Måned: desember 2018

Hekser og horer

Noen av de mest interessante kvinnene jeg har fått gleden av å møte gjennom livet er sånne kvinner som jeg er rimelig sikker på at folk flest vil kategorisere som hekser og horer.
Hva?
Hekser og horer?
Ja.
Seriøst.
Seriøst på den måten at dette er kvinner som oppfattes som hekser og horer av sånne som oppfatter dem på en annen måte enn sånn som de selv ønsker å bli oppfattet.
De er ikke som oss.
Det får stå som en aldri så liten digresjon, men noen av de mest interessante historiene som finnes i vår verden og som legger grunnlag for de fleste andre historiene er historier som handler om menn og det er ikke fordi dette er menn som i «menneske med pikk», – det står som et pronomen i maskulin form og som danner grunnlag for en del av disse tingene som alt for mange feminister liker å snakke om når de skal digge seg selv og sitt.
Det skjer noe med en historie når den svever gjennom luften, ikke sant.
Det skjer noe med setninger og ord og det er fordi det finnes setninger og ord som folk ikke skjønner.
Nesten som Google Translate.
Det er for øvrig mange som rynker på nesa når man sier at Gud er kjønnsløs, men det handler faktisk ikke om noe annet enn en figurativ fremstilling av en person uten en definert seksuell identitet før tekster ble analysert og tolket og bilder ble malt i bygningene til sånne som var opptatt av makt og penger og tilhørende skatter og avgifter og straffesystemer for de som forsøkte å kødde med dem. Det er kanskje derfor folk flest tror at de fleste historiene rundt leirbålene ble fortalt og videreformidlet av menn som fikk andre menn til å skrive dem ned til glede og ikke minst som kunnskapsformidling til andre menn.
Kunnskap er bra.
Kunnskap er viktig.
Hmm.
Isolert sett en godkjent påstand hvis man sensurerer bort alt som handler om kunnskap som ikke forherliger oss selv og våre egne tanker og handlinger, – hvilket paradoks er det ikke at de som tok eierskap i definisjonen på «Gud» innleder hele greia med historien om hvordan alt gikk til helvete når Eva forsynte seg av fruktene fra kunnskapens tre?

Jeg fikk en bok til jul og den er skrevet av en indieforfatter som skriver sine egne greier uten innblanding fra forlagskonsulenter og det som defineres som godkjente publiseringskanaler. Bøker fra indieforfattere blir aldri listetopper og historiene stemples som myter og eventyr fra fri fantasi.
Indieforfattere driter i det.
Indieforfattere er mer opptatt av å skrive enn hvem som leser og hva de som leser vil tenke.
Jeg fikk en bok som handler om en av de mest kontroversielle kvinnene som verden kjenner til eller i hvert fall den kvinnen som folk flest tror at de kjenner til:
Maria Magdalena.

Boken er basert å gnostiske skrifter og skrifter som ingen vet hvem som har skrevet og som det er mange som ikke vil vedkjenne seg fordi det er skrifter som gjenspeiler spesifikke konflikter og antipatier mot de som jeg nevner lenger opp og som var opptatt av makt og penger og tilhørende skatter og avgifter og straffesystemer for de som forsøkte å kødde med dem.

Maria Magdalena var en kvinne som styrket den esoteriske tradisjonen som dro inn kunnskapsdoser som ikke ble akseptert av autoriteter og etablerte samfunn, – de sto i skarp kontrast til deres egen «best practice» men som paradoksalt nok fikk lov til å få noen setninger i lærebøker som handler om filosofi.
Det gikk noen rykter, ikke sant.
Det gikk noen som hadde sett noe eller hørt noe eller som kjente noen som kjente noen som kunne fortelle at det ikke er så jævlig sikkert at det er sånn eller sånn fordi han eller hun sier at det er sånn eller sånn og da kan det være greit å ta med noen snutter for å vise at vi er klar over det selv om vi bruker noen andre ord for å dysse det ned.
Satire er et godt alternativ.
Satire funker som faen.
Når det er nevnt og nevnt på den måten så er det selvfølgelig ikke sikkert at Maria Magdalena var en spesifikk skikkelse eller en sammensatt metaforisk person, men det spiller i og for seg ingen rolle.
Du kan lage ditt eget bilde av Maria Magdalena.
Du kan også kopiere bildet som ble fremstilt av apostlene som publiserte listetoppere med tekster som bekreftet deres misunnelse på at hun visste mer om Jesus enn de gjorde.
Jævla hore.

