Desember 2012

Ord og setninger – jorda rundt på åtti sekunder

Jeg leser at Grete Faremo har tatt initiativ til en ny lov som skal forsøke å begrense menneskers kommentarer på nett. Hver gang jeg ser bilder av Grete Faremo så tenker jeg på en eller annen Caprino-figur. Ikke noe galt med Caprino, Caprino er dritbra, men Grete Faremo bør definitivt ikke ta det som noe kompliment.
Jeg syns ikke hun gjør så mye bra.
Når jeg tenker etter, så syns jeg ikke hun gjør noe som er bra i det hele tatt.
Nå har hun tatt initiativ til en ny lov som skal gjøre trusler på internett ulovlig, og da lurer jeg på hvordan folkene hennes har tenkt å gå fram for å forfølge dette, hvem som bestemmer hva som defineres som «trusler» og når disse triste menneskene som styrer dette landet har tenkt å slutte med å fortelle andre hva de skal tro på og hvordan de skal leve livene sine.
Grøss.
Landet vårt består snart bare av pyser.
Alt er jo så jævlig farlig.
Jeg skal ikke bruke plass på dette, og er selvfølgelig klar over at dette er et utspill som følger en eller annen islamfanatiker som har kommet med ord og setninger som ikke er bra men som ikke kan kategorieres som annet enn frustrert oppgulp. Teksten min har likevel en viss sammenheng – jeg tenker nemlig på utfordringene ved å begrense denne ytringsfriheten som faktisk er en av våre beste goder og som man ikke bør tukle så mye med. Da er det bedre å forsøke å legge litt mer trykk på disse ukjente faktorene som får mennesker til å legge bokstavene sine i ulike retninger.
Jeg tenkte å skrive noen ord om kommentarer og respons og statistikk. De som følger med på disse sidene vet at jeg ikke har for vane å svare på kommentarer da jeg ikke har noe ønske om å bruke sidene til et offentlig diskusjonsforum. Mennesker kan få lov til å skrive hva de vil, men mennesker som ikke tør å stå fram for meningene sine blir oppfattet som duster og duster har ingen plass i min verden. Jeg lar heller tekstene mine stå som en fordomsutfordrer eller refleksjonsprovokatør for «spesielt interesserte» – det vil si en begrenset mengde med lesere.
Når sidene linkes til VG og Nettavisen og en rekke andre steder, så fyker statistikken min i været, noe som har en tendens til å allokere enda flere linker og lesere siden mennesker har en tendens til å flytte på seg på samme måte som sauer og så kommer alle disse frustrerte fruene sjanglende ut av de rosa skyene sine, napper ting ut av sin sammenheng og begynner å spinne videre på egne avleggere.
Nesten på den samme måten som verden utenfor, den som de ikke skjønner.
Nesten.
Jeg er ikke så glad i statistikk, statistikk forkludrer enhver diskusjon, men greia er at jeg har fått en oversikt som viser bloggstatistikken min for året som snart er slutt.
Nå er ikke året slutt enda, men likevel.
Jeg er sikker på at jeg ville funnet disse tallene selv fra WordPress dersom jeg hadde vært spesielt interessert, men poenget er at denne informasjonen kommer fra et selskap som tydelig signaliserer at de ønsker samarbeid med spredere – nå ønsker de å sponse sidene mine og de har tydeligvis ikke fått med seg min holdning til sponsing.

JEG ER IKKE INTERESSERT I SPONSORER

Sponsorer begrenser uttrykk for egne meninger og jeg mener at det står ganske klart i noen av sidene på toppen i tillegg til at en del av innleggene mine manifesterer mitt hat mot sponsorblogger.
Legg merke til at jeg bruker begrepet «hat».
Kanskje du også la merke til at jeg bruker begrepet «manifestere».
Kanskje du syns det begynner å bli skummelt å lese videre …
Pysene kan klikke seg videre til andre sider mens dere andre kan lese at tallene fra denne statistikken inneholder en fane som heter «all time» hvor jeg har 155 084 views. Jeg vet ikke om det er mye, men det som jeg syns er litt morsomt er at utvekslingsstudenter, hjelpearbeidere og utflyttere er med på å distribuere disse internettsidene rundt i den store verden. Venners venner, LinkedIn-kontakter eller noe annet, jeg vet ikke hvem de er men antar at det må være noe sånt.
Burundi?
Ha, du må gjerne kontakte meg så skal du få bli gjesteblogger.
Jeg kan skjønne Oman, Singapore, Karachi og Bogota, men når det dukker opp lesere fra langt inn i jungelen så blir det plutselig litt interessant likevel. Jeg ser for meg en eller annen frustrert fyr som sitter i en basthytte og taster på kommentarfeltet til en ukjent blogger uten å vite hvordan tasteresultatet oppfattes gjennom et slitent modem som får skjermbildene til å lugge litt samtidig som han eller hun innerst inne vet at vi aldri i verden kommer til å ha noe med hverandre å gjøre.
Jeg bare må sende denne kommentaren, liksom …
En eller annen gjøk skriver noe som er utrolig kult eller utrolig teit og da må jeg bare kommentere.
Noe sånt.

