Desember 2011

Luke 14

Jeg har tidligere skrevet noen ord om dette med tilbakemeldinger i jobbsøkerprosesser – eller mangel på sådan.
En ivrig leser har sendt følgende artige tilbakemelding:

Vi takker for din interesse for stillingen som NNNN. Vi beklager å meddele at stillingen nå er besatt, og at du dessverre ikke går videre i prosess til denne stillingen.

Hvorfor i all verden skal de beklage at stillingen er besatt?
Det er jo dritbra.
Vel og merke dersom de mener at de har fått den riktige personen på plass, og det må man vel forutsette.
Det finnes mange som tror at alt skal pakkes inn så jævlig mykt.
Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig melding å få når man har brukt tid og ressurser på å søke en jobb som man syns virker spennende, men det er som regel bare plass til en med mindre du har gått til et sånt dusteselskap som masserekrutterer etter samlebåndsprinsippet.
Nei.
Det ble ikke deg.
Det er som når du fikk nei på skoledansen eller i skolegården fra den grisedeilige supersnuppa / kjekkasen.
Jeg tror heller på poenget med at folk trenger oppmuntring for å komme seg videre.
Folk tåler mer enn man tror.
På den annen side, så er det kanskje derfor det er så dårlig stilt med tilbakemeldinger der ute?
Folk er så jævlig pysete?
Da kan man jo skjønne at folk heller holder seg unna.
Når jeg først kommer med kritikk, så kan jeg også komme med et innspill – et innspill som selvfølgelig henger sammen med hvor langt vedkommende har kommet i min egen rekrutteringsprosess, men dersom jeg har truffet vedkommende så skal vedkommende få et muntlig svar.
Jeg ringer og forteller det jeg har å fortelle.
Jeg bygger videre på den relasjonen vi er i ferd med å etablere.
Vedkommende kan dukke opp senere, både som kunde og kandidat.
De som har sklidd ut tidlig i prosessen får mail.
Kort og konsis hvor jeg skriver essensen av nevnte telefonsamtale.
Jeg har ingenting å beklage.

Ja ja.
I dag er det luke 14 og det var faktisk på denne dag i 1911 av Roald Amundsen var på guttetur i syden.
Det sies at han var en gladgutt som plystret og sang på sin ferd, men han hadde nok ikke hørt låta som presenteres som dagens musikktips – her er CHRIS REA med «Driving Home for Christmas»

Luke 13

I dag er det luke 13 og kanskje det finnes noen der ute som ikke tør å åpne den av frykt for ulykke eller faenskap.
Mitt tips er å gi den til noen andre.
Ikke fordi du unner noen andre ulykke eller faenskap, men rett og slett fordi du ønsker å gi bort noe til noen som ser ting på en annen måte enn du gjør.

For noen år siden jobbet jeg i Kirkens Bymisjon – jeg hadde et engasjement hvor jeg etablerte og driftet et jobbsøkersenter for mennesker med en bakgrunn som gjør veien tilbake til arbeidslivet ganske vrien. Sånne kurs er en historie for seg selv som jeg sikkert kommer til å skrive mer om senere – men det som overrasket meg litt i denne settingen var at til og med her var det en oppfatning om at det var viktigere å tilfredsstille NAV enn å ha fokus på kursdeltagernes faktiske behov med løsninger som bedre treffer mulighetene og ikke minst forutsetningene.

Jeg er rigget sammen sånn at jeg klarer å riste av meg tåpeligheter fra mennesker som ikke betyr noe for meg.
En ganske god egenskap som har stanset mye unødig støy.
En liten digresjon.
Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om, og det er de som ikke har det like bra som oss. Nå kan det være at jeg tråkker i noe jeg ikke burde tråkke i med tanke på at det kan være at du føler deg litt uggen eller trist eller ille til mote eller noe annet kjipt, men når jeg skriver «like bra som oss» så duser jeg det litt ned og ser for meg det å sitte inne, tørt og varmt og ha anledning til å se på en jævla pc.
Sånn.
Det hender at jeg treffer noen av de som jeg har hjulpet til en ny start i arbeidslivet.
Senest i går traff jeg John.
Han vet ikke at vi gikk i samme klasse på Grunerløkka for mange år siden.
Jeg har fortalt det til han, men jeg tror det ligger alt for mye i tiden mellom da og nå som gjør at han ikke har plass i hodet sitt til å huske noe av dette.
Jeg tror det er jeg som har forandret meg mest.
Den gang var jeg ingen ting.
Den gang var jeg en av mange, en helt vanlig elev som forsøkte å gjøre det som var forventet av meg uten vissheten om at man ender opp som dårlige kopier av en forventet masse.
Jeg var en helt vanlig gutt med et helt vanlig navn.
Jeg har for øvrig nesten alltid delt fornavn med noen.
Jeg var en av mange og var ikke den som man først la merke til. I en hver sammenheng finnes de som ler høyest og snakker mest, de som utmerker seg på en eller annen måte eller tar litt for mye plass og som øynene eller ørene først faller på, ikke fordi de er så pene eller stygge, men fordi det er noe med dem i motsetning til alle de andre og jeg var en av alle de andre.
Nok om det.
John fortalte at han er på rett vei.
Jeg innrømmer at jeg er litt usikker på om denne rette veien er like rett som noen av de veiene jeg ville valgt, men greia er at han er litt glad for at han er i ferd med å finne en utvei og det er jo det som er poenget, ikke sant?
Dagens luke vies de som gruer seg til jul.
Klikk her hvis du ønsker å vite hvordan du kan støtte Kirkens Bymisjons juleaksjon 2011

