Til de som skal ut og møte veggen

Jeg har snakket med en fin gjeng som klargjører seg for overgangen mellom skole og arbeidsliv i dag, – disse tingene som jeg egentlig er litt lei av å snakke om men som jeg fikk lyst til å gjøre siden det var en greie som er initiert fra en venn. Jeg blir like skremt hver gang over hvordan de har fått halsen stappet full av svada fra skolens egne karriereveiledere og rådgivere og hva de ikke liker å kaller seg.
Grøss.
Det dreier seg stort sett om gammel moro med søknadsdokumenter som underbygger skolens egen påtatte fortreffelighet, aktivitetspress og nettverk og alle disse andre tingene som flytter fokus fra dem selv.
Og LinkedIn.
Ready for new opportunities, liksom?
Ha, det er jo bare så 2012.
LOL.

Jobbsøk er enkelt.
Sett deg ned i en stille og rolig krok og se på livet rundt deg, se om du klarer å skille det som du ikke liker fra det som du liker. Finn dine egne ord og ikke tenk på at det finnes folk som ikke skjønner en dritt av hva sier, – de skal du holde deg langt unna likevel og jo flere folk du holder på avstand desto lettere blir det å skru seg inn der hvor du virkelig passer.
Gå alene.
Stol på deg selv.
Hvis du liker å synge og danse foran vennene dine, så vær klar over at de smiler til deg uansett hvordan du oppfører deg. Med andre ord, – venner er ikke verdt en dritt når du er jobbsøker med mindre du trenger tåpelig trøst eller en kjapp en.
Gå uten kart.
Husk at gamle kart ikke rimer med et landskap i endring.
Se på fargene.
Det som var hvitt for noen måneder siden, er antageligvis grønt i dag.

Når det går opp for deg at ingen vil ansette deg, så skal du gå videre.
Du skal i hvert fall ikke gå tilbake til lesesalen.
Du skal heller ikke sutre i mediene og det var det faktisk en jente som jeg egentlig hadde planer om å møte til krystallkulesamtale i dag som har gjort. Det var helt tilfeldig at jeg så det siden jeg pleier å ta sånne samtaler med blanke ark, gløtter kanskje på bilder fra googlesøk for å forberede meg på hvem jeg skal se etter når jeg sitter der med kaffekoppen, men det er det. Jeg leste en sutretekst som fikk meg til å ringe henne og si at jeg ikke hadde lyst til å møte henne, ikke bare fordi jeg ikke vil bli identifisert som hennes reddende engel som fikk henne tilbake til arbeidslivet, men fordi jeg rett og slett ikke liker sånne mennesker og alle vet jo hva man skal gjøre med mennesker som man av ulike grunner ikke liker?
Riktig, – man kan i hvert fall begynne med å holde seg unna, og så får tiden vise om det blir behov for ytterligere tiltak.

Jeg gir deg noe av det fineste av det fine av musikk fra vår tid, – fremført av mennesker som ikke bryr seg om å gjøre så mye ut av seg med sånne narsisisstiske vulgæriteter men mennesker som står støtt som seg selv.
Du får LONDON GRAMMAR med «Truth is a Beautiful Thing»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s