Ord og setninger og begreper som kommer på trykk mister mimikk og fakter.
Det hjelper ikke med smilefjes og fjas.
Det blir nesten på samme måten som når slipset eller underbuksene er pakket inn i esker fordi noen har sagt at det er harde pakker som gjelder.
Virkeligheten kommer for en dag.
Sannheten svir.
Ord er ikke noe annet enn en samling med bokstaver – dersom man lager mange nok ord og setter dem sammen i riktig rekkefølge så kan man lage setninger og klarer man å lage mange nok av dem så blir det historier og budskap og det er da det begynner å bli morsomt.
Eller kjedelig.
Alt ettersom.
Noen av dere har kanskje fremdeles vonde minner om tekstanalyse fra barneskolen når en tvangsdressert lærerspire forsøkte å overbevise dere om at noen fylliker hadde andre meninger bak utgivelsene sine enn å tjene nok gryn til mer drikke og nye damer.
Til og med Bibelen er jo ikke noe annet enn en surrealistisk suppe av blod og gørr og orgier og faenskap.
Ærlig talt.
Mennesker må få lov til å skrive og lese hva de vil.
Mennesker må få lov til å gjøre sine egne refleksjoner.
Mennesker som serverer «trusler» er faktisk i mindretall, selv om det de skriver kan bli «stort» og «større enn dem selv» når det publiseres i det offentlige rom, men det beste er faktisk bare å ignorere dem.
Mennesker er mennesker.
Det vil alltid være en eller annen som det klikker for.
Alltid.
Grete Faremo bør stikke fingeren i jorda og droppe diktaturvisjoner og kommunismefakter – det er ikke alltid man kan komme seg unna med å nynne med på «Barn av Regnbuen» eller «Har en Drøm» …

Her er Bambi på isen …

Frynsegoder

Man kan lese en tekst i Aftenposten som handler om frynsegoder og hvordan enkelte bedrifter må bruke dette som et middel for å tiltrekke seg folk.
Eller direkte klipp fra teksten:
I bransjer med mangel på arbeidskraft kan gode frynsegoder lokke de beste hodene.

Jeg er ganske lei av at det brukes begrepet «best» i sånne tekster siden det ikke fremkommer noe om hva som skal være best i forhold til hva. Dersom det dukker opp mennesker hos meg med feil triggere så stiller de bakerst i køen og jeg er rimelig sikker på at til og med disse ikke ser på dette som «best» …
Teksten følger opp med en god kommentar fra Skattebetalerforeningen som kan fortelle at de får mange spørsmål fra arbeidsgivere om hvordan skatteregler funker når det kommer til frynsegoder. Når alt kommer til alt så burde den med andre ord blitt vinklet mot norske arbeidsgiveres inkompetanse og mangelfulle strategivalg i tillegg til de dårlige holdningene som mange norske arbeidstagere viser.

Jeg tror dette bunner i denne misunnelseskulturen som nordmenn etter hvert har blitt verdensmestere i, det er om å gjøre å ha noe som naboen eller vennene kan misunne oss og siden alle vet hva alle tjener så er det som om dette er noe som det kan være fint å komme trekkende med.
Du er ikke best.
Det står ganske mange folk i kø for å ta over jobben din.

