Dele godene?

Jeg var ute og ølla litt med en kompis i går kveld, – han er ganske rik etter et kult arbeidsliv og noen gode investeringer og «sitter godt i det» som det heter. Jeg vet at jeg burde bytte ut begrepet «ganske rik» med «økonomisk velstående» siden jeg oppfatter rikdom som noe helt annet enn hva som kan måles i penger, men det er mest for at du skal skjønne at han er rik på den måten som de fleste oppfatter et menneske som rik. Han er riktignok ikke typen som ser noe poeng i å flæshe at han er millionær, men lever fornuftig i en leilighet og handler First Price på Kiwi og klær på H&M og sånne ting.
Han er heller ikke typen som tar rundene, for å si det sånn.
Han gjør det hvis noen spør, men det er ikke så ofte at det er noen som spør.
Det er kanskje fordi han kjenner kompisene sine og vet at de ikke liker sånne ting.

Jeg kunne brukt et begrep som «to kjekke menn», men det holder jeg meg for god til å gjøre. Greia er at det kom to damer som spurte om det var ledig her og siden det var ledig her så sa vi «ja» og så gikk det ikke så lang tid før vi kom inn på disse tingene som handler om hva man jobber med og sånt.
Kjedelig.
Jeg syns det er teit å snakke om sånne ting, men ingen av dem var i jobb og det var sånn det begynte, – en prat som sklei litt ut og endte med at dem gikk.
Helt greit.
Vi hadde det fint før de kom og hadde det fint når de dro og de fikk underbygget sine fordommer mot sånne som oss og hun ene fikk sikkert noe å skrive om på bloggen sin.

De sleit med sitt.
De fikk ikke jobb og hadde CV som var full av hull på grunn av manglende evne til å stå i jobben.
– «Dere søker på feil jobber», sa jeg mellom to slurker.
– «Dere må skjønne at dere må søke på jobber som rimer med omstendighetene deres».
Nei.
Det skjønte de ikke.
Da var det bedre å gå på NAV.
De hadde tross alt en utdannelse i bunnen av det store hullet deres.
Hva er det med sånne folk?
Jeg sa at jeg var en av de som mener av velferdspolitikken har gått alt for langt når alle som mener at de har krav på noe kan få noe selv om de ikke har gjort noen verdens ting for å gjøre seg fortjent til det. Jeg var imidlertid rask til å tilføre at det ikke er alle som er i stand til å jobbe, men la til at de virket som noen damer som beviste at de ikke tilhørte den kategorien. De virket ganske fjonge, for å si det sånn, – isolert sett en grei ting, men det var før de begynte å snakke om hvor fint det var å få penger av NAV og vissheten om at de kunne sove lenge i morgen.
– «Vi må jo få lov til å gå ut», forsøkte hun ene da kompisen min hadde servert denne brannfakkelen som fyrer opp det som finnes av kommentarfelt i sosiale medier.
– «Det handler jo ikke om det», forsøkte han.
– «Det handler om det som er i den andre enden».
Nei.
Det var ikke så enkelt.
Det var jo det de ville bort fra.
Vi skjønte jo ingen ting, liksom.
De hadde krav på penger fra NAV så lenge de ikke fikk jobb, ikke sant.
– «Vi går ut for å feire livet», smilte hun andre.
Jeg fikk lyst til å si noe, men kom ikke på noe å si.
Det var godt sagt, jeg digger folk som feirer livet.
Det var bare det at det hørtes litt annerledes ut når det kom fra henne.
De hadde allerede rukket å snakke varmt om gründere og kunne ikke skjønne at jeg ikke var like begeistret får disse opphausede jyplingene som slanger seg i sofgruppene i sånne jobbekollektiver og drikker kaffe mens de venter på inspirasjon til en smart plan for hvordan de skal kamuflere pengene som legges i fangene deres.
– «For å si det sånn», fortsatte jeg.
– «Jeg kunne godt tenkt meg å bruke resten av livet mitt på å skrive bøker og det er fordi jeg liker å skrive … det er bare det at jeg ikke kan gjøre det hvis ingen kjøper bøkene mine … det er det samme for de som maler og de som gjør andre fine ting som de liker å gjøre … hvis ingen andre ser gleden av arbeidet ditt, så må du faktisk finne på noe annet som kan få deg til å holde det gående».
Jeg vet at det ikke finnes blikk som dreper.
Det er kanskje derfor jeg fortsatt er i live siden jeg har fått noen sånne blikk gjennom livet.

