Valg av rekrutteringspartner

Det finnes en drøss med rekrutteringsvirksomheter som forfører det kalde kundemarkedet sitt med gjalla om hvor flinke de er til å finne den beste kandidaten til deg som plutselig befinner deg i en situasjon hvor du trenger en ny person som du savner i virksomheten din, – denne spesielt utvalgte som har kunnskap og erfaring som du er i ferd med å miste eller har mistet, aldri har hatt eller rett og slett trenger for at dere skal komme dere videre med det som dere har planer om å komme dere videre med. Markedet domineres av sånne som forteller hvor jævlig vanskelig det er og det er nesten som om vi som er tørre bak øra og visse andre steder bør være takknemlig for at disse ekspertene får verden til å fortsette med snurringen.
Hvem skal du velge?
Det er lettere å si hvem du ikke skal velge, for å si det sånn. Du merker det allerede i den første setningen når du er i kontakt med dem, – vel og merke når det er du som skal ansette vedkommende som er i kontakt med dem og at du ikke er en sånn som sender en kjapp mail til burugla på HR som skal rigge opp et møte med bistand fra en papegøye på Innkjøp og fjorten slides fra venninnen i Markedsavdelingen.

La oss si at du drar representanten fra rekrutteringsvirksomheten inn til et møte og det er her det kommer, – kunsten å holde kjeft. Du skal si en eneste ting om kandidaten som du ønsker deg og det er hva vedkommende skal gjøre for å funke i virksomheten din. Sannsynligheten er stor for at selgeren du møter vil slenge opp en hjemmesnekret kravspesifikasjon og da skal du si at møtet er over. Det er ganske morsomt med sånne som sitter der og tegner hangman før de går ut på lageret og sier at de skal ha en «sånn», det er nesten like morsomt som sånne som hevder at de bare er så veldig opptatt av mangfold og emloyer branding og annet vås samtidig som de får seg til å spørre om du vil ha en «han» eller «hun» eller en som røyker eller enda værre, – hvor mange år vedkommende har svettet skinkene sine i en studiesal.

La oss si at møtet går bra og dere bestemmer dere for å gå en tur for å sjekke omgivelsene, – hvis dette er et initiativ fra selgeren selv, så skal du klype deg selv litt i armen og sette et kryss i taket.
Jeg bare hallo, liksom.
Hvis du treffer en selger fra en rekrutteringsvirkomhet som virker genuint interessert i faget som det skal rekrutteres til, så er du på god vei.
Du kan faget ditt.
Det er en grunn til at du sitter i den jobben som du sitter i.
Du vet hva du vil ha, men vet at det er ganske kult å bli utfordret litt når du først skal ha inn noe nytt. Vel og merke hvis vedkommende som henger etter deg har litt peiling på hva som vises i omgivelsene dine. Snakk med folka dine på den samme måten som du alltid snakker med dem og si at det kanskje kommer en eller annen som skal vise seg fram og at det er da det er viktig at det er de som jobber der som viser seg fram.

Tid er viktig og du skal selvfølgelig spørre hvor lang tid de vil komme til å bruke. Hvis det kommer noe vås med «annonsering» og «cv-baser» og sånt, så har vedkommende sjekket seg ut selv.
Annonsering?
Det kan du gjøre selv.
Du skal ikke betale for at en rekrutteringsvirksomhet skal flagge aktiviteten sin og kandidater som ligger i cv-baser er ikke noe så samle på. Det er heller ingen grunn til at prisen er annerledes for en leder enn en person som virkelig kan noe.
Rekrutteringsjobben går ut på det samme.
Når du har kommet så langt, så er sannsynlighet stor for at du kan ha hørt noen ord som ligner på «kvalitetssikrede prosesser» og dette er ord som du ikke vil høre. Det er nesten like jævlig som «humankapital», – ord som kamuflerer at de ikke har peiling på hva de driver med og da kan du spørre om de finner veien ut selv eller om du skal vise dem veien.
2-4 uker.
Det er tiden det skal ta før tilbudet ditt skal rettes til den heldige utvalgte.
– «Nei», kommer det nølende.
– «Vi trenger nok litt lenger tid enn som så …»
Det er da du skal spørre hvorfor og nevnt med visshet om at hvis det virkelig er sånn at de har så mye annet å gjøre som er viktigere enn deg og ditt, så finner du en annen.
– «Kandidaten må jo få lov til å tenke litt, da».
– «Bullshit», svarer du da.
Det er lov å bruke andre ord som ikke er på nynorsk, men det er ordet som jeg pleier å bruke.
Kulturell appropriasjon, ikke sant.
Kandidater som trenger betenkningstid på om de vil jobbe hos deg er ikke noe å samle på.

En annen morsom ting er vissheten om at denne selgeren som du møter vil presentere virksomheten sin, og dette er vel strengt tatt noe som du rett og slett driter i.
Historie og tall og kundereferanser betyr ingen verdens ting.
Kundereferanser har for øvrig en tendens til å være like kunstige som referansene som kandidatene presenterer i sine egne søknadsdokumenter.
De er ikke verdt noen verdens ting.

Det bør være en selvfølge, men jeg nevner det likevel:
Du skal ansette et menneske og dette er en som du og dine skal tilbringe mer tid med enn alle de andre som du og dine av ulike grunner bruker tid på.
I hvert fall i våken tilstand.
Rekrutteringsvirksomheter som pusher søknadsdokumenter med tall og symboler er sånne som du bør holde deg unna. Du skal ansette et menneske og dette skal være et menneske som passer inn med det som kreves for å passe inn med deg og ditt og dine. Tester og profilanalyser og hva faen dem får seg til å kalle det er ikke verdt en dritt. Dette er sånne greier som du finner ut over en kaffekopp med stjerna som har blitt hengt opp foran deg, og hvis stjerna lyser som den skal så skal du ikke gå tilbake til selgeren for å be om en hel stjernehimmel.

Rekruttering er enkelt og så enkelt at du egentlig bør gjøre hele greia selv. Hvis du likevel har lyst til å gjøre noe helt annet mens du lar noen andre finne noen til deg, så skal du vite at rekruttering handler om rekrutteringskommunikasjon og når du snakker reint til noen som gidder å lytte så finner dere ut av det. Det er som nevnt en grunn til at du selv sitter der du sitter og da er det ganske lett å skjønne hvem som skjønner seg på en som deg.
Du vet hva du liker og hva du ikke liker.
Du vet hvorfor du har blitt ansatt og hvorfor alle de andre som er rundt deg har blitt ansatt.
Rekruttering er enkelt.
Rekruttering er enkelt.
Repeat and fade.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s