Jeg har fått en bok som handler litt om noe av det som de snakket om når de la seg for kvelden, – det som handler om dagens mas og stress og slit og skrevet i gnostiske antydninger med bakgrunn i hvordan verden er i ferd med å gå til helvete og hva man selv bør gjøre for å holde ut i all denne galskapen. Det er bare det at den er skrevet fra hennes perspektiv og da blir det plutselig oppfattet som kontroversielt med tekster som avslører hemmeligheter som er for hellige til å repeteres.
Hellige for hvem?
Du svarer riktig hvis du mener at det er de som er opptatt av makt og penger og tilhørende skatter og avgifter og straffesystemer for de som forsøker å kødde med dem.
Hennes autoritet blir følgelig satt i tvil.
Hennes autoritet skremmer mer enn noe annet, og det er kanskje derfor hun tones ned og aller nødigst blir fremstilt som en hore for å få leseren til å fokusere mer på alt det andre.

Det som er litt kult med denne boken og noen få bøker som kanskje ligner på denne er at den er basert på apokryfe evangelier som av merkelige grunner ble borte.
De ble borte i brannen, liksom.
Særlig.
Det er bare det at skrifter som forsvinner har en tendens til å dukke opp i andre språk, – skrifter som ble fortalt som kule historier rundt leirbålet og som oppfordrer lyttere og lesere til å tro på hva faen dem vil og nevnt med vissheten om at folk flest vil tro på det som alle de andre tror på av falsk frykt for å skille seg ut.
Det blir som valgte sannheter, ikke sant.
Det blir som de som velger å holde kjeft av falsk frykt for å si noe som kan få andre til å bli krenka.

Heksene måtte gjennomgå det samme.
Heksene hadde kunnskap om ting som ble oppfattet som farlig av de som var opptatt av makt og penger og tilhørende skatter og avgifter og straffesystemer for de som forsøker å kødde med dem.

Dette er en bok som hun fant på et bruktmarked i en tsjekkisk by som heter Liberec og det kule med sånne bøker som er kjøpt på et bruktmarked er at man ikke vet hvem som har lest den før deg. Den har noen eselører her og der og det er sånne markeringer som får meg til å lure på om den aktuelle siden er markert for kunne bla tilbake for å understøtte en eller annen referanse eller om det bare er en sånn brett som brettes før lyset slukkes for kvelden.
En bok kan fortelle flere historier enn de som fortelles med bokstaver, ikke sant.

Hvis du leser en tekst som sier at man skal elske og ære hverandre, så er det lett å tolke den bokstavelig og folk flest tar tekster som dette bokstavelig og det er kanskje derfor det fantes noen som syns det var smart å si at Jesus og Maria var gift, – det gjorde det litt lettere for folk å skjønne seg på hva de dreiv på med og så virker det jo litt mer seriøst og akseptert når ting formaliseres. Jeg tror snarere at de kanskje bare jobbet sammen eller var gode kompiser som hadde seg litt på si.
Hmm.
Jeg tror ikke de hadde blitt så sykt overrasket hvis de hadde dukket opp i dag, for å si det sånn.
Det har jo egentlig ikke skjedd så veldig mye siden de blåste ut lysene.

MARIA MAGDALENA bilde-converted-1 – Kopi

Men du, – visste du forresten at ordet «apokalypse» er et ord som egentlig betyr avsløring?
Nesten som «when the shit hits the fan» og antageligvis et ord som opprinnelig var ment som en skummel beskrivelse til stor skrekk og advarsel fra de som skjuler sannheten når de sensurerte hennes historier og gir begrenset spalteplass med tretten referanser fra forfattere som sto på lønningslisten til sånne som er opptatt av makt og penger og tilhørende skatter og avgifter og straffesystemer for de som forsøker å kødde med dem.

