The best things in life are free

Jeg er sikker på at du har lest eller hørt eller til og med sagt denne setningen som er en setning som kanskje står som den største livsløgnen av dem alle. Det finnes noen som hevder at den har en opprinnelse fra tanken om at de mest verdifulle tingene i livet er ting som ikke koster penger, og hvis du søker opp sitatet på google så får du en liste over det som oppfattes som de viktigste:
– Klemmer
– Venner og familie
– Smil
– Søvn
– Latter
– Gode minner
– Kjærlighet

Nå kan det være at du klarer å finne noen flere eksempler og nevnt med visshet om at noe som kan ha en verdi for deg er noe som kanskje ikke har en verdi for andre og sånne ting, men det er først når du setter dette sitatet i sammenheng med en god del av de andre sitatene som har en tendens til å dukke opp i den samme slengen fra de samme folka som digger dette sitatet at du vil se et ganske stort paradoks:
Livet er kostbart.
Hmm.
Det vil med andre ord si at listen over de beste tingene i livet som er gratis vil bli oppfattet som alt annet enn gratis og det ender opp som et sitat som rimer med de fleste sitater som deles av folk som antageligvis ikke har peiling på hva de snakker om.

Jeg traff en dame i dag som jobber som «livscoach» og da fikk jeg en ny stillingstittel på den lange listen over det som kan kalles «bullshit-jobber». Hun var prototypen på den som du ser for deg når du lukker øya og tenker på en som jobber med sånne ting.
Det var ganske mye batikk, for å si det sånn.
Greia er at hun vil diskutere et samarbeid med virksomheten min.
Greia er at jeg ikke ser verdien i det, – hverken for meg eller noen av de fine folka som jeg av ulike grunner jobber sammen med og hvor begrepet «jobber» er noe som brukes med visshet om at man alltid jobber med noe selv om man jobber med noe i livet som ikke gir inntekt i form av penger.
Skjønner du?
Dama hadde med seg nettbrettet sitt og viste bilder av blomster og steiner med sitater som hun antageligvis benytter som en refleksjonsbygger og det er i og for seg greit nok.
Det med refleksjonsbygger, mener jeg.
Listen med metoder og verktøy var ganske lang og litt lenger enn listen over sertifikater som antageligvis var ment for å verifisere kunnskapen hennes. Hun hevder at hun kan hjelpe noen av de som sliter med å finne verdier i livene sine og presenterte et tjenestespekter som strakk seg fra «personlig merkevarebygging» og «kommunikasjon» og hvor jeg ramlet ut når hun oppfordret folk til å komme seg ut av komfortsonen.
Grøss.

Hun hadde kommet i bunnen av den andre tekoppen når hun spurte om hun skulle fortsette og det var kanskje fordi hun la merke til at jeg så på klokka og fant ut av jeg fremdeles hadde god tid før jeg skulle over til noe annet av det som jeg gjør i Praha.
Det var da jeg sa det.
Det var da jeg spurte om hun kunne fortelle meg hva hun selv hadde opplevd i livet.
– «Opplevd?»
– «Ja», svarte jeg raskt.
– «Tingene som har formet deg … omgivelser og omstendigheter og disse greiene som former deg til å bli den som du er og den som sitter foran meg nå».
Nei.
Det var ikke så mye å snakke om.
Det var noe med en skole som jeg aldri har hørt om og det var det.
Det var null og niks fra den beste skolen som finnes og den eneste skolen som gir en utdannelse som kan brukes til noe:
Livets skole.
– «Du», fortsatte jeg.
– «Fortell meg litt om følelsene dine».
– «Følelser?»
– «Ja».
Det ble stille.
Det ble en sånn stillhet som det er viktig å ta vare på, og det er mest fordi det er stillheten som følger en påstand som poengterer virkeligheten.

Jeg er sikker på at det finnes noen som syns at jeg kan virke litt rå og brutal når jeg sitter i settinger som dette, – jeg er en sånn som kan finne på å spørre om alt og det er fordi jeg ønsker svar på noe av det som jeg lurer på og da faller det seg helt naturlig for meg å spørre. Det finnes en drøss med folk som hevder at de jobber med noe av det samme som meg og som hverken tør eller vil eller kan jobbe på den samme måten som meg.
Nei, det skulle jo ta seg ut.
Det finnes jo regler og retningslinjer, ikke sant.
Det er mulig at det gjør det, – en eller annen nisse eller et nek har sittet og hugget en tekst i stein på den samme måten som Moses gjorde det for mange år siden og så går det som det går og hu hei hvor det går.

De beste tingene i livet er gratis, men da må du være klar over hva det egentlig vil koste deg i en helt annen valuta og en valuta som hverken har form eller farge eller tall og symboler eller noe annet. Jeg pleier å si at det ikke koster meg en kalori å gjøre de tingene som er listet lenger opp og det er ikke bare fordi jeg ikke teller kalorier.
Det er fordi jeg har følelser.
Skjønner du?
Jeg gadd ikke å gjøre stillheten så lang som at det kunne bli oppfattet som pinlig, – dama var rimelig klar for å vise meg den siste siden i presentasjonsmateriellet sitt og det var prislisten.
Fordelingsnøkkelen blir vi enig om.
Det var sånn hun sa det.
Det blir vi enig om.
Særlig.
Det minner meg om et annet sitat:
Gode råd er dyre.
Hmm.
Det er kjekt å vite når livet ditt er så kostbart som det er og du kan falle for fristelsen av å sløse bort den verdifulle tiden din på å be andre folk om råd på ting som du må finne ut av selv.

Du får ELISE LeGROW med «Who Do You Love»

.

Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Av og til kommer det tekster som handler om noe annet.
Som denne.

Denne siden vil for øvrig snart forsvinne i sin nåværende forfatning, men det kan være at noe som ligner vil dukke opp som noe annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s