Dagens musikktips kan få faen selv til å bli religiøs – her er MARIAH CAREY med «Joy to the World»

Luke 12

Vi har åpnet luke nummer 12 og vet at det var på denne dag i 1912 at Thorbjørn Egner ble født – mannen bak kardemommeloven og mye annen flott lesing.

Apropos bøker, så er et av mine personlige favorittspørsmål i intervjusetting nettopp dette med bøker – ikke nødvendigvis som et trivielt spørsmål men rett og slett fordi jeg betrakter en god bok som en kilde til læring, inspirasjon og rekreasjon. Vær klar over at det finnes de som syns det er kult å skli litt ut i denne settingen – ikke nødvendigvis for å synkronisere svar men heller som et middel for å sjekke reaksjonsmønster. Det finnes noe som heter instrumentelle spørsmål hvor man i og for seg ikke er så opptatt av svaret men hvordan man takler problemstillingen på. Dette kan være et forsøk på å sjekke om du er kreativ, hvordan du takler informasjon eller om du klarer å holde hodet kaldt og har humor.
Slipsnisseselskaper har en tendens til å digge sånt …
Bøker er for øvrig en av mine favorittjulegaver.
Fint å gi.
Fint å få.
Min desiderte favoritt er forøvrig en liten gave til en god sak.

Jeg har som kjent kommentert intervjusetting, adferd i kundemøter og sånne ting i tidligere innlegg – sjekk i arkivet så finner du ut av det – og dette med preferanser er en artig greie.
Noen kan kalle det fordommer.
Mennesker ansetter mennesker og selv om ingen er like så er det ikke til å stikke under en stol at like barn leker best.
Noen av dere har sikkert vært borti profilanalyser og ulike «verktøy» i rekrutteringsprosesser som skal sikre at den som er best egnet skal komme best ut.
Noen er skeptiske til testverktøy og analyser mens andre syns det er spennende. Man bør være klar over at det er frivillig å gjennomføre dette og det skal gis nok informasjon om hva det går ut på – det som noen ser på som et resultat kan være med på å avdekke informasjon som ikke blir fanget opp i selve intervjuet.
På godt og vondt.
Vær klar over at du kan bli tatt ut av prosessen fordi testen ikke stemmer med idealbildet av den riktige kandidaten. Personlighet vil altid være gjenstand for ulike oppfatninger, og det er da man må være tydelig på hva som er relevant i sammenhengen og hva som ikke er det. Dere kan ende opp med å være uenige om hva som er viktig for å klare jobben – du kan ha rett selv om du ikke får tilbud.
Sånn er det bare.
Søk en annen jobb.

Noen sier at sånner verktøy skaper en rettferdig ansettelsesprosess.
Hvem som bestemmer hva som er rettferdig er det ingen som sier noe om.
Jeg tror ikke det finnes noe som heter rettferdighet.
Det finnes sikkert noen rødstrømpenisser som mener det, men antageligvis er dette de samme som tror på fred på jord og at alle skal være like og sånt fjas.
Ærlig talt – vi prater tross alt om mennesker.

Det er mandag og ikke så lenge til juleferie i den grad man kan snakke om det for dette året i og med at kalenderen ser ut som den gjør med julaften på en lørdag – dagens musikktips er COLDPLAY med «Christmas Lights»

Overkvalifisert i forhold til hva?

Leser en interessant men kort og i og for seg intetsigende tekst om at innvandrere er oftere overkvalifisert i jobben enn etniske norske arbeidstakere. Det brukes ord som «synes» og «tror» og dette er begreper som ofte går igjen når det skrives om dette temaet.

Teksten har rett i en ting, og det er poenget med at overkvalifisertstempelet henger sammen med formell kompetanse.
Ærlig talt, for en journalistikk.
Greit at det står i VG, men dog …

Ansettelse av riktig person henger ikke bare sammen med formell kompetanse.
Personlighet, kultur, holdninger og ikke minst språk er en minst like viktig faktorer for at en person skal oppfattes som riktig i et arbeidsforhold.
Og det har definitivt ingen ting med diskriminering å gjøre.
Ærlig talt!

Musikktips på en søndag er BRYAN FERRY med «Mamouna»