Jeg syns det blir helt feil når velferdspolitikkfanatikerne trekker inn et begrep som «livskvalitet» uten tanke på at dette blir utnyttet av de som tror det dreier seg om å flæshe at de lever.
Flokken passer på deg.
Hvis den ikke gjør det, så må du finne deg en ny flokk og den flokken bør definitivt ikke være med likesinnede som underbygger dine egne tvangstanker og valgte sannheter.
Brutalt?
Ja, livet er brutalt men du lærer av det.
Jeg har vært på skyggesiden selv og veit at det går an å fange noen solstråler hvis man gidder å flytte seg litt vekk fra de mørkeste hjørnene. Det handler om å se seg rundt og til og med skjønne at det kan være fint å gå seg bort med vissheten om at det er da man kommer til steder som man ikke hadde kommet til hvis man ikke hadde gått seg bort.

Jeg liker ikke disse «dele godene-greiene», og det er fordi det er et begrep som har blitt ødelagt av alle de som tror det handler om å få. Det værste er at de ikke vet bedre, det er jo sånn det har blitt fortalt i alt for mange år og det er jo sånn systemet fungerer, er det ikke?
Grøss.
Jeg liker heller ikke disse som griner i mediene og sipper i alle fora som de frekventerer når de ikke kommer på intervju en gang.
De søker og søker og søker på firehundreogsyttifire jobber.
Svaret er enkelt, – de søker på feil jobber og på feil måte og så ender det med at de ikke har jobb i det hele tatt og det skal være helt greit for alle, liksom.
Legger inn et grøss til, jeg.
Grøss.
Jobbing er en del av livet og livet er enkelt, – det handler om å kunne tilpasse seg til sine egne forutsetninger og egenskaper, personlighet og til og med begrensninger hvor sistnevnte kan være ganske tøff å innrømme for de fleste. Det er hverken politisk korrekt eller etisk eller rettferdig eller noe annet som alt for mange finner på å si i sin iver etter å tjene smiletryner og rosa hjerter på sosiale medier ved å fremme patetiske forsøk på å glatte over at den virkelige verden er litt tøffere enn man liker og visst faen er den tøff og det er fordi det er vi selv som har gjort den så tøff som den er basert på dusteting som tro og ære og en del annet faenskap.

Jeg spurte om de ville ha en runde til, da.
Det er da også noe, liksom.
Jeg sa til og med at jeg kunne ta den, kunne lagt til at det var mine penger uansett, jeg betaler da skatt, men de hadde allerede sagt nei og jeg hadde kanskje ikke ventet noe annet. De ville antageligvis ikke gi inntrykk av at de ikke kunne gjøre opp for seg og i hvert fall ikke foran sånne som oss. Kanskje hadde de en falsk frykt for at jeg ville ned i trusene deres og det er jo ikke alltid så lett for en mann å vite hva som rører seg i hodet på en dame og det syns jeg egentlig er ganske fint å vite.
Fint å vite at jeg ikke vet det, mener jeg.
Det er derfor det kan være smart å bli kjent og bygge tillit.
Det er derfor det kan være smart å være seg selv og leve godt med vissheten om at det er mange som kanskje ikke liker deg.
De som liker deg, derimot.
De liker deg så det holder og det holder lenge for meg.

.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s