Januar 2013

Hva du snakker om i intervjuet

Når man leser sånne karrieresider på nettet, så er det stort sett intervjuet som får mest fokus.
Jeg lurer noen ganger på hvorfor.
Den største utfordringen i en jobbsøkerprosess ligger jo ikke her – den ligger i å finne fram til aktuelle åpninger, stillinger som er riktige for deg og som passer til historien din. Når du først har kommet til et intervju så er det for at de på den andre siden av bordet liker deg og det er jo et positivt utgangspunkt for en hyggelig prat.

Det florerer av tips for hva du skal spørre om på et intervju, og det meste av det jeg leser er stort sett pjatt og banaliteter. Hvis du ikke vet hva du skal snakke om i et intervju så har du ikke noe der å gjøre.
Noen vil sikkert hevde at det er en drøy påstand.
Kanskje fordi dette er «noen» som vil grue seg og være nervøse.
Glem det.
Nervøsitet er helt vanlig foran store presentasjoner og det gjør deg bare ekstra skjerpet.
Husk at dette er din fremtidige arbeidsplass.
Dette er mennesker som du skal bruke mesteparten av din våkne tilværelse sammen med.
Du er den beste til å vite hva du er god på og du vet jo allerede hva de på den andre siden av bordet ser etter.
Det er ikke vanskeligere enn som så …
De verste menneskene du kan møte i en jobbsøkerprosess er ferskingene i vikarbransjen som møter deg med sine kremgule personalmapper og tjue spørsmål. De kaller det strukturert intervju, men når alt kommer til alt så er de mest opptatt av å komme seg gjennom spørsmålene sine og få svarene dine notert inn i mappen uten tanke på dialog.

Du skal møte opp med noen forhåndsdefinerte punkter, tidligere beskrevet som K R P M.
– Kompetanse
– Resultater
– Personlighet
– Motivasjon
Dette skal du snakke om.
Dersom de på den andre siden av bordet ikke sporer inn på noe som kan styrke ditt kandidatur, sannsynligvis fordi de ikke vet bedre, så er det din oppgave å ta styringen og presentere din fortreffelighet for den aktuelle rollen.
Scenen er din.
Snakk.

Det finnes «eksperter» som ber deg fokusere på stillingens innhold og oppgaver og at det er dette du skal spørre om.
Jeg er uenig.
Hvis du har gått inn i en jobbsøkerprosess uten å være kjent med dette, så har du gått feil …

Her har du TALKING HEADS med «Once in a Liftetime»

Det er så helsikes mange sjefer!

Dagens tekst skal gi kred til konsernsjef Finn Haugan i Sparebank1 Midt-Norge, jeg linker mot en tekst i E24 hvor han mener at det norske næringslivet er for topptungt, nå har han tatt grep i eget reir og redusert antall ledere fra 116 til 48.
– «Sjefer skaper ikke resultater», spissformulerte han under en næringskonferanse i forrige uke.
– «… og det er så helsikes mange sjefer».

Han tar et oppgjør med denne historiske sannheten som også står mitt eget hjerte nært, nemlig påstanden om at den eneste muligheten til å gjøre karriere er at man på død og liv må bli sjef. Teksten trekker også fram en professor på BI som har resonert seg fram til at omtrent hver sjuende yrkesaktive nordmann har en sjefsstilling.
Det er jo for jævlig.
Det er ikke han som sier det.
Det er min kommentar.
Det finnes en del mennesker som hevder at ledere skaper resultater.
Det er feil.
Arbeidslivet er stappfull av «ledere» som fokuserer på helt andre ting enn å la flinke folk få lov til å gjøre jobben sin, den jobben som de er glad i og kvalifisert for og som fører til at de skaper resulter.
Finn Haugan, mine damer og herrer:
– «Det har gått inflasjon i sjefstitler i norsk næringsliv generelt, det er nok en velstandsvorte …»

Det finnes forskningsstudier som viser at lederegenskaper er genetisk basert, og dette bekrefter at man ikke nødvendigvis blir en leder av å lese en bok og få et eller annet papir for å tilbringe tid i et svett klasserom.
Ledelse er veldig mye annet enn resultater og oppgaveløsing.
Ledelse er omtanke, støtte og anerkjennelse av sine medarbeidere.

En undersøkelse fra analyseselskapet Ipsos viste at 6 av 10 studenter så seg selv i en eller annen lederrolle etter studiene. Den samme undersøkelsen viste at de samme studentene (les: fremtidige ledere …) hadde kredittkortgjeld på gjennomsnittlig tolv tusen kroner og 1 av 3 kjøpte ofte ting som de egentlig ikke hadde råd til. Hver femte broiler hadde mottatt purring på ubetalte regninger og halvparten visste ikke hva en betalingsanmerkning betydde …

Jeg syns rett og slett at vi burde begrense all denne «lederutdanningen» og heller forme mennesker i samsvar med hva arbeidslivet virkelig har behov for.