Du får SHURA med «Touch»

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det tekster som handler om noe annet.
Som denne.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Denne siden vil for øvrig snart forsvinne i sin nåværende forfatning, men det kan være at noe som ligner vil dukke opp som noe annet.

2019 – TRENDER I ARBEIDSLIVET

Det er snart tiden hvor det vil bli publisert en del tekster som handler om trender i arbeidslivet og utsikter for det nye året som snart ligger foran oss.
Folkens, – det meste er bullshit.
Hvis du legger merke til hvem som publiserer dette og at det har en merkelig tendens til å snike seg inn en del setninger som forherliger deres egen virksomhet, så bør du skjønne hva jeg mener.

Det hender at det fortsatt finnes noen som ringer meg, og i dag fikk jeg en sånn henvendelse fra en som spurte om noe som ligner.
– «Ja», svarte jeg.
– «Jeg kan si det samme som jeg sa på denne tiden i fjor og det er det som handler om midlertidige ansettelser».
Jeg hørte at det ble stille i den andre enden og regner med at det var fordi jeg vet at min respons kanskje ikke var som forventet. Når det er nevnt og nevnt på den måten så bør jeg legge til at jeg ikke jobber med midlertidige ansettelser i tillegg til at jeg var fullstendig klar over at hun som ringte er kjent for å være en som foretrekker å ringe til sånne som sier det som de hadde skrevet selv hvis de hadde vært i stand til å skrive.
Det er viktig med kildehenvisninger, ikke sant.
Jeg er sikker på at jeg kunne ha strukket samtalen hvis jeg hadde sagt noe om «kvalitetssikrede rekrutteringprosesser» og «humankapital» og til og med dratt den så langt at jeg kunne si noe om «bærekraft» og «innovasjon». Det er bare det at jeg ikke gidder å snakke piss og det var antageligvis derfor hun var ganske rask til å takke for samtalen og det var helt greit for meg.

Det finnes fortsatt folk som tror at en midlertidig ansettelse er en fin mulighet til å få en fot innenfor og så finnes det kanskje enda flere som tar plassen med visshet om at alt er bedre enn et hull på en CV.
Det er det som blir sagt, ikke sant?
Det er det som man til slutt velger å tro på når det er så mange som sier det samme.
Hmm.
Dette er jo en greie som sier minst like mye om de som tar dem inn, men dog. Jeg kan ikke tenke meg folk som er mer slitsomme å jobbe med enn sånne som helst vil være et annet sted og som får lov til å bli værende hos en virksomhet hvis de lover å holde kjeft, – virksomheter som tvinges til å knele for regler og retningslinjer som for lenge siden ble hugget i stein av nisser og troll.
Grøss.
Midlertidige ansettelser er spennende.
Midlertidige ansettelser tvinger folk til å tenke nytt og utvikle nye ideer.
Ingen rammer.
Ingen begrensninger.
Hva?
Ingen rammer eller begrensninger?
Jo, – du kan kanskje oppfatte kontraktstiden som en form for rammeverk, men hvis du gjør jobben din og legger på disse greiene som folk som digger jobben sin gjør, så vil du skjønne hva som skjer samtidig som jungeltelegrafen som benyttes av rekrutteringsfolk som vet hva de driver med vil peile rytmen din.

Det finnes også en godt bevart hemmelighet som bekrefter at midlertidige ansettelser kamuflerer falsk frykt for feilansettelser, – jeg er sikker på at du har lest stillingsannonser hvor det står at det kan være mulighet for fast ansettelse, og dette begrunnes med at rekrutteringsfolk er dårlige til å identifisere og kvalifisere riktige kandidater. De ser etter «den beste» hvor definisjonen på hva som er best er like ullent som det som de selv formidler. Det finnes ingen som er best og det er nevnt med vissheten om at det alltid vil komme en som er bedre. Det blir på den samme måten som når du tror at du har kapret drømmedama eller drømmetypen og så møter du en som er enda bedre og det vil du alltid gjøre hvis du lar deg forføre av sånne som tror at det handler om å finne den som er best.