Teksten nevner noe så patetisk som trening i arbeidstiden. Jeg tror dette er noe av det tåpeligste jeg vet om – når man jobber så skal man jobbe og dersom man ikke er opplagt til å gjøre det som står i stillingsinnstruksen får man finne på noe annet å gjøre.
Alternativt får man ha redusert stilling.
Arbeidsgivere som ikke klarer å tiltrekke seg dyktige folk får stikke fingeren i jorda.
Alternativt be om hjelp fra noen som vet hva dem driver med.
Personlig skule jeg gjerne sett en reversering av hele arbeidsmiljøloven som begrenser norske bedrifters bevegelser som en tvangstrøye – det er som om det er akseptert og godtatt at man kan kreve og kreve, og det er til og med greit at man kan rotte seg sammen og gjemme seg bak hverandre når man skal grine til seg noe mer. Husker en fyr som kom inn til meg og spurte om jeg hadde fem minutter og et ansiktsuttrykk som lignet på det som du ser hos små barn som har lagt prompepute på stolen din. Han lukket døra og fortalte at han hadde mottatt et tilbud fra et annet selskap og lurte på hva jeg hadde tenkt å gjøre.
– “Hva jeg har tenkt å gjøre?”
– “Ja, hva skal du gjøre med det?”
– “Det er da ikke jeg som har fått et tilbud …?”
Da ble han stille.
Jeg sa at når man har meldt seg på en prosess, så regner jeg med at det ligger noen tanker bak og at det er flere motiver som trigger enn bare et pressmiddel for å pushe lønnsgrensene.
Jeg sa at jeg ville anbefale han å si opp og akseptere tilbudet.
Det var det beste rådet jeg kunne gi.
Rett og slett fordi det var et spørsmål om visjon og verdier – noe som viser seg svært ofte å være utslagsgivende faktorer når man befinner seg i en rolle hvor jobbskifte står på dagsorden.
Erfaring fra arbeid med mennesker som er utbrente, viser en sammenheng med et brudd på sine personlige verdier i arbeidslivet – de legger det på hylla og styres av å tjene penger eller på en eller annen måte smigre seg inn hos andre, og ubevisst kan dette være den største frustrasjonen og det som tapper et menneske mest.
Hvis det bare er penger som styrer, bør du glemme å skifte jobb – det blir som regel helt feil …

Jeg treffer en del folk som ønsker karrieretips, går på selvrealiseringskurs og leser karrierebøker for å lære hvordan de bedre skal kunne gi potensiell ny arbeidsgiver best mulig inntrykk av dem selv. De ser på søknadsprosessen som en utsilingsprosess i beste realityserie-ånd og tenker ikke på hvordan de presenterer personligheten sin – de smører på og trekker fra og legger til der det passer … og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.
Kanskje de til og med får jobben og finner etter hvert ut at det blir helt feil …
Grøss.
De glemmer at poenget rett og slett ikke er å være best.
I hvert fall når man ikke vet hva det vil så å være best.
Løpe fortest.
Hoppe høyest.
Poenget er å være riktig, og da må man finne ut “riktig i forhold til hva”.

Jeg treffer mange spennende mennesker på jobbsøkerkurs – et spennende område som dessverre er forgiftet av sosialkuratorer og pedagoger som ikke har erfaring fra næringslivet og følgelig ikke vet hvilke faktorer som er viktige for å finne veien videre. Målinger og prosesser legitimerer en slags sykeliggjøring og umyndiggjøring av voksne mennesker – kombinert med en slags frykt for å stille større krav til de som sender folk på disse kursene.
Dessuten virker det som om de er mer opptatt av å tilfredsstille NAV enn å ha fokus på kursdeltagernes faktiske behov ved å rette fokus mot noe som kan få deltakere til å velge retning som bedre treffer mulighetene og forutsetningene.
Nok et eksempel på feilparkering i arbeidslivet.
Jeg finner det ofte … la meg bruke ordet “betenkelig” … at så mange mennesker viser skepsis mot de som ikke synger med på de samme kjedelige sangene.
Utrolig at så mange originaler slikker seg opp til å bli dårlige kopier.

Jeg skulle gjerne sett at flere mennesker rett og slett kunne ta rollen sin tilbake.
Da mener jeg den virkelige rollen.
Jeg kan av og til finne på å spørre en kandidat på den andre siden av bordet «hvem er du» og får svaret «siviløkonom» …
Skjønner du?

Spådommer om jordens undergang for dummies

For mange år siden var jeg på ferie i Mellom-Amerika og vandret mellom de fantastiske pyramidene til Maya-indianerne, og nå er det faktisk ikke så mange dager igjen på kalenderen deres – vi kommer snart til denne magiske datoen som er 21. desember 2012

Det er ganske mange kulturer og andre folkeslag som har spådommer som ligner den som Maya-indianerne så for seg, og nå skal snart denne «myten» bli bekreftet – enten på den ene eller den andre måten …
Noen tror den symboliserer jordens undergang.
Noen tror noe helt annet.
Det som er ganske sikkert er at det kommer til å skje en del ting denne dagen som ikke er så bra, ting som henger sammen med en eller annen overbevisning om et eller annet. Vi får helt sikkert se en del kollektive selvmord, ritualer og markeringer og ting som vi kanskje ikke helt klarer å forestille oss.
Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at jeg er litt fascinert av denne Mayakulturen og hvilke ferdigheter disse menneskene var i besittelse av.