Når en blind leder en blind, faller begge i grøften
– arabisk ordtak

Stupid is as stupid does

Denne teksten skal gi kred til justisminister Grete Faremo (AP) for at hun endelig har skjønt at det kan være lurt å løsne litt på nisselua. Hun er i ferd med å ta en initiativ til at straffeloven bør endres slik at nåløyet for å bli erklært utilregnelig blir mindre, det skal bli vanskeligere å diagnostisere seg bort fra lovbrudd og vi som følger med i timen kan sette en ny grønn hake på manifestet til Anders Behring Breivik. Grete Faremo begrunner forslaget med at dagens lovbestemmelser om utilregnelighet virker støtende mot den alminnelige rettsfølelsen som følge av den sterke tilknytningen mellom psykiatri og psykosebegrepet i straffeloven. Dette «utilregnelig i gjerningsøyeblikket» er antageligvis et av de mest patetiske uttrykkene jeg vet om.

Stupid is as stupid does
– Forrest Gump

Det norske rettsvesenet er bare en parodi, så det kan jo være at dette er noe partipolitisk oppgulp sånn på kanten av regjeringsperioden hennes.

Jeg leser ofte om lovbrytere som blir tatt på fersk gjerning, bevisene er krystallklare men samtidig kan man lese at de som åpenbart har gjort noe galt nekter å forklare seg.
Eh, noen ganger er jeg litt usikker på hva som skal forklares …
Det finnes absolutt ingenting som forsvarer overgrep, blind vold, drap og lignende faenskap – en vanskelig barndom eller traumer eller noe annet er fullstendig irrelevant for meg og noe som ikke forsvarer at man ødelegger andres liv og verdier.

For mange år siden havnet jeg i en litt kjip situasjon. Jeg hadde noen naboer som pleide å lage en del lyd i senga, litt småkjipt å høre på – en slags blanding av at man føler at man går glipp av noe siden man ikke ser noe men hører noe som det ikke er meningen at man skal høre. Jeg bodde i en gammel bygård hvor det var utrolig lytt mellom veggene og de hadde en utrolig dårlig knulleseng.
Smellknirk.
Smellknirk.
Dempet jamring pleide raskt å gå over til klynkende stønn og korte hvin, senga knirket og sengestammen dyttet mot veggen, ikke hardt, men nok til at det ble lyd. Det var som om jeg kunne se dem for meg gjennom veggen, hvordan hun krøllet seg i vellyst når han pumpet henne full på den andre siden av murveggen. Jeg var rimelig sikker på at jeg kunne høre når det gikk for han, han hadde et sånn skikkelig pornostønn som det ikke var mulig å ta feil av og etterpå pleide det å komme en slags lav latter og skritt over gulvet og lyden av noen som trakk ned i do.
Deretter ble det stille.
Jeg tenkte at de lå og røyka.
Dette kjipe som jeg refererer til skjedde en kveld hvor det tok litt av, jeg hørte at det smalt ting i veggene og skrikene var alt annet enn vellyst. Intelligente lesere tenker kanskje SM og bondage, jeg var kanskje inne på tanken på at de hadde foretatt en slags oppgradering men valgte likevel å ta en kikk ut i oppgangen og det var da jeg så at døra var sparket inn og det var slåssing i gangen, han spilte med ryggen mot veggen og laget var i mindretall.
Tre mot en.
Jeg tok med meg det nærmeste jeg fant – brannslukningsapparatet – vi reduserte til 3-3 og seiret på overtid.
De hadde ikke rukket å gjøre henne noe.
Da politiet kom etter en halvtimes tid fikk jeg spørsmål om det virkelig hadde vært nødvendig å bruke så mye kraft med brannslukningsapparatet og jeg husker at jeg svarte «ja».
Det var første gang det sto om meg i avisen.
Jeg fikk ikke navnet mitt på trykk, jeg skal ikke skryte på meg det, men historien var klar.
De fikk som fortjent.

Dersom man har gjort noe som de fleste oppfatter som urett så skal man straffes for hva man har gjort.

Rekruttering til risikoland

Ukeavisen Ledelse følger opp terrorsaken i Algerie med en tekst om hodejegere som tror på god rekruttering til risikoland. Jeg blir litt overrasket over en uttalelse fra en rekrutteringsfyr med fokus på olje/gass og som høyst sannsynlig leverer kandidatlister til de aktuelle selskapene – han tror folk vil skygge unna oppdrag i risikoland men at vi glemmer fort.

Jeg ser en gjentagelse i mange episoder hvor det skjer ting som oppfattes som utenfor A4, og det er dette som har med manglende nyansering å gjøre. Det er klart at det er farlig å etablere virksomhet i et krigsherjet land og da bør det ikke være vanskelig å skjønne at man må fokusere på å finne mennesker som har en naturlig trigger i å søke på en jobb hvor man kan være med på å gjøre en forskjell. Eller er det virkelig sånn – som flere og flere etter hvert får øynene opp for – at nordmenn er en gjeng med pyser som bare vil smatte på kremen.

Jeg treffer kandidater som sier at de ikke vil jobbe her eller der for her eller der er det sånn eller sånn.
Ærlig talt.
Det er ikke bare i politikken vi trekker nisselua så langt ned som det er mulig å trekke den.
Arbeidslivet er ikke noe bedre.
Nevnte tekst har en også uttalelse fra en annen rekrutteringsfyr som trekker fram de viktigste årsakene til at jobber i risikoland er attraktive, og det er at man kan tjene jævlig mye penger. Han sier for øvrig ikke «jævlig», det er min kunstneriske frihet for å underbygge min forakt for mennesker som går inn i viktige roller med feil triggere.

Den eneste spiselige uttalelsen kommer til sist hvor en fyr nevner at en slik hendelse minner folk på alvoret.
Jeg sier at den som er med på leken får smake steken.