Det får stå som en aldri så liten digresjon, men røttene til mange feilansettelser kan også finnes nedgravd i disse tåpelige tingene som kalles «onboarding» og «introduksjonsprogrammer» hvor vedkommende som ble ansatt fordi vedkommende var som vedkommende er skal skvises gjennom en trakt for å bli som alle de andre.

Men du, – selv om jeg forherliger midlertidige ansettelser, så må du likevel være forsiktig med hvilke virksomheter som du kontakter med håp om at de klarer å selge deg videre.
Vær selektiv.
Hold deg til de som kan vise til et nedslagsfelt som dekker dine egne interesser og hold deg langt unna de som sender deg videre for å vise til alle andre at de sender deg videre.

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Denne siden vil for øvrig snart forsvinne i sin nåværende forfatning, men det kan være at noe som ligner vil dukke opp som noe annet.

Spørsmål?

Jeg publiserte en tekst i et tysk karrieremagasin og tenkte at jeg kunne legge den ut her også.
En tekst om spørsmål.
Spørsmål?
Ja, det hender at jeg får spørsmål fra jobbsøkere om jeg kan fortelle dem hva som blir oppfattet som gode spørsmål som de kan stille i et jobbintervju og det er fordi man har lest eller hørt at det kan være smart å komme med gode spørsmål for å vise at man er skikkelig interessert i jobben som de har søkt på.
Er det mulig?
Ja, det er mulig.
Jeg oppfatter det som latterlig og det er nevnt med vissheten om at det ikke finnes et eneste menneske i hele verden som kan fortelle deg hva dette spørsmålet går ut på.
– «Men hva hvis jeg ikke lurer på noe?»
– «Nei», svarer jeg da.
– «Da er det heller ingen vits i å spørre om noe, er det vel?»

Jeg er sikker på at du kjenner folk som spør og spør og spør om alt og som ender opp med å bli oppfattet som masete, – de fleste svarene som finnes på det meste av spørsmål kan du finne ut av selv og de aller viktigste av dem må du faktisk finne ut av selv.
Meningen med livet, for eksempel.
Jeg er rigget sammen sånn at jeg kan spørre kandidaten som sitter på den andre siden om hva det enn måtte være som jeg eventuelt måtte lure på.
Alt.
Jeg vet at det finnes folk som refererer til lover og retningslinjer som er hugget i stein av nisser og troll for mange år siden, lover og retningslinjer som gjør det enkelt for sånne som får seg til å begynne å jobbe med rekruttering selv om alle vet at de egentlig burde jobbe med noe helt annet og som skjuler sin manglende kunnskap med tjue forhåndsdefinerte spørsmål som er klekket ut mens de kakler i hønsegården.
Sånn.
Da var det intervjuet over.
Da har de fått svar på alle spørsmålene sine.
Kandidaten var jo bare så bra, ikke sant.
Kandidaten svarte på alle spørsmålene og spurte til og med hvordan det var å jobbe her.
Grøss.

Folk som har peiling på rekruttering vil ansette den som vet hvorfor de skal ansette den som de ender opp med å ansette og det er den som skjønner hva jobben går ut på og som kan utføre den og som vet hvorfor vedkommende skal møte opp på jobben.
Rekruttering er enkelt.

Neste gang du skal på et jobbintervju skal du tømme hodet ditt for alt du har lest og hørt fra sånne som fortsatt tror at det kan være smart med intervjutrening og rollespill og hva i all verden de ikke får seg til å holde på med.

Neste gang du skal på et jobbintervju skal du være deg selv og tenke som så at det ikke finnes et eneste menneske i hele verden som er bedre enn deg til å være akkurat det.
– «Men hva hvis de ikke liker meg?»
– «Nei», svarer jeg da.
– «Da er det stor sannsynlighet for at det er gjensidig og da skal du bare være glad til».

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Denne siden vil for øvrig snart forsvinne i sin nåværende forfatning, men det kan være at noe som ligner vil dukke opp som noe annet.