Mayapyramide

Maya-indianerne hadde en meget avansert kalender som folk i den vestlige verden ikke skjønte noen ting av. De som bodde på vår side trodde fremdeles at jordkloden var flat, mens Maya-indianerne hadde tilgang på en astronomisk kunnskap som selv dagens vitenskapsmenn misunner dem i tillegg til denne kalenderen deres som har et tidsspenn på tusenvis av år men som likevel er like nøyaktig som vår egen.
Noen tror som nevnt at denne kalenderen spår jordas undergang.
Noen tror at det dreier seg om noe som kanskje ikke er like dramatisk, men noe som likevel vil påvirke menneskene.

Maya-indianerne hadde bedre kunnskap om ting som var utenfor deres egen sfære enn de fleste av menneskene som tusler rundt på kloden i dag, og de var kjent med magnetpolskifter som i bunn og grunn er hva dette handler om. Kalenderen deres forteller at jordens magnetfelt vil endres dramatisk 22. desember 2012. De hevdet dette ville føre til slutten for jordens sivilisasjoner slik vi kjenner den mens forskere sier at det ikke er helt enkelt å forutsi hva som vil skje hvis jorden skifter magnetpoler.
Det er avhengig av hvordan skiftet skjer.
Nordmannen Roger Aak har litt peiling på dette og han skriver følgende:

Jorda snurrer rundt sin akse som går gjennom de geografiske polene. Denne aksen slingrer frem og tilbake, noe som er årsak til årstidene. Ved et «vandrende» magnetpolskifte vil denne slingringen bli ekstremt forsterket. Jorda, som er deformert (flattrykt ved polene) på grunn av rotasjonen, vil plutselig begynne å deformeres etter et stadig skiftende mønster fordi rotasjonsaksen vil forflytte seg. Jordskorpa vil bryte opp på uttallige steder mens magma vil flomme ut gjennom bruddene. Jordskjelv vil gjennomryste hele jordoverflate i flere hundre år, alt mens jorda stabiliserer seg sakte men sikkert til sin opprinnelige tilstand. Sola vil gå opp og ned til ville tidspunkter, f.eks. opp midt på natta og ned midt på dagen. Elver vil to ganger i døgnet renne bakover og to ganger i døgnet renne forover. Slik kan det bli hvis mayaene får rett i at jordas magnetpoler bytter plass.

Mayakalenderen forutså et økende antall naturkatastrofer og antydet at det i år 3114 fKr skjedde en stor naturkatastrofe som markerte begynnelsen på en ny tidsepoke som stemmer ganske bra med hva dagens forskere beregner. Tidsspennet mellom 3114 fKr og året for endetiden, 2012, blir på 5126 år – dersom man går ytterligere 5000 år tilbake, finner man tidsperioden for den globale nedsmeltingen av iskappene som førte til stigende hav og økende regnskyll. På bakgrunn av dette ser det ut til at mayanes solsyklus på 5126 år stemmer bra med de historiske fakta omkring klodens klimaendringer gjennom århundrene. At vi nå opplever en temperaturøkning globalt skal visstnok være en logisk konsekvens av klodens «tilpasning» til solens endrede magnetfelt.

Maya-kalenderen

Jordkloden har opplevd et økende antall flommer, jordskjelv, vulkanutbrudd, tørkekatastrofer og ymse fenomener som tyder på at det forekommer endringer i jordens magnetfelt – tegn som Mayaindianerne inkluderer i sin kalender og som de kaller den femte sol.
De kaller den også Jaguarens tidsalder –
en periode som startet 11. august 3114 fKr og som slutter 21. desember 2012 når den legger seg ned for å dø …

Du får tolke det som du vil.
Jeg bare … god jul, liksom?

Nei, folkens – vi får finne fram danseskoa og ha det litt kult den siste tiden vi har igjen –
her har du EARTH WIND & FIRE med «Boogie Wonderland»

Gratulerer med dagen, UNICEF!

UNICEF er FN’s barnefond og ble opprettet 11. desember 1946 for å hjelpe barn i nød.
UNICEF ble tildelt Nobels fredspris i 1965.

Jeg gratulerer med dagen og sender samtidig varme tanker til de som er med på å støtte deres arbeid.
Kanskje du er en av dem.
Dersom du klikker her så kan du gi en fin gave.

Her vurderte jeg å legge inn bilder av barn som ikke har det så godt som deg, men jeg velger å sette inn en fin logo da jeg regner med at du klarer å finne fram til disse bildene selv.
Verden er full av dem og du trenger ikke lete lenge.

UNICEF

.