk og five seconds of fame og kommentarer fra sånne som mener at tekster som dette er fint for å rette fokus på voldtekt. Jeg skal ikke bruke begreper som «rart» eller «merkelig» eller noe sånt, jeg klarer egentlig ikke å komme på hvilket begrep jeg egentlig hadde lyst til å bruke, men greia er at jeg har møtt en del jenter i senere tid som alle sier det samme:
– «Hvis du ikke vet at du har blitt voldtatt, så har du antageligvis ikke blitt det».
Dette er jenter som har sett sementflassende tak i gamle portrom og kjent hard asfalt som river huden fra ryggen deres, de har kjent de spisse kantene fra søplebøtter mot lårene, noen av dem begrenser kolorittene til lyden av tung bassgang fra rommet ved siden av som er avsperret av en låst dør og to gutter som liksom bare står på utsiden og chillern, – de vet at en voldtekt koker opp så utrolig mye adrenalin i kroppen din at det faktisk går opp for deg hvilket helvete du er i ferd med å oppleve. Når det er nevnt, så har jeg ikke snakket med firetusen jenter, det er vel ikke snakk om flere enn nitten eller tjue som har delt sine egne historier med meg etter at de har lest boken min.

Sex er kult og vi har alle våre greier. Noen liker gummiklær og håndjern og kanindrakter og til og med bind for øya mens andre liker å bare være nær hverandre og bare kjenne lyden av pust og hjerteslag. Jeg syns det er kult med en kjapp en på kjøkkenbenken eller opp langs et tre i skogen og sånne ting, men alt vi gjør er noe som vi gjør sammen.
Soul, mind and body, liksom.
Noen liker til og med og bli tatt litt hardt.
Fuck me hard.
Fuck me blue.
Noen liker å bli tisset og bærsjet på og enda flere vil ha satsen i ansiktet.
Greia er at de faktisk liker det og det er helt greit.
Folk er rare.
Men seriøst, – voldtekt?
Spontan sex er en ting, men voldtekt?
Seriøst?

Jeg bladde meg over til en side med litt hyggeligere lesing og en tekst som handlet om jenter som tenkte på sex hele tiden og de tenkte på sex som en fin ting selv om de ikke hadde fast partner.
Vi puler litt her og der.
Det er helt greit, liksom.
Det var i bilen på veien hjem at kompisen kommenterte at jeg så litt tankefull ut, han hadde sett at jeg nettopp hadde lest en tekstmelding fra kjæresten min og spurt om alt var bra.
– «Ja», smilte jeg og minnet meg selv på hvor jeg var.
– «Jeg bare kom til å tenke på en tekst fra et av de gamle bladene som ligger under stuebordet ditt».
– «Mamma var en bladsamler», smilte han.
– «Kryssord er kryssord, ikke sant?»
Jeg nikket.
– «Verden har ikke kommet så langt som mange skal ha det til».
– «Verden står stille», gliste han tilbake og pekte spørrende på en avstikker med skilt fra McDonalds.
– «Det er alt det andre som snurrer rundt oss».

Du får SIMPLE MINDS med «East at Easter»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det tekster som handler om noe annet.
Som denne.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Boken som denne teksten refererer til heter for øvrig «97 dager» og lever sitt eget liv på Facebook.
Sjekk @mortenbessho97

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s